Må bare ha en liten utblåsning her. Føler meg utakknemlig når jeg sier det, men å gå gravid er virkelig ikke like "fint" som folk sier. Alle sier at jeg må nyte tiden og at jeg og kjæresten må utnytte den siste alenetiden, men dette går ikke ann å nyte. Kvalme, bekkenløsning/bekkenlåsning, hetetokter, tissing 100 ganger om dagen, halsbrann og generelt trøtt, tung og sliten. Jeg er så utrolig klar for å få ut lillemor, og ber om at de siste 8 ukene går fort. Klarer ikke se for meg at jeg vil utsette meg selv for dette igjen, og da har jeg ikke født en gang :-/ .. Noen andre som føler det samme?
Å gå gravid
- Trådstarter Ab95
- Opprettet
Skjønner hva du mener
Har hatt bekkenløsning og bekkenlåsning siden jeg testet positivt nærmest, slitt med kvalme, verdens rekord tissig, dårlig søvn og lite sosialt liv....
Har vært mye hjemme alene, lite tid til å være kjærester på grunn av vondter og vært sliten.
Har aldri opplevd den gravid gløden og det fantastiske ved å være gravid.
Men jeg for min del gjør dette igjen!
Vi vil veldig gjerne ha to barn, og veien til hun lille i magen har vært veldig lang og tung.
Jeg gjør det gjerne igjen, den tunge tiden før og enda en graviditet, selv om det har vært mye tunge dager og uker her også
Nå er ikke nødvendigvis hver graviditet lik, men føler meg bedre rustet nå til å gå enda en gang enn denne gangen her hvor alt har vært nytt og skummelt.
tolilla
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Himmelbarn
Høsthjerter 2017
Oktoberlykke 2019
Juliknøttene 2022
Her kan jeg dessverre si at jeg kjenner meg igjen.
For min del har hittil hele svangerskapet vært kvalme og oppkast hver morgen. Store deler av tiden har blitt brukt, føler jeg, til å planlegge måltider for å holde kvalmen i sjakk. Det har gjort at jeg føler jeg kanskje har brukt litt tid på å prøve å glede mega over barnet i magen.
Nå gleder jeg meg mer og mer - formen er bittelitt bedre etter at jeg fikk resept på medisin fra lege mandag denne uken. Litt mindre kvalm og du verden så deilig det er! Mindre svimmel også, så har ikke behov for å holde meg fast i alt mulig.
Vi gleder oss veldig til å bli tre, og nyter tiden sammen bare vi to, så mye vi klarer i alle fall.
Det hjalp å få alle tingene vi skulle få arve i hus da har det blitt litt mer reelt for min del, som egentlig ikke helt klarer å.se at det kommer et barn om ca 9 uker.
Vi har inkludert lillemann mye mer I dagligtale nå, og er veldig bevisste på det, og det hjelper!
Selv om de såkalte milde midten aldri dukket opp hos meg utenom litt mindre trøtt, så er jeg ganske klar for å bli ferdig med svangerskapet. Gleder meg til å bli mamma!
For min del har hittil hele svangerskapet vært kvalme og oppkast hver morgen. Store deler av tiden har blitt brukt, føler jeg, til å planlegge måltider for å holde kvalmen i sjakk. Det har gjort at jeg føler jeg kanskje har brukt litt tid på å prøve å glede mega over barnet i magen.
Nå gleder jeg meg mer og mer - formen er bittelitt bedre etter at jeg fikk resept på medisin fra lege mandag denne uken. Litt mindre kvalm og du verden så deilig det er! Mindre svimmel også, så har ikke behov for å holde meg fast i alt mulig.
Vi gleder oss veldig til å bli tre, og nyter tiden sammen bare vi to, så mye vi klarer i alle fall.
Det hjalp å få alle tingene vi skulle få arve i hus da har det blitt litt mer reelt for min del, som egentlig ikke helt klarer å.se at det kommer et barn om ca 9 uker.
Vi har inkludert lillemann mye mer I dagligtale nå, og er veldig bevisste på det, og det hjelper!
Selv om de såkalte milde midten aldri dukket opp hos meg utenom litt mindre trøtt, så er jeg ganske klar for å bli ferdig med svangerskapet. Gleder meg til å bli mamma!
