Å få planlagt keisersnitt!

[2barnsmor2B]

Hei

Jeg er 26 uker på vei med nr 2 og har blitt henvist til samtale for å få planlagt keisersnitt. I går fikk jeg brev om time allerede neste uke og nå føler jeg meg plutselig veldig uforberedt!
Jeg er fortsatt ikke i tvil om hva jeg vil, men er det noen som har noen gode tips og råd til meg om hvordan forberede seg, hva jeg bør si for å få det igjennom osv? Det handler om å få pks uten, det helsevesenet kaller "god medisinsk grunn".
Jeg er veldig opplest om tema, så trenger ikke læring, bare gode tips til selve samtalen. Hadde pks med første pga seteleie, så vet hva det innebærer å ha keisersnitt osv.

Så tips å råd som er gode å ha med seg på samtalen er jeg ute etter!

Lurer også på om det er noen som er eller har vært i samme situasjon og som har hatt eller skal ha slik samtale på Drammen Sykehus? Erfaringer?

 

[Moderator Marte]

Nokon som har nokon gode tips å dele?

 

[Nanakorobi Yaoki]

Vær rolig, virk sikker på valget ditt. Si at det er din kropp og dette er viktig for deg

 

[2barnsmor2B]

Vær rolig, virk sikker på valget ditt. Si at det er din kropp og dette er viktig for deg

Er så overbevist om at jeg kommer til å sitte å tute.... He he bortsett fra det så er jeg ganske rolig av meg som person, men ikke så god til å snakke for meg i pressa situasjoner!

 

[Nanakorobi Yaoki]

Er så overbevist om at jeg kommer til å sitte å tute.... He he bortsett fra det så er jeg ganske rolig av meg som person, men ikke så god til å snakke for meg i pressa situasjoner!

Skjønner deg godt
Jeg hadde en traumatisk første fødsel og var overbevist om at om jeg skulle ha et barn til skulle jeg ha keisersnitt. Jeg fikk dem til å garantere meg det

Men da jeg ble gravid mer enn to og et halvt år etterpå tenkte jeg mye på det, og gikk også til samtaler med verdens koseligste jordmor. Jeg bestemte meg for å føde «vanlig» en gang til og det ble en mye bedre opplevelse (det har man selvfølgelig ingen garanti for, men det blir ofte bedre andre gangen)

I ettertid er jeg veldig glad for at det ikke ble keisersnitt. Men ingen kunne overbevist meg om det, det måtte komme fra meg... Skriver ikke dette for å overbevise deg om noen ting her. Som jeg skrev synes jeg du skal stå på for å få det om det er det du ønsker

Og jeg hadde aldri valgt å føde «vanlig» den andre gangen om jeg hadde følt noe som helst press for det, mannen min sa til og med «er du HELT sikker på at du vil dette da?!», og der var det viktige for meg, at det var mitt valg og kun mitt!

På samme måte må du vite at dette er kun ditt valg. Det er din kropp. De kan anbefale deg og råde deg, men de kan ikke tvinge deg til noe du ikke selv vil

Det viktigste er at du er trygg!

Så pust ut, gå en fin tur et eller annet sted før samtalen, spis og drikk noe godt. Så står du støtt.

Øv deg foran speilet. Smil til deg selv og si «jeg vil ha keisersnitt».

Det er kun din avgjørelse!

 

[2barnsmor2B]

Skjønner deg godt
Jeg hadde en traumatisk første fødsel og var overbevist om at om jeg skulle ha et barn til skulle jeg ha keisersnitt. Jeg fikk dem til å garantere meg det

Men da jeg ble gravid mer enn to og et halvt år etterpå tenkte jeg mye på det, og gikk også til samtaler med verdens koseligste jordmor. Jeg bestemte meg for å føde «vanlig» en gang til og det ble en mye bedre opplevelse (det har man selvfølgelig ingen garanti for, men det blir ofte bedre andre gangen)

I ettertid er jeg veldig glad for at det ikke ble keisersnitt. Men ingen kunne overbevist meg om det, det måtte komme fra meg... Skriver ikke dette for å overbevise deg om noen ting her. Som jeg skrev synes jeg du skal stå på for å få det om det er det du ønsker

Og jeg hadde aldri valgt å føde «vanlig» den andre gangen om jeg hadde følt noe som helst press for det, mannen min sa til og med «er du HELT sikker på at du vil dette da?!», og der var det viktige for meg, at det var mitt valg og kun mitt!

