Å flytte, regler og slikt

oek

oek

Flørter med forumet
Ja, nå ser det ikke ut til at det blir så lett å finne leilighet i denne byen, slik jeg hadde håpet, og det ser dårlig ut i nabobyen. Har nylig skrevet en avtale på at jeg skal ha trollungen fast og at han skal være hos pappaen sin annenhver helg, men nå har jo jeg fått det for meg at jeg vil flytte et stykke. Ikke på andre sida landet-langt, men i nabofylket. Det er mye billig og mye sentralt, men hvor langt kan jeg egentlig flytte? Vi har felles foreldreansvar, noe jeg angrer på at jeg sa meg enig i, nå. Noen som kan hjelpe? Jeg er desperat etter leilighet og vil veldig gjerne flytte til nabofylket!
 
Mener å huske at du skal informere han 6 uker før flyttingen finner sted.
Nabofylke er ikke så langt og det lar seg vel å fortsette med samvær annenhver helg?
 

oslojente1980 skrev:
Mener å huske at du skal informere han 6 uker før flyttingen finner sted.
Nabofylke er ikke så langt og det lar seg vel å fortsette med samvær annenhver helg?

Ja, det er jo ikke så fryktelig langt, men han klager jo på dette med kjøring og slikt. Det blir for langt for ham, men i teorien er det faktisk ikke så langt. Bare han som ikke vil kjøre mer enn absolutt nødvendig. 
 
Korleis kan du vere så egoistisk å tenkja på å flytta barnet vekk frå far. Eg håper for all del at han går til rettssak om du flytter.

At det er dyrt å bu gjelder for alle som bur i "storbyen".  Sidan du har mesteparten av omsorga så har du haugevis med stønader og skattelette som burde gi deg og barnet ein 50kvm leilegheit med to soverom i ein "storby"
 

pappapappa5 skrev:
Korleis kan du vere så egoistisk å tenkja på å flytta barnet vekk frå far. Eg håper for all del at han går til rettssak om du flytter.

At det er dyrt å bu gjelder for alle som bur i "storbyen".  Sidan du har mesteparten av omsorga så har du haugevis med stønader og skattelette som burde gi deg og barnet ein 50kvm leilegheit med to soverom i ein "storby"

Litt overdrevent å påstå at man får haugevis med støtte. Den støtten er kun i en begrenset tidsperiode! Og med mindre man har veldig lyst å flytte mer enn nødvendig, så er det ikke sikkert man har råd til å sitte med samme leiligheten den dagen man ikke lengre får "haugevis" med stønader og skatteletter.
Skattelettene utgjør faktisk ikke så mye de heller. Men det er klart, alle monner drar. Men rik, det blir man på ingen måte.
En 50 kvm leilighet er jammen meg ikke stort det heller! Og ikke er det svinbillig med leilighet. Finner du en i rett pris, kan du nesten garantere at de ikke ønsker små barn i hus.
 

pappapappa5 skrev:
Korleis kan du vere så egoistisk å tenkja på å flytta barnet vekk frå far. Eg håper for all del at han går til rettssak om du flytter.

Her valgte barnemor å flytte med jenta vår. Jeg har vært i kontakt med mange advokater, både i min by og mors nye by, men det er ingen som vil ta saken til retten siden mor etter loven kan gjøre dette.

Det de ber meg om er å samarbeide med mor for å få i stand en ny samværsavtale. Jeg kan også flytte etter. Holder på å søke på jobber nærmere mor.
 
Du må gå til rettssak for å få hovudomsorgen for å stoppe flytting. Du kan ikkje bare stoppa flytting og forsetja med samvær annakvar helg. Å flytte med barnet er noko retten ser svært alvorleg på, tru meg eg har nettopp vore igjennom dette. Det er ikkje positivt å flytte vekk frå far og bytte barnehage.
 

pappapappa5 skrev:
Du må gå til rettssak for å få hovudomsorgen for å stoppe flytting. Du kan ikkje bare stoppa flytting og forsetja med samvær annakvar helg. Å flytte med barnet er noko retten ser svært alvorleg på, tru meg eg har nettopp vore igjennom dette. Det er ikkje positivt å flytte vekk frå far og bytte barnehage.

Jeg spurte om det og, men siden barnet har bodd med mor siden samlivsbruddet vil ikke en dommer dømme hovedomsorgen til far pga flytting.

