Skravletråd

Husker med nummer to var jeg så misunnelig på alle som fikk slappet av litt. Det er tungt å være gravid med barn, spesielt samvittigheten gjør det uutholdelig. Dårlig samvittighet ovenfor barna fordi man slapper av mye grunnet kvalmen, ikke er seg selv. Dårlig samvittighet over mannen som må ta så mye ekstra.

Håper det blir lettere for oss etterhvert. :Heartred
Har du erfaring med at andre trimester blir bedre?
 
Har du erfaring med at andre trimester blir bedre?
Blir litt lettere, men jeg sliter med oppkast og kvalme gjennom hele svangerskapet så er påvirket av dette til fødselen.

Håper andre trimister blir lettere for deg. :Heartred Så du får det lettere.
 
Ja, enig. Litt lite action. Er det påsken, eller er vi litt få i november?

Jeg tror vi er få. Virker litt sånn, også syns jeg det har vært få gravide i IKM gruppene som havna i november også. Så kommer det veldig ann på gruppesammensetningen tror jeg, noen er jo bare mer aktive og lager mer aktivitet enn andre. Og om man har få av de så blir det nok litt stille. :D
 
Jeg tror vi er få. Virker litt sånn, også syns jeg det har vært få gravide i IKM gruppene som havna i november også. Så kommer det veldig ann på gruppesammensetningen tror jeg, noen er jo bare mer aktive og lager mer aktivitet enn andre. Og om man har få av de så blir det nok litt stille. :D
Tror vi er få! På de forrige termingruppene med de andre barna mine har det vært over 1000 medlemmer (juli og januar). Mens i termingruppa på face nå er det vel bare litt over 300 medlemmer
 
Jeg har så lyst til å ROPE til verden at jeg er gravid! Disse ukene hvor det er hemmelig føles så ensomt. Er kun ene bestevenninna mi, to kollegaer og sjefen jeg har fortalt det til. Men bestevenninna mi er så travel for tiden med ny jobb, flytting og eget svangerskap. Jeg har kun mannen å snakke med om dette, men igjen så er han mann :hilarious: savner å snakke med venninnene mine om dette, men vet samtlige av de ikkje klarer å holde det hemmelig så derfor tørr jeg ikke.. eller er forresten ei annen kollega av meg som vet jeg er gravid da vi plutselig var i samme termingruppe på facebook :Heartred men der også er det kun sympatiske blikk og korridorhvisking oss imellom da begge har valgt å holde det hemmelig på arbeidsplassen inntil videre.
Bare rop ut sier jeg! Jeg har sagt det til mange nå tenker dog å vente på jobb til over påske. Men godt å dele det rundt. Skulle det gå galt såpass sent som jeg er nå så er det nok naturlig å dele det triste og
 
Bare rop ut sier jeg! Jeg har sagt det til mange nå tenker dog å vente på jobb til over påske. Men godt å dele det rundt. Skulle det gå galt såpass sent som jeg er nå så er det nok naturlig å dele det triste og
Jeg føler jeg er så tidlig :Heartred knappe 6+1 i dag liksom har lyst å se liv på ul i det minste og det er ikke før 8+3
 
Blir litt lettere, men jeg sliter med oppkast og kvalme gjennom hele svangerskapet så er påvirket av dette til fødselen.

Håper andre trimister blir lettere for deg. :Heartred Så du får det lettere.
Usj.. stakkars deg! Håper at du får det lettere denne gangen, men virker som dere som har mye kvalme/hg får de i alle svangerskap?
 
Jeg tror vi er få. Virker litt sånn, også syns jeg det har vært få gravide i IKM gruppene som havna i november også. Så kommer det veldig ann på gruppesammensetningen tror jeg, noen er jo bare mer aktive og lager mer aktivitet enn andre. Og om man har få av de så blir det nok litt stille. :D
Jeg merka jo det da du var litt fraværende i gruppa!

Altså damer, vi har ingen å miste her! :Heartred :Heartred Nå må spirene sitte:hello2
 
Ja, enig. Litt lite action. Er det påsken, eller er vi litt få i november?
Jeg prøver egentlig være aktiv, påsken blir det mindre siden barna er hjemme. Også prøver jeg å bruke alt overskuddet jeg har på de. Har hatt noen dager der jeg egentlig bare har ligget i sengen grunnet kvalme.

Tror at aktiviteten tar seg opp når man er over i 2.trimister. Også at det kanskje varierer i perioder hvor mye det er.

November er ikke måneden det fødes mest barn heller, så kanskje det har en innvirkning også.
 
Usj.. stakkars deg! Håper at du får det lettere denne gangen, men virker som dere som har mye kvalme/hg får de i alle svangerskap?
Jeg vet egentlig ikke hvordan det funker, men tror man kanskje har større sannsynlighet for å få det igjen. Men vet egentlig ikke.

Jeg og samboer snakket gjennom det før vi kastet oss ut i det igjen, mye fordi vi vet formen min blir veldig preget av det. Og at han får mye ansvar. Føles godt å ha snakket godt gjennom det på forhånd. Også håper jeg at det alt i alt blir lettere dette svangerskapet. Om ikke så slipper kvalmen ganske fort etter fødselen, og jeg pleier å føle meg i ganske ok form etter fødselen etter å fått hvilt litt.
 
Jeg vet egentlig ikke hvordan det funker, men tror man kanskje har større sannsynlighet for å få det igjen. Men vet egentlig ikke.

