« ødelagt » babyen - problemer med soving

[Fortvilt mamma]

Hei dere.

Nå i skrivende stund, har jeg prøvd i x antall timer med legging av barnet vårt, endte nok engang med at hun sovnet OPPÅ meg, for så å gråte som en stukket gris når jeg skal legge henne i egen seng. Dette resulterer med samsoving IGJEN, hvor jeg da har brukt store deler av kvelden på legging, å ender opp med å må gå til sengs samtidig som lille IGJEN.
Dere skjønner, hun er 11 måneder gammel, og kryper med null form for risikokontroll, så er redd henne faller ut av sengen, om jeg velger å gå. Så, dere kan tenke dere hva det gjør med ett parforhold.. :'( misforstå meg rett, jeg elsker datteren min mer enn alt, og samsoving er min egen feil desverre, problemet er at det går som sagt utover både nattesøvn og parforhold.

Så, da er spørsmålet til dere .. noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Vi har faste rutiner ved grøt, kveldsstell, kos og melk på rommet før natten kommer, dette siden hun var 6 uker mer eller mindre.

dere skjønner.. jeg har ønska meg barn siden jeg var det selv, og etter mange mange år med venting og prøving fikk vi det endelig til. Å da har jeg vært så « dum » at jeg har bært, busset og lullet klumpen vår hele tiden, som da har resultert i ett barn som konstant skal bæres og bylles 24/7, og skal sove på mammaen sin. Det går greit nå, men hva med permisjon slutt?

Håper så mange som mulig kan bidra til å hjelpe til, eller bare komme med gode råd og støttende ord.

Hjertelig hilsen utslitt mor.

 

[Veslejenta88]

For å ikke lage en lang avhandling( som jeg nesten gjorde) så prøver jeg en kort en. Du har ikke ødelagt barnet. Noen trenger mer nærhet enn andre. Jeg har to barn og en av hver. Aldri gjort forskjell på dem. Dette går nok bra og en dag vil du savne det

 

[My heart]

Uff, høres både veldig koslignog slitsomt ut. Hva med pappan? Kan han legge? Da kjenner hun kanskje ikke lukten av deg? Hadde litt av det samme vi også med vårt barn, det gikk seg til etterhvert.
Kanskje du skulle ha prøvd "ferger metoden" ?
Ikke alle som takler de gråtetoktene det medfører. Jeg selv var veldig svak for det. Men gjorde det tilslutt.. det tok 2 kvelder, etter det fikk hele fam et nytt natteliv og samliv jeg og mannen

 

[Druesaft]

Hva med å starte med egen sprinkelseng ved siden av deres? (Vi gjorde dette, og flyttet så ut senga på eget rom (til storebror) ved barnehagestart, lille var da 1 år og 4 måneder) Da kan hun ikke falle ut heller. Sitt sammen med henne så hun vet at hun ikke er alene, og stå i det. Tilby vann. Ikke ta henne opp. Jeg vet akkurat hva dere sliter med. Har vært gjennom det samme to ganger. Å venne av samsoving gjør vondt for alle involvert, og blir nok mange tårer på mammaen også, siden det er vanskelig. Men du er ikke slem. Hvis hun vet at det ikke er mulig å skrike seg til å samsove, så vil hun etter hvert gi seg. Det tar noen dager, og de første er verst. Men du må tenke på hva som i det lange løp er best for familien, babyen inkludert. Tror det er viktigere at foreldrene har det bra sammen, og får nok søvn, enn at hun ikke lærer seg å sovne i egen seng. Det viktigste er å være konsekvent. Dette må på plass før du skal ut i jobb, for prosessen med å få henne avvent blir tøff, og hun vil nok holde på en god stund. Hun vil gråte, men dere vet at hun er mett, ren, tørr og klar for å sove. Gi masse kos før legging. Helsesøster fortalte oss at det å prate og synge ikke er en god ide. Bare vær til stede, slik at hun er trygg. Hun vil bli lei seg og frustrert. Men det er fordi det blir en overgang, og det er alltid vanskelig for barn. Lykke til!!!!!

 

[Pink]

Syns verken du har vært dum eller ødelagt noe ved å gi barnet den nærheten og kosen som det ønsker, heller tvert imot. Du høres ut som en kjempeflink og kjærlig mor. Ellers må jeg bare si at jeg føler veldig med deg, det ER slitsomt og utmattende med små som ikke vil sove uten deg!
Jeg lar min på snart 2 fremdeles sovne inntil meg i vår seng og flytter han over i egen seng etter han har sovnet tungt, så jeg har dessverre ikke noen veldig gode råd. For min del funker det fint siden han sovner fort, men har hatt kvelder/netter hvor vi har holdt på i timesvis når han var yngre. Min første tanke er jo om hun er trøtt nok når hun legges..?

