Gutten vår er veldig glad i mat, men middagene er litt utfordrende for tida.
Han spiser stort sett det samme som oss, men skal helst ha av vår mat og drikke selv om det er det samme som han har.
Det fører til at han maser/roper mye som eskalerer til sutring og gråt.
Vi har vel sikkert lagt opp til det selv ved at han fikk smaksprøver fra vår mat når han var mindre og ikke spiste så mye.
Han har stor matlyst og vil helst spise fort. Har forsøkt å gi han egen mat på tallerken eller i skål så han kan spise med fingrene eller prøve å spise med eget bestikk. Men han kaster ofte på gulvet og strekker seg etter våre tallerkener.
Noen ganger har jeg "gitt opp" og mater han fra min tallerken eller mater han med hans mat men han roper ut så fort han har svelget så jeg rekker jo ikke å spise selv. Vet at vi burde ha vært mer konsekvent på at han skal spise sin egen mat.
Hvordan er måltidene hos dere?
Føler det nesten blir et omvendt problem at han er så matglad, noen er jo ikke så interessert i å spise. Men det blir mye mas, så måltidene blir ofte litt stress og ikke så hyggelige bestandig. Det syns jeg er synd fordi jeg ønsker å legge opp til at måltider skal være et hyggelig samlingspunkt for familien, særlig middag.
Han spiser stort sett det samme som oss, men skal helst ha av vår mat og drikke selv om det er det samme som han har.
Det fører til at han maser/roper mye som eskalerer til sutring og gråt.
Vi har vel sikkert lagt opp til det selv ved at han fikk smaksprøver fra vår mat når han var mindre og ikke spiste så mye.
Han har stor matlyst og vil helst spise fort. Har forsøkt å gi han egen mat på tallerken eller i skål så han kan spise med fingrene eller prøve å spise med eget bestikk. Men han kaster ofte på gulvet og strekker seg etter våre tallerkener.
Noen ganger har jeg "gitt opp" og mater han fra min tallerken eller mater han med hans mat men han roper ut så fort han har svelget så jeg rekker jo ikke å spise selv. Vet at vi burde ha vært mer konsekvent på at han skal spise sin egen mat.
Hvordan er måltidene hos dere?
Føler det nesten blir et omvendt problem at han er så matglad, noen er jo ikke så interessert i å spise. Men det blir mye mas, så måltidene blir ofte litt stress og ikke så hyggelige bestandig. Det syns jeg er synd fordi jeg ønsker å legge opp til at måltider skal være et hyggelig samlingspunkt for familien, særlig middag.