Jeg er (dessverre) heller ikke en av dem som elsker å være gravid. Jeg elsker at de sparker i magen og jeg kjenner liv, men med det her som tredje svangerskap og oppkast og kvalme i alle tre hele veien, gleder jeg meg til at hun kommer ut og jeg kan føle meg "normal" igjen. Likevel er det veldig rart å tenke på at det er siste svangerskap, men samtidig også ekstreeemt deilig at man ikke skal sitte over doskåla hver eneste dag..
Mitt første svangerskap var som sendt fra helvette, denne gangen så føler jeg meg 100 ganger bedre men har fortsatt veldig mange plager og jeg lurer stadig på hvorfor jeg utsetter meg selv for dette igjen [emoji848] å være gravid er ingen dans på roser!
Jeg må si jeg liker det! Eneste bivirkningene jeg har er større mage og spark i magen. Har ikke spydd en dag og bekkenet er som før. Jeg liker hvordan magen vokser, jeg føler meg fin 
og formen er akkurat som før. Jeg tror jeg trives bedre som gravid enn som ikke gravid 
Så det kan jo hende at ditt neste svangerskap blir som mitt! det vet man jo aldri!
og formen er akkurat som før. Jeg tror jeg trives bedre som gravid enn som ikke gravid Så det kan jo hende at ditt neste svangerskap blir som mitt!
det vet man jo aldri!
Dette er 3. svangerskapet og så absolutt siste. Det er noe helt spesielt med å bære fram et lite barn, men 3 ganger får holde... sender stafettpinnen videre til noen uvitende kjærestepar 
moahaha 
moahaha Det er godt å høre at jeg ikke er alene om det. Vet jo egentlig at det er verdt det til slutt, men er ikke alltid like lett å se når kroppen er så sliten. [emoji4] Gleder meg uansett noe helt vanvittig til lille kommer.
Heldige dere som ikke har plager og nyter graviditeten [emoji1] krysser fingrene for at vi andre får det litt lettere neste gang!
Heldige dere som ikke har plager og nyter graviditeten [emoji1] krysser fingrene for at vi andre får det litt lettere neste gang!
Har følt det sånn hele veien jeg. Har ikke så mye plager som deg, men pokker'n det er tungt, tungvint, lei do flying, kløing og at jeg bare føler meg svær og vaggende og ikke flott. Og man er ikke uthvilt, søvn er oppskryt til tider.
Føler at når folk glor, så funderer de om jeg er gravid eller bare feit. Har sett blikket på noen mannfolk, som holder på å miste øya. Blikket sier liksom, jøss... den var ikke liten...
Men... vi har vel lov til å klage?
Et svangerskap er oppskrytt!! Er noe veldig spesielt ved det selvfølgelig, men er ikke noen dans på røde roser. Noen har mere plager enn andre. Jeg er en av de heldige. Har egentlig ikke så store plager kun hormoner, treg mage, tørst, litt kvalme i begynnelsen, hadde lavt blodtrykk og dårlig matlyst. Er egentlig i tipp topp form nå men blir fort utslitt så er bare å ta det mero. Har en fantastisk kjæreste som stiller opp på alle måter. Til og med massasje omtrent hver dag(skryyyyt[emoji12])
Men jeg skjønner folk som ikke synes noe om å gå gravid. Er mye forandringer som skjer! 9mnd er jo lenge.
Men jeg skjønner folk som ikke synes noe om å gå gravid. Er mye forandringer som skjer! 9mnd er jo lenge.
Timian
Elsker forumet
Sist jeg gikk gravid var det etter 4 år med prøving, hormonkurer, fortvilelse og spontanaborter. Jeg ble sykmeldt halvveis i svangerskapet fordi kroppen min ikke taklet presset, jeg fikk høyt blodtrykk og etter hvert sannsynligvis begynnende morkakesvikt, og ungen vokste ikke som han skulle. Var inne til kontroll sikkert ukentlig pga. lite liv og stort vekstavvik. Hele den graviditeten framstår som et stort svart hull nå. Jeg greide ikke å nyte, var bare redd. Tenkte at dette skulle jeg aldri gjøre igjen.