Er du ferdig i retten nå? Hva ble utfallet?
 
Det er svært så merkeleg, det verste som kan skje med barnet er at det mister kontakt med sin far. Det er faktisk så ille at det kan øydeleggja barnet for resten av livet. Dette er ein dommar klar over og vil uansett dømma ein ordning som ivaretar barnets kontakt på best mogleg måte. Har du ikkje fått deltatt litt i omsorga til ditt barn sånn at det kjenner deg?

Eg fekk hovudomsorgen, for å si det ganske enkelt. Å ikkje vise samarbeidsvilje straffer seg.
 
Pappapappa5, jeg må få lov til å si at jeg synes du er ganske "brutal" i utsagna dine. DU sier at barnefaren MÅ gå rettens vei for å få hovedansvaret for barnet fordi mor faktisk MÅ flytte for å få tak over hodet og ha litt å leve for og mat på bordet? 

Ut ifra sånn jeg leser det oek har skrevet, virker det som om hun har prøvd etter beste evne å finne noe i samme by, og nabobyen. At hun nå rett og slett ikke har så mye valg. Hun skriver til og med at hun hadde håper å finne et sted å bo i samme kommune. Det virker heller ikke som om hun ikke er sammarbeidsvillig. Du mener virkelig at barnefaren, som evt. vil bo i nærmeste nabofylket, og faktisk selv IKKE gidder/orker kjøring, skal gå rettens vei for omsorgen?? 

Ordningen med hver annen helg vil sikkert bli overholdt uansett. Da spiller det vel egentlig ingen rolle hvor mor/far bor? Barnefaren har jo i dette tilfellet deltatt i, og signer på denne avtalen, og hvis dette blir den beste løsningen økonomisk for mor.. . hvorfor skal retten blandes inn i dette? Som nevnt over, er det faktisk ikke en hel masse en faktisk får i stønader. Og det meste av hva man får, forsvinner jo etter 3 år.

Det er da fler som ikke kan bli boende i samme by resten av livet av forskjellige grunner selvom de har felles barn, og i de fleste tilfeller går det helt smertefritt! 
Jeg har selv flydd t/r vestlandet-østlandet siden jeg var 4,5 år, og digga det å fy f.eks!! :)
Ville selvfølgelig vært mye vanskeligere om de hadde 40/60 eller 50/50 deling, og en av foreldrene flyttet.

Jeg forstår at du kanskje er i en sår situasjon selv, men ingen situasjoner er like, og tror du ikke du er litt vel "hard" her..? 


 
Ja eg er brutal i ordbruken min. Det er fordi det kjem fram så mykje drit på dette forumet som fokuserer på mors beste istadenfor barnets beste.

Grunnen til at eg er tøff mot oek er på grunn av dette -> Vi har felles foreldreansvar, noe jeg angrer på at jeg sa meg enig i

Eg tipper oek har utbetalt over 18000kr netto i månaden og då bør ho greie å bu greit i ein storby.
 
oek, du kan trygt flytte hvor du vil i landet så lenge du gir den andre foreldre 6 ukers varsel.
Jeg antar at du vil gjøre ditt for at barnet skal ha samvær med faren sin og ikke vil prøve å sabotere det.

Ang foreldreansvaret, bra du gikk med på det. Det skal ufattelig masse til for at biologisk foreldre ikke får foreldreansvaret.

Ikke hør på pappappa5. Det er bare skremselspropaganda fra en bitter kar. Jeg finner det også merkverdig at hans barn (datter) har blitt 6 mnd eldre på 4 mnd...
Jeg tror det er ett troll vi har med å gjøre her.
 

pappapappa5 skrev:
Ja eg er brutal i ordbruken min. Det er fordi det kjem fram så mykje drit på dette forumet som fokuserer på mors beste istadenfor barnets beste.

Grunnen til at eg er tøff mot oek er på grunn av dette -> Vi har felles foreldreansvar, noe jeg angrer på at jeg sa meg enig i

Eg tipper oek har utbetalt over 18000kr netto i månaden og då bør ho greie å bu greit i ein storby.

