Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
En fødsel kan ikke detaljplanlegges, en vet ikke hvordan ting faktisk kommer til å bli, hverken som førstegangs, andregangs eller tredjegangsfødende.. Tross for dette tror jeg innstilling/ forberedelser har endel å si..
Derfor, har noen noen gode tips for positive mentale forberedelser som kan være inspirerende?
Jeg har tatt meg selv i å si og tenke til lillegutt i magen "dette skal vi klare sammen gutten min, vi hjelper hverandre, mamma er klar til å hjelpe til" (i forhold til fødselen).
Vet ikke hvordan jeg skal forbedre meg til noe jeg aldri har gjort, så tenker som så at ut ska ho åkke som, den ene eller andre veien. Å så vet jeg jo at jeg kommer til å være i gode hender som har gjort dette mange ganger før.
Å så tenker jeg at det har blitt født barn siden tidenes morgen så dette skal jeg å greie
Jeg hadde store planer for fødselen sist, og ingenting ble som jeg hadde sett for meg Så denne gangen er jeg mer åpen. Sist var jeg litt redd for smertene jeg fikk, men denne gangen tenker jeg at jo vondere jo bedre, for det betyr framgang i fødselen. Også tenker jeg en setning: "Når det er på det verste og jeg tror jeg skal dø, da er det nesten over"
Fokusere på den befriende følelsen når babyen er ute og den store tunge magen borte. Syns den er ubeskrivelig god og jeg gleder meg utrolig til det.
Jeg også tenker som Wenchus at jo vondere jo bedre og mer effektivt. Holde ut til 10 cm er målet. Etter det er det bare å presse på. Jeg ønsker smerten velkommen for å bli normal i kroppen igjen.
Musikk er mental hjelp her! Har laga meg spilleliste med musikk som gjør meg avslappa, fokusert og glad. Har pakka ned en bærbar liten høytaller ellers forbereder jeg meg på at jeg skal jobbe med kroppen og ikke spenne meg eller motarbeide riene
Så fine tips! Alle inspirerende å lese! Alt i alt bør en vel lage sine egne mentale forberedelser og fokusere på det..
Før storesøster kom gikk vi til en jordmor som så fint sa: "gled dere til fødselen, det blir en morsom dag! Og husk, det er vel så mange pauser som rier". Syntes det var veldig fint sagt og gjorde at vi slappet av og koste oss og lo faktisk ganske mye underveis
Utover det vil jeg tenke på at kroppen skal få gjøre jobben sin, og at jeg har lyst til å få ut "den der" babyen! Hihi
Sist var jeg forberedt på en hard og vanskelig fødsel også fikk jeg bare bli positivt overasket om det gikk bedre enn forventet (og det gjorde det). Er så utrolig gla for at jeg forberedte meg på det verste! Jeg hadde full kontroll der jeg lå og sto og visste hele tiden hva som skjedde og jeg verken stresset eller noe, bare tok det rolig og tenkte at dette er barnemat mot hva som kommer men ble egentlig aldri så ille xP Dette funket ihvertfall utrolig bra for meg
Så denne gangen er jeg mer åpen. Sist var jeg litt redd for smertene jeg fikk, men denne gangen tenker jeg at jo vondere jo bedre, for det betyr framgang i fødselen. Også tenker jeg en setning: "Når det er på det verste og jeg tror jeg skal dø, da er det nesten over" 
Jeg ønsker smerten velkommen for å bli normal i kroppen igjen.