 

[87'modell]

Hei dere.

Nå i skrivende stund, har jeg prøvd i x antall timer med legging av barnet vårt, endte nok engang med at hun sovnet OPPÅ meg, for så å gråte som en stukket gris når jeg skal legge henne i egen seng. Dette resulterer med samsoving IGJEN, hvor jeg da har brukt store deler av kvelden på legging, å ender opp med å må gå til sengs samtidig som lille IGJEN.
Dere skjønner, hun er 11 måneder gammel, og kryper med null form for risikokontroll, så er redd henne faller ut av sengen, om jeg velger å gå. Så, dere kan tenke dere hva det gjør med ett parforhold.. :'( misforstå meg rett, jeg elsker datteren min mer enn alt, og samsoving er min egen feil desverre, problemet er at det går som sagt utover både nattesøvn og parforhold.

Så, da er spørsmålet til dere .. noen som har tips til hva jeg kan gjøre? Vi har faste rutiner ved grøt, kveldsstell, kos og melk på rommet før natten kommer, dette siden hun var 6 uker mer eller mindre.

dere skjønner.. jeg har ønska meg barn siden jeg var det selv, og etter mange mange år med venting og prøving fikk vi det endelig til. Å da har jeg vært så « dum » at jeg har bært, busset og lullet klumpen vår hele tiden, som da har resultert i ett barn som konstant skal bæres og bylles 24/7, og skal sove på mammaen sin. Det går greit nå, men hva med permisjon slutt?

Håper så mange som mulig kan bidra til å hjelpe til, eller bare komme med gode råd og støttende ord.

Hjertelig hilsen utslitt mor.

Du har ikke vært dum, du har vært en mamma. Det er helt riktig å bysse og bære og samsove.
Parforholdet er i unntakstilstand den første tiden med barn, og det må man bare leve med.

Vi bar vår sønn i søvn frem til han var 11 mnd gammel. Da begynte vi å heller legge oss med ham på kvelden, og legge ham i vognen og trille på dagtid.
Det tok litt tid, men han ble vant til det, og selv om vi fremdeles legger oss med ham, sovner han fort. Da har vi kvelden for oss selv.
Vi samsover fremdeles mesteparten av natten, men det er (nesten) bare kos. (Han er 2 år og 9 mnd nå.)

Prøv at pappaen legger noen runder, og pass på å ikke bruke noen skadelige skrikekurer e.l. Det gagner ingen.

Du har gjort en super jobb, og vært en dyktig mamma, så legg helt fra deg tankene om at du har gjort noe feil, for det har du absolutt ikke. <3

 

[Fargeklatten899]

Uff, høres både veldig koslignog slitsomt ut. Hva med pappan? Kan han legge? Da kjenner hun kanskje ikke lukten av deg? Hadde litt av det samme vi også med vårt barn, det gikk seg til etterhvert.
Kanskje du skulle ha prøvd "ferger metoden" ?
Ikke alle som takler de gråtetoktene det medfører. Jeg selv var veldig svak for det. Men gjorde det tilslutt.. det tok 2 kvelder, etter det fikk hele fam et nytt natteliv og samliv jeg og mannen

Ferger Er IKKE bra for barnet... det anbefaler jeg ikke. Les litt rundt Ts, dette kan ha veldig uheldig effekt på barnet...

 

[Siadle]

Ferger Er IKKE bra for barnet... det anbefaler jeg ikke. Les litt rundt Ts, dette kan ha veldig uheldig effekt på barnet...

Aldeles enig! Ferber er en grusom metode, og Ferber selv gikk ut og frarådet foreldre å bruke metoden på barn under to år. Gråting (som er barnets måte å kommunisere et behov på) som blir ignorert utløser enorme mengder stresshormoner i barnets hjerne, og kan føre til permanente skader. Det er en grunn til at det er "vanskelig å holde ut barnets gråt" - fordi det ikke er meningen at man skal ignorere gråtende barn!

