Hanne Irene
Andre møte med forumet
De siste dagene har vært tøffe for meg. Å ikke vite hva som feiler meg
begynner å tære veldig på humøret mitt, og jeg fungerer generelt veldig
dårlig i hverdagen på grunn av sykdommen min. Jeg synes det er vanskelig
å leve opp til forventningene det innebærer å være mamma, og skulle
egentlig likt om alle forventninger ikke var tilstede. Hvis jeg klarer å
ta med meg Milla på butikken en dag, rydde rommet til en av barna, dra i
banken eller lage middag er dette en stor utfordring for meg, og jeg er
overlykkelig hvis jeg klarer å gjennomføre det. Mange trekker da på
skuldrene og sier "jeg skjønner ikke at det kan være så vanskelig" og
det er tøft for meg å høre. Hadde jeg hatt en diagnose ville det vært
enklere å vise til denne, og forklare at egentlig kan det ikke forventes
mer av meg enn at jeg ligger på sofaen hele dagen, men det vil jeg
ikke. Jeg vil leve livet jeg er så heldig å ha og kose meg med familien
min. Det er det viktigste for meg.