På samme måte må du vite at dette er kun ditt valg. Det er din kropp. De kan anbefale deg og råde deg, men de kan ikke tvinge deg til noe du ikke selv vil

Det viktigste er at du er trygg!

Så pust ut, gå en fin tur et eller annet sted før samtalen, spis og drikk noe godt. Så står du støtt.

Øv deg foran speilet. Smil til deg selv og si «jeg vil ha keisersnitt».

Det er kun din avgjørelse!

Takk for gode råd! Jeg hadde keisersnitt med første også, for meg så handler det ikke om traumer eller dårlige opplevelser, men rett og slett fødselsangst! Jeg er 34 år, og i nesten 32 år var jeg bestemt på å ikke skulle ha barn, pga fødselsangst! Det har aldri føltes rett for meg. Forrige svangerskap var jeg ikke psykisk sterk nok til å få igjennom prosessen med å få igjennom ønske om pks, men desto nærmere termin jeg kom, desto mer angret jeg, og da jeg fikk vite at baby lå i seteleie og jeg kunne få pks var jeg helt i himmelen. Alt gikk helt fantastisk, og det var det eneste rette for meg, og for babyen min! Jeg gikk to dager i lykkerus fra jeg fikk vite om pks til det ble utført! Endelig kunne jeg glede meg til å skulle få hilse på babyen min!
Så etter det bestemte jeg meg for at det er eneste mulighet for at jeg skal kunne få en baby til, at jeg får pks, om jeg ikke får det, vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre!!!
Men jeg skal ta med meg rådene dine og ha de sterkt i bakhodet, og prøve å holde hodet kaldt

 

[Nanakorobi Yaoki]

Takk for gode råd! Jeg hadde keisersnitt med første også, for meg så handler det ikke om traumer eller dårlige opplevelser, men rett og slett fødselsangst! Jeg er 34 år, og i nesten 32 år var jeg bestemt på å ikke skulle ha barn, pga fødselsangst! Det har aldri føltes rett for meg. Forrige svangerskap var jeg ikke psykisk sterk nok til å få igjennom prosessen med å få igjennom ønske om pks, men desto nærmere termin jeg kom, desto mer angret jeg, og da jeg fikk vite at baby lå i seteleie og jeg kunne få pks var jeg helt i himmelen. Alt gikk helt fantastisk, og det var det eneste rette for meg, og for babyen min! Jeg gikk to dager i lykkerus fra jeg fikk vite om pks til det ble utført! Endelig kunne jeg glede meg til å skulle få hilse på babyen min!
Så etter det bestemte jeg meg for at det er eneste mulighet for at jeg skal kunne få en baby til, at jeg får pks, om jeg ikke får det, vet jeg virkelig ikke hva jeg skal gjøre!!!
Men jeg skal ta med meg rådene dine og ha de sterkt i bakhodet, og prøve å holde hodet kaldt

Klem til deg Det var fødselsangst jeg også hadde,skikkelig ille, jeg lå våken om nettene og gråt og kunne absolutt ikke se fødeavdelingen eller lignende men kroppen min overrasket meg og ordnet liksom bare alt selv! Det kurerte fødselsangsten og nå tenker jeg faktisk at jeg kan gå gjennom det en gang til.

Jeg synes det er viktig at man får bestemme selv, jeg tror faktisk flere hadde blitt avslappet på å prøve å føde «vanlig» om de visste at det var 100% opp til dem. Man skal ikke tvinges/presses til noe. Det sa den koselige jordmoren jeg gikk til samtaler med til meg også. Og det var nok avgjørende for at jeg overrasket meg selv og valgte å føde igjen. Jeg kunne ombestemme meg om jeg ville! Det var en trygghet

Ingen skal tvinges til noe

 

[Petronellus]

Hei

Jeg er 26 uker på vei med nr 2 og har blitt henvist til samtale for å få planlagt keisersnitt. I går fikk jeg brev om time allerede neste uke og nå føler jeg meg plutselig veldig uforberedt!
Jeg er fortsatt ikke i tvil om hva jeg vil, men er det noen som har noen gode tips og råd til meg om hvordan forberede seg, hva jeg bør si for å få det igjennom osv? Det handler om å få pks uten, det helsevesenet kaller "god medisinsk grunn".
Jeg er veldig opplest om tema, så trenger ikke læring, bare gode tips til selve samtalen. Hadde pks med første pga seteleie, så vet hva det innebærer å ha keisersnitt osv.