 

[87'modell]

Uff, høres både veldig koslignog slitsomt ut. Hva med pappan? Kan han legge? Da kjenner hun kanskje ikke lukten av deg? Hadde litt av det samme vi også med vårt barn, det gikk seg til etterhvert.
Kanskje du skulle ha prøvd "ferger metoden" ?
Ikke alle som takler de gråtetoktene det medfører. Jeg selv var veldig svak for det. Men gjorde det tilslutt.. det tok 2 kvelder, etter det fikk hele fam et nytt natteliv og samliv jeg og mannen

Jeg forstår at du ikke visste bedre, men denne metoden er direkte skadelig for barnet, og må ikke under noen omstendigheter brukes, aldri. Det spiller ingen rolle hva "gevinsten" er. Å ha barn betyr at ting tar tid, og at ens egne behov blir satt i bakerste rekke i noen år. Sånn må det bare være.

 

[My heart]

Jeg forstår at du ikke visste bedre, men denne metoden er direkte skadelig for barnet, og må ikke under noen omstendigheter brukes, aldri. Det spiller ingen rolle hva "gevinsten" er. Å ha barn betyr at ting tar tid, og at ens egne behov blir satt i bakerste rekke i noen år. Sånn må det bare være.

For oss så var det bra for barnet. Første kvelden gråt han, jeg gikk inn hvert 3 min og gav han bamsen og smokken. Han var 2 år. Det gikk 30 min så sovnet han.. dagen etter holdt vi på et kvarter. Etter det koset vi FØR han la seg, og jeg kunne bare legge han. Han låg våken i kanskje 15 min og koset med bamsen sin før han sovnet.. helt rolig uten gråt.
Det er bedre for barnet å finne sin egen ro når han skulle sove enn at vi skulle bysse han i søvn, og bruke lang tid hver kveld, da vi hadde flere barn i huset som også skulle legges. Vi fikk en ny hverdag, som også gav oss overskudd til å være gode foreldre.
En må skille mellom gråt som er av redsel, og gråt som er av sinne.

 

[87'modell]

For oss så var det bra for barnet. Første kvelden gråt han, jeg gikk inn hvert 3 min og gav han bamsen og smokken. Han var 2 år. Det gikk 30 min så sovnet han.. dagen etter holdt vi på et kvarter. Etter det koset vi FØR han la seg, og jeg kunne bare legge han. Han låg våken i kanskje 15 min og koset med bamsen sin før han sovnet.. helt rolig uten gråt.
Det er bedre for barnet å finne sin egen ro når han skulle sove enn at vi skulle bysse han i søvn, og bruke lang tid hver kveld, da vi hadde flere barn i huset som også skulle legges. Vi fikk en ny hverdag, som også gav oss overskudd til å være gode foreldre.
En må skille mellom gråt som er av redsel, og gråt som er av sinne.

Jeg forstår at du vil rettferdiggjøre det for deg selv, det er jo ikke noe gøy å finne ut i etterkant at man har tatt valg som er mindre heldige, men nei, metoden er ikke bra for noen barn. "Det gikk jo bra" er aldri et argument. Det går bra med alle som kjører uten bilbelte også, frem til det ikke går bra. (Ja, det er litt #whataboutism, men understreker poenget mitt.)
Skadevirkningene på hjernen synes ikke alltid med en gang, når man påføres store emosjonelle påkjenninger. Ferber er ikke bra, og ingen seriøse oppdaterte fagpersoner anbefaler det. Nå vet du jo bedre, så da bør du unngå å anbefale det videre.

 

[87'modell]

For oss så var det bra for barnet. Første kvelden gråt han, jeg gikk inn hvert 3 min og gav han bamsen og smokken. Han var 2 år. Det gikk 30 min så sovnet han.. dagen etter holdt vi på et kvarter. Etter det koset vi FØR han la seg, og jeg kunne bare legge han. Han låg våken i kanskje 15 min og koset med bamsen sin før han sovnet.. helt rolig uten gråt.
Det er bedre for barnet å finne sin egen ro når han skulle sove enn at vi skulle bysse han i søvn, og bruke lang tid hver kveld, da vi hadde flere barn i huset som også skulle legges. Vi fikk en ny hverdag, som også gav oss overskudd til å være gode foreldre.
En må skille mellom gråt som er av redsel, og gråt som er av sinne.

Jeg forstår at du vil rettferdiggjøre det for deg selv, det er jo ikke noe gøy å finne ut i etterkant at man har tatt valg som er mindre heldige, men nei, metoden er ikke bra for noen barn. "Det gikk jo bra" er aldri et argument. Det går bra med alle som kjører uten bilbelte også, frem til det ikke går bra. (Ja, det er litt #whataboutism, men understreker poenget mitt.)
Skadevirkningene på hjernen synes ikke alltid med en gang, når man påføres store emosjonelle påkjenninger. Ferber er ikke bra, og ingen seriøse oppdaterte fagpersoner anbefaler det. Nå vet du jo bedre, så da bør du unngå å anbefale det videre.