Jeg har ikke utbetalt mer enn et par tusenlapper i mnd som da er fra den bittelille arbeidsstillinga jeg har, siden jeg ikke får flyttet fra eksen enda. Nav betaler ikke ut noe så lenge vi fortsatt deler adresse. Grunnen til at jeg angrer på at jeg sa meg uenig i felles foreldreansvar, er fordi eksen min ikke vil at jeg skal flytte noe annet sted enn innenfor denne kommunen, i verste fall nabokommunen. Jeg har allerede vært på uttallige visninger, vist meg fra min beste side og alt som hører til, men de velger allikevel studentene fremfor noen andre.

Så når jeg tittet over i nabofylket, viser det seg at prisene er langt lavere enn her i forhold til både størrelse og beliggenhet, men dette sier eksen min seg brått uenig i. Han prøver å nekte meg, fordi det vil bli for langt å kjøre for han (halvtime-tre kvarter en vei) Og når det kommer til barnets beste, så er faktisk det beste bare å få funnet seg en leilighet, så han slipper å høre noe mer krangling fra foreldrene sine. Det setter virkelig en knute i magen å vite at han hører oss.

Vi har delt omsorgen opp i annenhver helg, og jeg har INGEN planer om å ta ungen fra faren sin. Det er tross alt min sønns rettighet å se faren sin, og ingen ting jeg gjør eller sier, kan komme i veien for dette. Men ansvaret er jo fortsatt delt, og dermed har jo eksen noe å si når jeg skal flytte. Han gjør det klinkende klart at jeg ikke kan bo med han, og han har prøvd å kaste meg ut, selv om dette er imot loven. Jeg har pratet med advokat ang. utkastelse, og jeg har større rett på denne leiligheten enn det eksen min har, selv om den står i hans navn. Men jeg vil ikke bo her, det er dårlig bussforbindelser og langt å gå til byen, for ikke snakke om de bratte bakkene om vinteren.

Så, om du fortsatt ser en grunn til å pisse på meg, så let me know.
 
Eg skjønnar framleis ikkje problemstillinga med å flytte. Økonomisk så hjelper NAV deg i massevis. Å flytte ein halvtime, tre kvarter lengre vekk er ikkje bra. Barnet vil at dykk som foreldre bur maksimalt gåavstand i frå kvarandre.

Og det handlar framleis om din situasjon og ikkje ditt barn. Legg til rette for at barnet får svært god kontakt med far ellers så vil barnet oppleve ikkje bare kranglar mellom to foreldre, men to familiar(og eg skal love deg at det er iallefall heilt jævligt).

Om pengar til depositum og sånt er eit problem så få deg eit kredittkort, det er jo bare å betale tilbake når NAV gir deg pengane.
Ikkje flytt!
 
d e nokk isje alltid så enkelt som du framstille d t pappapappa5 ;) d komme ann på kver enkelt sin situasjon, d ska gå begge veier og d e isje alltid mor sitt problem når far isje kan sammarbeide, og så lenge mor har hovedomsorgen så velgu mor d som e best for ungen/ungene sine om de har sammvær me far eller isje ;)
 
Den som har hovedomsorgen har retten til å bestemme hvor i landet barnet skal bo, hvilken skole/bhg etc. Du har 6 uker meldeplikt til far, slik at samværsavtale kan reforhandles. Om far ikke ønsker dette, kan han stevne deg for tingretten, det som da kan skje er at man får selv velge om man vil flytte tilbake til der man bodde, eller far får hovedomsorgen.

Ang stønader, så varer ikke det evig.. Det er heller ikke alle som kan motta det, eneste jeg får er dobbel bt.. 
 
Jeg synes du bør gjøre det som er best for deg og barnet. Om det er å flytte til nabokommunen så gjør du det!! Det virker som om du flytter nettopp for å finne et sted å bo, ikke bare for å være vanskelig for pappaen.

Det har jo ikke noe å si på samværet når det er så kort avstand og spesielt siden han har samvær annenhver helg tenker jeg. Hadde det var 50/50, så hadde det jo vært vanskelig å fortsette samværet.