Så tips å råd som er gode å ha med seg på samtalen er jeg ute etter!

Lurer også på om det er noen som er eller har vært i samme situasjon og som har hatt eller skal ha slik samtale på Drammen Sykehus? Erfaringer?

Ville bare si lykke til med samtalen <3 håper det går som du ønsker. Mitt tips er å øve deg på hva du vil si, alternativt ha med en tale på et ark som du «leser» opp jeg vet litt hvordan det er, jeg hadde planlagt ks med første pga seteleie. Og var så lenge i tvil om hva jeg skulle gjøre andre gangen! Frem og tilbake hele svangerskapet.. igjen, lykke til!

 

[Sommersne]

Jeg hadde planlagt keisersnitt med første, og har fått det innvilget med nr to også. Mitt tips, hvis du synes det er vanskelig å få sagt det du vil si, er å skrive et brev og ta det med til timen. Det gjorde jeg, for jeg klarte ikke å snakke uten å begynne å gråte. Da så de jo også hvor mye det preget meg, i tillegg til at de fikk all infoen gjennom brevet. Jeg hadde også med meg mannen min, som fungerte som "oversetter" og kunne hjelpe meg med å få sagt ting underveis i samtalen.

Siden du har hatt planlagt keisersnitt tidligere så kan det være lettere å få gjennomslag denne gangen. Slik var det i alle fall for meg. Lykke til

 

[~Ønskebarn17&19]

Pust med magen og fortell om valget ditt. Om du begynner å gråte så er du sikkert ikke den første. Kanskje du kan ha med deg noen som kan støtte deg? Lykke til

 

[2barnsmor2B]

Jeg hadde planlagt keisersnitt med første, og har fått det innvilget med nr to også. Mitt tips, hvis du synes det er vanskelig å få sagt det du vil si, er å skrive et brev og ta det med til timen. Det gjorde jeg, for jeg klarte ikke å snakke uten å begynne å gråte. Da så de jo også hvor mye det preget meg, i tillegg til at de fikk all infoen gjennom brevet. Jeg hadde også med meg mannen min, som fungerte som "oversetter" og kunne hjelpe meg med å få sagt ting underveis i samtalen.

Siden du har hatt planlagt keisersnitt tidligere så kan det være lettere å få gjennomslag denne gangen. Slik var det i alle fall for meg. Lykke til

Mannen min skal være med, så har med meg støtte han er med på alt av kontroller o.l. og stiller alltid maks opp! Men å skrive et brev er kanskje ikke så dumt, jeg er som oftest flinkere til å formulere meg med ord på papir, enn å si de, så det skal jeg vurdere! Nå har jeg jo ikke fått anbefalt meg psykisk så mye som jeg ønsket da det går skjedd sååååå mye den siste uken som ikke burde skjedd akkurat nå. Mannen kræsjet bilen så bilen ble kondemnert så da var det å sette i gang forsikringssak og jakt etter ny bil! I dag skulle han hente ny bil mens jeg var på jobb, men da ble lillemor på 1,5 febersyk og må være hjemme fra bhg. Så her sitter jeg, med ei lita ei som krever masse oppmerksomhet, et huet som surrer rundt på om når vi får nytt bilsete som må byttes ut fordi det var med i kollisjonen og om hun er frisk i morgen til å få i bhg siden vi skal til samtalen på sykehuset i morgen kl 14. Alle rundt oss jobber fulle dager, så har ingen andre som kan ta henne så risikerer å måtte ta henne med på samtalen og da blir jeg hverfall distrahert! Uff nei! Sliter med å forberede meg psykisk da altså med så mye surr ved siden av! Men takk for alle gode råd! Tar de med meg og håper pks går i havn!

 

[2barnsmor2B]

Jeg fikk innvilget pks skrev et brev, så samtalene gikk bra, slapp å snakke og forklare så mye! Så nå skal jeg bare kose meg og slappe av resten av svangerskapet, og nyte det! Det blir siste svangerskap så det er godt å kunne få kose seg litt med det!