Å klage

[Jente0709]

Hvem er det som egentlig bestemmer hvem som har rett til å klage og på hva?
(Les gjerne "klage"

Ser på mange forum, Facebook og diverse sider at mange skriver til andre at "du må ikke klage, for den/de har det mye verre". Men det er jo alltids noen som har det verre.

F.eks på en gruppe på Facebook var det ei som "klaga" over at babyen på 6 måneder aldri sov og gråt hele tiden, hvor neste svarer at hun har ingen rett til å klage og at hun skal være glad babyen gråter, for hennes unge hadde død i magen. Og hun skulle med glede vært våken resten av livet uten å si ett ord, bare babyen hennes hadde vært i livet. Så kommer det fra den tredje dama at ingen av de hadde rett til å klage, for de hadde i alle fall fått opplevd å være gravide.

Eller ser her inne at man må ikke "klage" på skole, barnehage, mat, klær osv, for man må tenke på de som verken har tilgang på det ene eller det andre.

 

[Kveikur]

Det er lov å klage selv om man ikke har det værst. Men det er selvsagt lurt å tenke seg om dersom en prater med en person en vet har gått gjennom noe fælt. Men det går det jo ikke alltid an å vite på Facebook.

 

[Fruktplukker]

Ja, det er sånne ting jeg syns selv er rart. Alle mennesker har rett til å klage, det er en del av det å være menneske. Det finnes alltid noen som har det verre enn en selv, men det betyr ikke at man skal la være å klage av den grunn. De som har det verre får det hverken bedre eller verre av at andre ikke klager.

 

[Lutzern]

Hvem er det som egentlig bestemmer hvem som har rett til å klage og på hva?
(Les gjerne "klage"

Ser på mange forum, Facebook og diverse sider at mange skriver til andre at "du må ikke klage, for den/de har det mye verre". Men det er jo alltids noen som har det verre.

F.eks på en gruppe på Facebook var det ei som "klaga" over at babyen på 6 måneder aldri sov og gråt hele tiden, hvor neste svarer at hun har ingen rett til å klage og at hun skal være glad babyen gråter, for hennes unge hadde død i magen. Og hun skulle med glede vært våken resten av livet uten å si ett ord, bare babyen hennes hadde vært i livet. Så kommer det fra den tredje dama at ingen av de hadde rett til å klage, for de hadde i alle fall fått opplevd å være gravide.

Eller ser her inne at man må ikke "klage" på skole, barnehage, mat, klær osv, for man må tenke på de som verken har tilgang på det ene eller det andre.

Jeg har lagt merke til at ufrivillig barnløse har mange uskrevne regler om hva som er lov/ikke lov å si eller føle...

 

[Boblefrua]

Der vil alltid være noen som har det verre.

På det ene terminforumet jeg en gang var skulle vi alle være så lykkelige og heldige. Vi måtte hele tiden tenke på hun ene som hadde mistet.
Etter å ha ligget på sykehuset i 11 døgn med alvorlig hyperemesis, og da en på 3 år hjemme som ikke vil besøke mammaen sin på sykehuset, da følte jeg at jeg hadde en forbannelse over meg.

 

[Orly]

Akkurat dette irriterer meg faktisk litt. (Se, jeg klager! )
Vil ALLTID være noen som har det verre. Men å klage er en del av å være menneske. Hadde vi ikke vært i stand til å føle misnøye og klage, så er det ikke sikkert vi noensinne hadde flyttet ut av hulene våre, og inn i gode varme hus feks.
Jeg blir veldig hormonell hvis jeg feks klager på at jeg er sulten, og får som svar at de i afrika har sikkert ikke spist på flere dager. Det er jo riktig det, og ja, det er mer synd på dem... men det er ikke det det var snakk om. vi har følelser vi og, selv om vi i bunn og grunn har det veldig bra.

 

[Krösa Maja]

Jeg har lagt merke til at ufrivillig barnløse har mange uskrevne regler om hva som er lov/ikke lov å si eller føle...

Det har jeg lagt merke til også..
Man skal ikke klage for man er jo så heldig å kunne bli gravid.
Jeg følte meg ikke spesielt heldig der jeg lå med veneflon i flere dager for å stoppe kvalmen og få i meg veske.
Man må få lov til å klage selv om andre kanskje har det verre!

 

[Plomme]

Det handler vel om tid og sted akkurat som alt annet. Og mengde. Man bør vel ikke skryte og snakke for mye om hvor fantastisk det er å være foreldre foran ufrivillig barnløse heller kanskje...?

 

[:)Solsikke:)]

Enig at det må være lov å klage selv om du ikke har det verst... Alle i Norge er født med sølvskje i munnen barnløs eller ei... Også tenker jeg de som ikke takler klaging må ikke oppsøke slike sosiale medier

 

[Lenore0315]

Jeg er enig og uenig. Mange klager veldig mye, men en skal absolutt få lov å klage- fordi det er din smerte du kjenner på. Og den kan være vondt for deg.
Samtidig så har jeg selv vært i situasjonen der "hva faen klager du etter" når sønnen min lå dødssyk på sykehuset. Da måtte jeg slette alle folk som klaget over småting.
Så jeg er veldig ambivalent der. Alt til sin tid. Men viktig problemstilling du tar opp altså. Alt er relativt tenker jeg.

