RedElf
Elsker forumet
I det siste har det dukket opp noen hundetråder her inne og jeg blir i grunn litt overrasket når jeg ser hva slags argumenter det brukes for at hunden ikke skal gjøre ditt og datt.
Jeg har forståelse for de som ikke vil ha hund i sofa og seng, men argumentene for det forstår jeg desverre ikke helt. Det skrives at man ikke vil det fordi det er skittent og uhygenisk. Da tenker jeg for meg selv at det er kanskje på tide å vaske hunden sin.....
Argumenter som at den røyter, er for stor, at den holder deg våken om natta .... Det er jeg helt med på.
Jeg har forståelse for de som er varsomme i forhold til barn og hund, men at barnet ikke skal ha kontakt med hunden overhode fordi den kan bite.... Merker at jeg sliter med å forstå det. Vil det bety at mange har utrygge hunder eller er det mange hundeiere uten tillitt til egen hund?
Selvfølgelig skal man ha et godt øye med i spillet når barn og hund omgås, men samtidig må barn og hund få rom go tid til å knytte bånd. Om man velger å ha seg en familiehund må jo dette være en del av hensikten.
Jeg har også forståelse for de som misliker at hunden slikker på barnet. Hvertfall inne i munnen og sånt, men at hunden slikker er jo et tegn på at hunden har respekt. En hund som slikker deg i munnviken sier: Jeg liker deg! Er det slik at vi skal forstå barna våre ihjel, men ikke tillate hunden å snakke sitt eget språk.
For barn er slikking fra hund et kjærtegn som settes stor pris på og fra hundens side en flott gest ovenfor et menneske det virkelig liker.
Om man syntes dette er så grisete bær man kanskje investere i noen Dentasticks og ta en tur til tannlegen med hunden fra ny til ne???
Mange som skaffer seg hund, men ikke alle som tenker over disse tingene. Det handler ikke bare om å ha råd til mat og turer til dyrlegen, men også om at man bør ha en forståelse om at hunden trenger en plass i hjemmet. Velger man å ha en familiehund vil det jo være unaturlig å stenge den ute fra familieaktiviteter. Har man en jakthund ville det var rart å ikke ta den med på jakt.
Blir litt forfjamset jeg og tenker at det finnes mange misforståtte hunder der ute.
Jeg har forståelse for de som ikke vil ha hund i sofa og seng, men argumentene for det forstår jeg desverre ikke helt. Det skrives at man ikke vil det fordi det er skittent og uhygenisk. Da tenker jeg for meg selv at det er kanskje på tide å vaske hunden sin.....
Argumenter som at den røyter, er for stor, at den holder deg våken om natta .... Det er jeg helt med på.
Jeg har forståelse for de som er varsomme i forhold til barn og hund, men at barnet ikke skal ha kontakt med hunden overhode fordi den kan bite.... Merker at jeg sliter med å forstå det. Vil det bety at mange har utrygge hunder eller er det mange hundeiere uten tillitt til egen hund?
Selvfølgelig skal man ha et godt øye med i spillet når barn og hund omgås, men samtidig må barn og hund få rom go tid til å knytte bånd. Om man velger å ha seg en familiehund må jo dette være en del av hensikten.
Jeg har også forståelse for de som misliker at hunden slikker på barnet. Hvertfall inne i munnen og sånt, men at hunden slikker er jo et tegn på at hunden har respekt. En hund som slikker deg i munnviken sier: Jeg liker deg! Er det slik at vi skal forstå barna våre ihjel, men ikke tillate hunden å snakke sitt eget språk.
For barn er slikking fra hund et kjærtegn som settes stor pris på og fra hundens side en flott gest ovenfor et menneske det virkelig liker.
Om man syntes dette er så grisete bær man kanskje investere i noen Dentasticks og ta en tur til tannlegen med hunden fra ny til ne???
Mange som skaffer seg hund, men ikke alle som tenker over disse tingene. Det handler ikke bare om å ha råd til mat og turer til dyrlegen, men også om at man bør ha en forståelse om at hunden trenger en plass i hjemmet. Velger man å ha en familiehund vil det jo være unaturlig å stenge den ute fra familieaktiviteter. Har man en jakthund ville det var rart å ikke ta den med på jakt.
Blir litt forfjamset jeg og tenker at det finnes mange misforståtte hunder der ute.