 

[Miss_30]

For oss så var det bra for barnet. Første kvelden gråt han, jeg gikk inn hvert 3 min og gav han bamsen og smokken. Han var 2 år. Det gikk 30 min så sovnet han.. dagen etter holdt vi på et kvarter. Etter det koset vi FØR han la seg, og jeg kunne bare legge han. Han låg våken i kanskje 15 min og koset med bamsen sin før han sovnet.. helt rolig uten gråt.
Det er bedre for barnet å finne sin egen ro når han skulle sove enn at vi skulle bysse han i søvn, og bruke lang tid hver kveld, da vi hadde flere barn i huset som også skulle legges. Vi fikk en ny hverdag, som også gav oss overskudd til å være gode foreldre.
En må skille mellom gråt som er av redsel, og gråt som er av sinne.

Jeg er helt enig med deg.

 

[My heart]

Jeg forstår at du vil rettferdiggjøre det for deg selv, det er jo ikke noe gøy å finne ut i etterkant at man har tatt valg som er mindre heldige, men nei, metoden er ikke bra for noen barn. "Det gikk jo bra" er aldri et argument. Det går bra med alle som kjører uten bilbelte også, frem til det ikke går bra. (Ja, det er litt #whataboutism, men understreker poenget mitt.)
Skadevirkningene på hjernen synes ikke alltid med en gang, når man påføres store emosjonelle påkjenninger. Ferber er ikke bra, og ingen seriøse oppdaterte fagpersoner anbefaler det. Nå vet du jo bedre, så da bør du unngå å anbefale det videre.

Vi fikk anbefalt dette av helsesøster. Og dette funket bra for oss. Det er ikke snakk om å la barnet gråte seg i søvn. Ofte kan barnet gråte fordi det er sint og heller vil opp igjen. Det er forskjell på å forlate et skrikende barn som skriker av redsel og et barn som skriker fordi det er sint. Alder har også mye å si. Vårt barn var over 2 år.
Han har ikke tatt skade av å skrike i 45 min totalt fordelt på 2 dager, og han skreik heller ikke sammenhengende, og vi var inn til han hvert 3 min, og strøyk han på kinnet og sa god natt og gav han bamsen sin. Etter dette kunne vi bare si god natt og legge han, og gå ut igjen. Så fant han roen og kosen med seg selv.
Jeg er ikke for barn som skriker seg i søvn, og det har heller ikke vi gjort. Barn er ikke glass, de tåler å skrike. Det høres fælt ut for foreldrene, men de tar ikke skade av det. Så lenge barnet er trygg er det Ok om barnet skriker.
Barnet skriker også om de ikke får viljen sin, skal de da bare få viljen sin så de slipper å gråte?
I årene etterpå var han en drøm og legge, han er en fantastisk harmonisk og sterk gutt i dag, gode skoleprestasjoner, gode relasjoner og sosialt sterk!
Har du løsningen? Hva gjør du hvis du har flere barn å legge og alle vil at du skal ligge ved siden av til de sovner?

 

[My heart]

Jeg forstår at du vil rettferdiggjøre det for deg selv, det er jo ikke noe gøy å finne ut i etterkant at man har tatt valg som er mindre heldige, men nei, metoden er ikke bra for noen barn. "Det gikk jo bra" er aldri et argument. Det går bra med alle som kjører uten bilbelte også, frem til det ikke går bra. (Ja, det er litt #whataboutism, men understreker poenget mitt.)
Skadevirkningene på hjernen synes ikke alltid med en gang, når man påføres store emosjonelle påkjenninger. Ferber er ikke bra, og ingen seriøse oppdaterte fagpersoner anbefaler det. Nå vet du jo bedre, så da bør du unngå å anbefale det videre.

Denne metoden kan kun brukes på friske barn med normal utvikling

 

[Fargeklatten899]

Denne metoden kan kun brukes på friske barn med normal utvikling

Den skal faktisk ikke brukes overhodet. Frisk og normal eller ei!