Jeg har hovedomsorgen for jenta vår på snart 5 år. Flyttet til Halden for å studere etter bruddet fra Oslo. Pappaen mente at jeg MÅTTE flytte tilbake til Oslo etter endt studie, men jeg gjorde det fordi jeg har familie og venner i Oslo. Født og oppvokst i Oslo.
Han mente at jeg skulle flytte til hans bydel, fordi det er ENKLERE for han. Men jeg ønsket ikke å bo i sentrum med et barn, så jeg flyttet til Oslo øst. Tar vel han 15 min å kjøre sånn ca. Han har lappen, mens jeg har ikke. Har samvær annenhver helg og har hatt det siden bruddet. Har tilbudt han mer samvær, fordi barnet ønsker dette. Men han ønsker ikke, fordi det er KØ!!
 

pappapappa5 skrev:
Eg skjønnar framleis ikkje problemstillinga med å flytte. Økonomisk så hjelper NAV deg i massevis. Å flytte ein halvtime, tre kvarter lengre vekk er ikkje bra. Barnet vil at dykk som foreldre bur maksimalt gåavstand i frå kvarandre.

Og det handlar framleis om din situasjon og ikkje ditt barn. Legg til rette for at barnet får svært god kontakt med far ellers så vil barnet oppleve ikkje bare kranglar mellom to foreldre, men to familiar(og eg skal love deg at det er iallefall heilt jævligt).

Om pengar til depositum og sånt er eit problem så få deg eit kredittkort, det er jo bare å betale tilbake når NAV gir deg pengane.
Ikkje flytt!

For det første, hvis jeg skal bo i gåavstand til eksen min, så må jeg nesten be DEG om å finne en leilighet til meg. Det er INGEN leiligheter i denne kommunen som er nært nok, rimelig nok eller stort nok. Jeg kan ikke bo i en leilighet på 35kvm til 7000 i mnd i sjette etasje når jeg har en sønn. Ja, det var jo å sette det veldig på spissen, men du fatter poenget. Jeg har ikke lappen, så jeg får ikke kjørt noe sted, dermed er det uaktuelt å bo landlig. Bussen i området jeg bor i nå, går en gang i timen frem til klokken tre, så det lar seg ikke gjøre når det er såpass langt til helsestasjon, nav, barnehage osv. Dessuten er bussen dyr. 

Og uansett hvordan økonomien er, så kan ikke jeg skaffe et kredittkort. Jeg har problemer med å styre meg når det kommer til penger som jeg tror jeg har. Dermed går de pengene jeg får til faste utgifter som strøm, leie, mat osv, mens med et kredittkort ville jeg sløst bort mer enn jeg noen gang har råd til å betale til bake. Jeg vet det det høres dumt ut, men det er et virkelig problem som jeg sliter med. 

Så når leieavtalene er bedre i nabofylket og muligheten for i det hele tatt få seg leilighet er større, så flytter jeg selvfølgelig dit. Tre kvarter er ikke langt unna, og sønnen min kommer fortsatt til å ha god kontakt med faren sin. 
 
Det er INGEN som mister hovedomsorgen for barnet sitt ved kun å flytte på seg...

HI:du må faktisk gjøre det som er best for deg og barnet. Flytter du, plikter du å legge tilrette for samvær. Du må også regne en merkostad i forhold til dette. Slik som regelen er nå, skal barnefar ha skriftlig beskjed 6 uker før flytting. Det er også lurt å bestille en time på familievernkontoret og bli enige om en ny samværsavtale. Alle praktiske ting som hente/bringe og fordeling av kostnader bør inn.

Velger du å flytte, så er det faktisk fint lite BF kan gjøre med den saken
 

Greven av gral skrev:
Det er INGEN som mister hovedomsorgen for barnet sitt ved kun å flytte på seg...

HI:du må faktisk gjøre det som er best for deg og barnet. Flytter du, plikter du å legge tilrette for samvær. Du må også regne en merkostad i forhold til dette. Slik som regelen er nå, skal barnefar ha skriftlig beskjed 6 uker før flytting. Det er også lurt å bestille en time på familievernkontoret og bli enige om en ny samværsavtale. Alle praktiske ting som hente/bringe og fordeling av kostnader bør inn.

Velger du å flytte, så er det faktisk fint lite BF kan gjøre med den saken

Har lurt på dette. Om det er tilfelle at om mor flytter til en annen by at det skal vere grunn nok til at omsorgen overføres til far?? I alle fall om mor går på mekling og PRØVER å samarbeide hele veien. DET Å FLYTTE ER IKKE DET SAMME SOM Å NEKTE SAMVÆR !!! 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp