Haha, jeg er verdens minst ovetroiske og tror at om man får rett er det nettopp fordi man har 50% sannsynlighet for å få rett 
Og vi mennesker vil se mønsteret, så om vi gjetter riktig med to av tre barn vil vi fort finne en «grunn» til at vi ikke gjetta riktig med det tredje barnet («jeg holdt sikkert ringen over mage litt feil», osv. Eller at man ble påvirket av noen)
Svigermor var HELT sikker på at jeg skulle få gutt sist. Både hadde jeg alle de ytre kjennetegnene i følge henne (guttemage, kroppsfasong, fin hud, osv. osv.) i tillegg til at hun følte det veldig på seg
hun var så sikker at jeg som ikke tror på sånt begynte å tenke at jaja det er vel kanskje gutt da.
Hun var med oss på ultralyd og STOR var overraskelsen hennes da jordmor sa «og her er det ei lita prinsesse!»
Hahaha! Jeg har aldri følt noe som helst angående kjønn, hverken da eller nå. Jeg «føler på meg» at det er 50/50, og that’s it. Tror det er som med religion, spøkelser osv. Om man ikke tror på det så «ser»/føler man det heller ikke
Men man kan jo drømme for eksempel. Forrige svangerskap drømte jeg at det var jente en gang og gutt en annen gang. Jeg tror ikke drømmer betyr noe heller da, men om man tror det kan man jo legge noe i det. Jeg kunne for eksempel sagt at jeg var «sanndrømt» den gangen jeg drømte det var jente, og at den gangen jeg drømte at det var en gutt var det fordi jeg var påvirket av svigermor.
Det blir spennende å se hva det blir og jeg har null følelse
Og vi mennesker vil se mønsteret, så om vi gjetter riktig med to av tre barn vil vi fort finne en «grunn» til at vi ikke gjetta riktig med det tredje barnet («jeg holdt sikkert ringen over mage litt feil», osv. Eller at man ble påvirket av noen)
Svigermor var HELT sikker på at jeg skulle få gutt sist. Både hadde jeg alle de ytre kjennetegnene i følge henne (guttemage, kroppsfasong, fin hud, osv. osv.) i tillegg til at hun følte det veldig på seg
hun var så sikker at jeg som ikke tror på sånt begynte å tenke at jaja det er vel kanskje gutt da.Hun var med oss på ultralyd og STOR var overraskelsen hennes da jordmor sa «og her er det ei lita prinsesse!»
Hahaha! Jeg har aldri følt noe som helst angående kjønn, hverken da eller nå. Jeg «føler på meg» at det er 50/50, og that’s it. Tror det er som med religion, spøkelser osv. Om man ikke tror på det så «ser»/føler man det heller ikke
Men man kan jo drømme for eksempel. Forrige svangerskap drømte jeg at det var jente en gang og gutt en annen gang. Jeg tror ikke drømmer betyr noe heller da, men om man tror det kan man jo legge noe i det. Jeg kunne for eksempel sagt at jeg var «sanndrømt» den gangen jeg drømte det var jente, og at den gangen jeg drømte at det var en gutt var det fordi jeg var påvirket av svigermor.
Det blir spennende å se hva det blir og jeg har null følelse