Denne gangen ble jeg spontant gravid, magen vokser, ungen vokser og er kjempeaktiv og jeg er frisk nok til å være ute blant folk. Koser meg med fine mammaklær, beundrer magen i speilet og føler meg rett og slett som en fruktbarhetsgudinne
Fruktbarhetsgudinne med uren hud, konstant søvnmangel, vondt i ryggen, hemorroider, vonde kynnere, tusen ting på jobb som skulle vært gjort og rotete hus, riktignok, men jeg ante virkelig ikke at det å gå gravid kunne være så fint! Kommer til å savne den digre magen der jeg kan se lille nurket turne rundt når jeg ligger på rygg, alle de ekstra små smilene man får fra folk man møter, og rett og slett bare følelsen av å dyrke fram et nytt liv.
Samme person her altså, bare to helt vidt forskjellige graviditeter.
Denne gangen ble jeg spontant gravid, magen vokser, ungen vokser og er kjempeaktiv og jeg er frisk nok til å være ute blant folk. Koser meg med fine mammaklær, beundrer magen i speilet og føler meg rett og slett som en fruktbarhetsgudinne
Fruktbarhetsgudinne med uren hud, konstant søvnmangel, vondt i ryggen, hemorroider, vonde kynnere, tusen ting på jobb som skulle vært gjort og rotete hus, riktignok, men jeg ante virkelig ikke at det å gå gravid kunne være så fint! Kommer til å savne den digre magen der jeg kan se lille nurket turne rundt når jeg ligger på rygg, alle de ekstra små smilene man får fra folk man møter, og rett og slett bare følelsen av å dyrke fram et nytt liv.
Samme person her altså, bare to helt vidt forskjellige graviditeter.
Synest dette svangerskapet har vert et helvete frå slutten av første trimester. Ønsker nesten at noe skal skje slik at jeg må føde før tida, skjønner ikke hvordan jeg skal holde ut i 2,5 måned til der ting bare blir tyngre.
Jeg gjør det nok igjen, men mye skal bli annerledes til den tid.
Jeg gjør det nok igjen, men mye skal bli annerledes til den tid.
... må ikke glemme intimbarbering og legger 
Aner ikke hvordan det ser ut "down under" 
Aner ikke hvordan det ser ut "down under" 
Snart 3 barnsmamma
Flørter med forumet
I starten er det en enorm glede! YES endelig positiv test, etter utallige graviditetstester, eggløsningstester, snakk om at en aldri blir gravid og drømmen å gå gravid, og bli mamma... Gleden er stoooor <3 Så begynner kvalmen snikende, hormonene kommer for fullt, kviseutbrudd, ingenting er som før da det gjelder luktesansen. Alt lukter annerledes, og svimmelheten kommer og går... Sykemelding fra jobb pga kaster opp daglig, og ensomheten tar overhånd og mannen / samboeren kan man ønske dit pepperen gror iblant.... Alt er gæli, uansett hva han gjør stakkars... Bare han puster om natta, eller snur seg litt for mye er det gæli! For når vi endelig har sovnet etter utallige liggestillinger og hivd innpå halsbranntabletter , da må vi opp å tisse... Og samma runden igjen med liggestillinger, klikke på sambo/mannen og sånn går det flere ganger om natta! Fir ikke å nevne bekken, hofter, LEGGER og hjertebank..... MEN detta er kun snakk om 9 mnd Et kvarter av livet vårt, så vi må stå på jenter, ta en dag om gangen og telle ned til termin... For fy søren for en gave vi får til slutt. Det er verdt alt av plager i 9 mnd og vi gjør det igjen og igjen <3
Et kvarter av livet vårt, så vi må stå på jenter, ta en dag om gangen og telle ned til termin... For fy søren for en gave vi får til slutt. Det er verdt alt av plager i 9 mnd og vi gjør det igjen og igjen <3
Jeg også ❤vi er heldige som føler det slik.
Haha, det er sant da... må ikke glemme intimbarbering og legger
Er helt ok å gå gravid, men litt lei av å føle meg som 'grønnsak' når jeg kjenner at jeg MÅ ta det med ro hvis ikke skjer det og det og det. Kan ikke bøye meg for mye, da kødder bekkenet. Kan ikke gjøre for mye, da får jeg migrene osv. Blir lei av alle begrensningene og av å føle meg som byrde :S Kjenner at jeg egentlig har lyst på et barn til men vet ikke om jeg tør siden jeg har vært sykmeldt prosentvis siden mars, og 100% siden mai..[emoji30]