Jeg og samboer snakket gjennom det før vi kastet oss ut i det igjen, mye fordi vi vet formen min blir veldig preget av det. Og at han får mye ansvar. Føles godt å ha snakket godt gjennom det på forhånd. Også håper jeg at det alt i alt blir lettere dette svangerskapet. Om ikke så slipper kvalmen ganske fort etter fødselen, og jeg pleier å føle meg i ganske ok form etter fødselen etter å fått hvilt litt.
Ja, da gjelder det å ha en partner som har kapasitet. Herlig å høre at du har det:Heartred:hello2
 
Ja, da gjelder det å ha en partner som har kapasitet. Herlig å høre at du har det:Heartred:hello2
Veldig godt at det er litt planlagt, føles litt bedre når man har lagt plan. Og blir møtt med forståelse.

Håper alle andre her har det sånn også. :happy: :Heartred
 
Usj.. stakkars deg! Håper at du får det lettere denne gangen, men virker som dere som har mye kvalme/hg får de i alle svangerskap?

Ja, det er visst sånn at om man får HG så er det større sannsynlighet for å få det igjen.
Det handler visst om kroppens reaksjon på ett hormon som heter GDF15, noen kropper tåler det - mens andres kropper tror de skal dø. :hilarious:
Så når kroppen din reagerer på den måten én gang, så er det bare sånn det er for deg.

Det er også genetisk - så versegod til mine to døtre ♥️
 
Noen flere som har en mann som er så bekymret for at ting skal gå galt at han ikke kjenner noe glede over graviditeten? Må innrømme at det er litt ensomt å ikke kunne glede seg sammen med noen. Har enn så lenge ikke fortalt det til noen. er 6+2 i dag og ultralyd til tirsdag:nailbiting:
 
Andre fra Oslo-området her? Jeg er litt satt ut av denne prosessen med fødeplass. Føler det har endret seg veldig fra de to forrige gangene jeg var gravid. Da fikk jeg fødeplass på førstevalg Ahus uten noe mer om og men. Gode opplevelser derfra. Så denne gangen fikk jeg avslag på Ahus, søkte deretter Ullevål og fikk plass på Riksen. Syns det hele er litt merkelig. Skal vel være fritt sykehusvalg? Føler Rikshospitalet har en mye mer medisinsk tilnærming. Egentlig er jeg vel typen som kunne tenke meg hjemmefødsel, men som velger sykehus bare fordi det er lurt. Jeg har klaget på vedtak om Ahus da, så får vente og se hva de sier. Men bare føler det var en skuffelse å få tredjevalget, som jeg ikke en gang hadde søkt om
 
Noen flere som har en mann som er så bekymret for at ting skal gå galt at han ikke kjenner noe glede over graviditeten? Må innrømme at det er litt ensomt å ikke kunne glede seg sammen med noen. Har enn så lenge ikke fortalt det til noen. er 6+2 i dag og ultralyd til tirsdag:nailbiting:
Jeg er også 6+2 i dag. Jeg har kun fortalt det til få og utvalgte (ei venninne og 2 kollegar og sjef). Mannen har ikke fortalt til noen. Det er jo JEG som går gravid og dermed jeg som har behov for å prate med noen om det og trenger forståelse. For vår del betyr det ikke at han ikke gleder seg, men han har liksom ingen som MÅ vite det så tidlig. Har dere erfaring med at det pleier å gå galt? Har han noen grunn liksom for å være så forsiktig med å glede seg?
 
Noen flere som har en mann som er så bekymret for at ting skal gå galt at han ikke kjenner noe glede over graviditeten? Må innrømme at det er litt ensomt å ikke kunne glede seg sammen med noen. Har enn så lenge ikke fortalt det til noen. er 6+2 i dag og ultralyd til tirsdag:nailbiting:
Min mann er litt lik.

Men de går ikke gravide å kjenner ikke på det på samme måte... Vi har jo hatt 3 innsett der han ser embryo kommer inn me ikke fester seg. Å nå når vi fikk det til spontant selv så trodde han nesten ikke på meg. Da jeg viste han testen sa han "den er jo mye sterkere enn når det ble kjemisk så kanskje det går veien"

Men vi var på ultralyd på mandag, fikk se å høre hjertelyd. Å da gikk det opp for han! Så nå gleder han seg, men forsatt små bekymra for alt som kan gå galt. Han sier jo selvfølgelig ikke det til meg. Men han er nok mer enn narvøs type enn det jeg er.
 
Tenker også at det er litt naturlig jeg? Vi tenker på svangerskap 24/7 fordi vi kjenner hver eneste lille endring på kroppen, å blir ofte helt oppslukt i akkurat det.
Det gjør ikke de, så får de akkurat nå er det bare en 5mm klump med hjerteaksjon. Koselig, ja, men også helt umulig å ha noe forhold til kanskje?
 
Jeg er også 6+2 i dag. Jeg har kun fortalt det til få og utvalgte (ei venninne og 2 kollegar og sjef). Mannen har ikke fortalt til noen. Det er jo JEG som går gravid og dermed jeg som har behov for å prate med noen om det og trenger forståelse. For vår del betyr det ikke at han ikke gleder seg, men han har liksom ingen som MÅ vite det så tidlig. Har dere erfaring med at det pleier å gå galt? Har han noen grunn liksom for å være så forsiktig med å glede seg?
Nei ingen dårlige erfaringer heldigvis, men etter vi startet å prøve på nr 2 (vi har prøvd lenge) så begynte andres dårlige erfaringer å dukke opp. Tror nok han ble litt skremt av det:confused:
Satser på at gleden kommer snikende når vi forhåpentligvis får sett litt liv:Heartred
 
Back
Topp