 

[Lisajenta12]

Kremt.
Ja det er slitsomt men hold ut jeg ammet fortsatt i søvn en uke før permisjonsslutt (13mnd)
Det føltes som jeg brukte store deler av hans første år på å ligge med ham på madrass på gulvet men allerede nå når han har sovnet greit for seg selv noen måneder er alle vonde følelser rundt det glemt jo eldre barnet ditt er, jo nærmere er dere nok mer egentid selv om det kommer slitsomme perioder igjen! Nyt det så godt du kan nå, og så går det sikkert snart over

Ps ligger fortsatt en halv-en time ved siden av senga hans og holder på han før han sovner

 

[Sara]

Hva med å starte med egen sprinkelseng ved siden av deres? (Vi gjorde dette, og flyttet så ut senga på eget rom (til storebror) ved barnehagestart, lille var da 1 år og 4 måneder) Da kan hun ikke falle ut heller. Sitt sammen med henne så hun vet at hun ikke er alene, og stå i det. Tilby vann. Ikke ta henne opp. Jeg vet akkurat hva dere sliter med. Har vært gjennom det samme to ganger. Å venne av samsoving gjør vondt for alle involvert, og blir nok mange tårer på mammaen også, siden det er vanskelig. Men du er ikke slem. Hvis hun vet at det ikke er mulig å skrike seg til å samsove, så vil hun etter hvert gi seg. Det tar noen dager, og de første er verst. Men du må tenke på hva som i det lange løp er best for familien, babyen inkludert. Tror det er viktigere at foreldrene har det bra sammen, og får nok søvn, enn at hun ikke lærer seg å sovne i egen seng. Det viktigste er å være konsekvent. Dette må på plass før du skal ut i jobb, for prosessen med å få henne avvent blir tøff, og hun vil nok holde på en god stund. Hun vil gråte, men dere vet at hun er mett, ren, tørr og klar for å sove. Gi masse kos før legging. Helsesøster fortalte oss at det å prate og synge ikke er en god ide. Bare vær til stede, slik at hun er trygg. Hun vil bli lei seg og frustrert. Men det er fordi det blir en overgang, og det er alltid vanskelig for barn. Lykke til!!!!!

Å venne av mwd samsoving trenger ikke være vondt for store og små. Våre har gjort det uten vansker. De to eldste rett nok. Yngste samsover vi med enda. For ja. Vi samsover lenge. Og da har vi snakket med barna og gitt dem et logisk valg og de har flyttet ut av vår seng uten sorg. Eldste var 2,5, mellomste ikke stort mer enn 1,5 (men både hun og han ville at hun skulle flytte inn til ham) det medførte lang tid med å ligge på gulvet der for å legge henne så det var ikke så viktig for meg at hun flyttet allerede da, menmen.

Yngste sover nok med oss en stund til. Siden vi må ordne et nytt rom før hun kan flytte.

Så du fortvilte mamma, du har ikke ødelagt babyen din. Du har vært mamma og det er du videre. Og det går bra.

Forøvrig la vi en dyne eller madrass på gulvet på den siden ungene ville falle ut da de var i den perioden og de falt ikke mer enn en gang hver (og skadet seg ikke) for de lærte fort å krabbe kontrollert ut av senga.

 

[My heart]

Den skal faktisk ikke brukes overhodet. Frisk og normal eller ei!

Dette er forsket på. Ikke noe jeg mener eller tenker noe om. Forskere er ikke ening om dette er bra eller ikke. Det er ikke anbefalt på barn under 2 år.
Hvis barnet gråter og gråter til det sovner uten respons på gråten fra voksne trygge er dette med på å skape en relasjonskade på barnet.
Det er ekstremgrad og mildere grader av den metoden. Det er ikke enten eller.
Å la barnet skrike i lang tid uten respons er skadelig, men å la barnet skrike i 3 min er ikke skadelig. Her må en bruke sunn fornuft.
Mitt første barn låg jeg sammen med til han sovnet, det tok lang tid til tider, med nr 2 hadde jeg ikke mulighet til å ligge sammen med begge samtidig hele kvelden.
Så vi prøvde ut den milde formen, og det fungerte veldig godt for oss.

 

[87'modell]

Kremt.
Ja det er slitsomt men hold ut jeg ammet fortsatt i søvn en uke før permisjonsslutt (13mnd)
Det føltes som jeg brukte store deler av hans første år på å ligge med ham på madrass på gulvet men allerede nå når han har sovnet greit for seg selv noen måneder er alle vonde følelser rundt det glemt jo eldre barnet ditt er, jo nærmere er dere nok mer egentid selv om det kommer slitsomme perioder igjen! Nyt det så godt du kan nå, og så går det sikkert snart over

Ps ligger fortsatt en halv-en time ved siden av senga hans og holder på han før han sovner

Samme her. Noen kvelder bruker vi noen timer på å få ham i seng, men ikke f*** om han skal gråte seg i søvn bare fordi det "tar fra meg/oss" kvelden.