 

[winterberry]

Man skal vel ikke sammenligne sin egen smerte med andres. Og den går begge veier.
Er uansett greit å ta hensyn, både sånn at man ikke klager over flis i fingeren til en uten hånd, men også at den på motsatt side forstår at andre må få gi uttrykk for det de føler.

 

[Lillafrosk]

Det skal være lov å klage over fæle ting.. Så lenge man selv føler det er fælt.. Vil alltid være noen som har det verre uansett.. Skal vi alle bare sitte der og være fornøyde eller likegyldige til alt, fordi det finnes noen i verre situasjoner? Skal vi godta ALT på grunn av det? Det synes jeg blir feil.

Men altså.. Tid og sted og, som andre sier... Å legge ut om gravidplagene til ei som nettopp har fått beskjed om at hun aldri kan få barn blir f.eks drøyt..

 

[Veslejenta88]

Alle skal da kunne klage og skrive ned/ si sine klager. Det hjelper faktisk for personen det gjelder. Men blir man irritert over at det ikke er noe å klage på i forhold til seg selv så burde man holde kjeft. Jeg er ikke altid like enig i andre sine klager osv men jeg forteller dem det ikke. Det er reelt for dem og andre kan synes at dine klager er tåpelige.

Men man burde se ann hvem man klager til som Lillafrosk skriver. Jeg er gravid med nr 2. Vi og ett vennepar begynte prøving på nr 1 samtidig. De har enda ikke blitt gravide. Jeg har ikke klagd ett sekund på noe som helst til dem. Kunne klage litt under graviditeten med nr 1 men kunne aldri forestille meg de problemene dem kom til å få.

 

[Jente0709]

Men altså det gjelder ikke bare barnløshet og sånn, men om noen "klager" på at de har vondt i hodet eller er forkjøla, så får de beskjed om at de ikke har noe å klage på, for det er tross alt ikke dødelig kreft de har.

Eller om man har brukket foten, så får man høre at man må tenke på de som har må amputere osv.

Som sagt det er alltid noen som har det verre, men alle må få lov til å klage uansett. Det er jo ingen som kan bestemme om det man føler er fælt eller ikke. Eller om det er vondt eller ei.

 

[Plomme]

Noen ganger graver man seg ned i sine egne større eller mindre problemer. Da kan det hjelpe å få dagene til å gå lettere ved å sette ting i perspektiv. Feks når jeg føler livet går fra meg fordi jeg ikke kan gjøre ting helt som jeg vil når jeg er gravid, tenker jeg på andre som går gjennom det samme og at jeg virkelig ikke synes deres liv går fra dem. Andre ganger er det best å bare få litt sympati "huff stakkars deg" rekker lang vei.

Det er lov å klage, og det er lov å svare på de som klager.

 

[Jente0709]

Noen ganger graver man seg ned i sine egne større eller mindre problemer. Da kan det hjelpe å få dagene til å gå lettere ved å sette ting i perspektiv. Feks når jeg føler livet går fra meg fordi jeg ikke kan gjøre ting helt som jeg vil når jeg er gravid, tenker jeg på andre som går gjennom det samme og at jeg virkelig ikke synes deres liv går fra dem. Andre ganger er det best å bare få litt sympati "huff stakkars deg" rekker lang vei.

Det er lov å klage, og det er lov å svare på de som klager.

Men om man har lov å svare de som klager, så vil det jo nesten også si at man ikke godtar at de klager. Så da bør man egentlig aldri si noe med mindre man har det verst, men den dagen man har det verst er man jo stort sett dø

 

[Prox]

Det er som flere skriver, finnes alltid noen som har det verre - men min verst er jo min verst

Man legger ut det man vil, men må regne med svar som er medfølende og konstruktive tilbakemeldinger.

Tenker at en regel alle bør leve etter er at man ikke trenger si/skrive noe så lenge det ikke er positivt ! (For de som svarer på andres innlegg, altså)

 

[Jente0709]

Det er som flere skriver, finnes alltid noen som har det verre - men min verst er jo min verst

Man legger ut det man vil, men må regne med svar som er medfølende og konstruktive tilbakemeldinger.

Tenker at en regel alle bør leve etter er at man ikke trenger si/skrive noe så lenge det ikke er positivt ! (For de som svarer på andres innlegg, altså)

Ja, det samme tenker jeg. Om noen har migrene eller helt jævlig hodepine, så føles jo det skrekkelig ille ut for de, der og da. Og det hjelper i alle fall ikke at noen svarer "slutt og klag, tenk på de som har kreft i hodet". Men selvsagt så burde man jo ikke bruke pc og mobil om man har migrene/hodepine, og skulle helst ikke skrevet på Face eller forum i det hele tatt. MEN det er jo en annen sak

 

[Kengu]

Må vel kunne gå an å se an hva man klager på og hvem man klager til.
Noen klager alltid og har ddt alltid mye verre enn alle andre. Det er slitsomt.

 

[Oh Dear]

Jeg blir litt kvalm av slike kommentarer. Man må jammen få klage/fortelle om/fortvile seg litt over det som plager en. Klart at det å miste er barn er det verste som kan skje, men å ikke få sove og i tillegg ha gråt rundt seg i ett er neimen ikke bare bare det heller. Om folk er så bitre så kan de heller klage sin nød igjen blant andre likesinnede (forum, sorggrupper osv), og så skal jeg passe meg for å ikke klage for mye over mine svangerskapsproblemer foran de som jeg vet sliter med å bli gravide. Kan være lurt å velge rett publikum når man skal klage, men jøye meg altså.