MA og ekstremt usikre leger

Little Miss

Flørter med forumet
Hei, nå trenger jeg virkelig litt sparring...

Jeg ble gravid nå etter mitt 7. egguttak rett før jul. Var full av Prednisolon, progesteron og Fragmin, et kjør uten like av bivirkninger i jula. Men fikk da positiv graviditetstest!! Termin skulle vært september 26. Klinikken mente derimot at hcg økte for sakte, og siden jeg var moderat til alvorlig overstimulert, var jeg inne til UL-kontroller 1-2 ganger i uka.

Her er hcg-målingene:
Dpo15 - 24
Dpo18 - 94
Dpo24 - 370
Dpo30 - 1600
Dpo38 - 3800
Dpo43 - 5300

Pga. ingen tydelige funn av gestasjonssekk i livmor på Dpo28, var de redde for en graviditet utenfor livmor og jeg ble derfor fulgt opp mtp økning av hcg siden de også syntes den doblet seg for sakte.

I følge Mr. Chatgpt er det normalt med fordobling hver 3.dag, som jeg hadde i starten. På Dpo32 sa de at det ikke var noe liv, de så en skygge i livmor som kanskje kunne være en blodkoagel, og jeg skulle derfor følges opp med tanke på en graviditet utenfor livmor i værste fall. Etter siste hcg måling på 5300, ble jeg henvist til sykehus for en second opinion.

Jeg møter opp på sykehuset dagen etter (Dpo44, ca uke 7-8), og jeg tok hcg der som var på 4000 (Altså hadde den droppa fra 5300 dagen før). Legen sa man kunne ikke legge vekt på at hcg hadde sunket siden det var 2 forskjellige målesteder, altså Fürst og nå sykehuset.

Hun snakket om MA, men kunne heller ikke utelukke en GUL grunnet eggstokkene var så enorme ennå (10x10cm) så skygget de formet tydelig bilde, og også for egglederene.

Jeg fikk ny time i dag, en uke siden forrige sjekk. I dag ville jeg ha vært 9+3.. Likevel så POPPER det opp en gestasjonssekk med et lite foster inni, i livmor! Jeg fikk sjokk! Etter å ha vært på 6 UL, med 7 forskjellige leger, over snart 4 uker, lyser det mot skjermen. Legen ble også forfjamset, og her skjedde nettopp det jeg ikke forstår:
Hun spør om vi har hatt samleie etter IVF uttaket, nei, svarer vi. Hm, ok, sier hun. Jeg spør om det jeg ser er riktig, en gestasjonssekk og et foster, ja sier hun. Hun hadde da ikke fått svaret på dagens hcg og skulle ringe meg når det kom.

Når hun ringer etter noen timer, sier hun: Den hcgen din har økt.... Jaha, svarer jeg. Fra 4000 til 5400 på 1 uke.
Så fortsetter hun: Siden dette er et såpass ønsket barn, kanskje vi skal la det gå en uke til..? Det ville jo vært dumt å avslutte noe som kanskje kan bli noe..?
Jeg ble helt forfjamset. Vel, ja, svarer jeg, men er ikke det altfor liten stigning på 1 ukr? Jo, egentlig..., svarer hun. Hun skulle igjen konferere med flere leger og ringe meg, men ringte ikke :nailbiting: Antar hun ringer i morgen.

Men her sitter jeg da, og kverner på dette. Selv om jeg egentlig vet svaret... Økningen er for dårlig, den har vært det over lang tid, 6 leger har sagt det samme og ikke funnet en damn shit, for dette dukker opp! De første ukene er jo de viktigste også mtp barnets utvikling, hvem vet hva dette kan bli? Skal jeg sitte der og risikere et veldig sykt barn, eller risikere en sen abort fordi man ser på en senere UL at barnet ikke er levedyktig? Jeg fikk så lite svar, så har måtte tenke meg frem til et svar selv, og sparret med mine nærmeste. Men jeg vet jo innerst inne at dette kan jo ikke være mulig. Fosteret er estimert til å være uke 6. Hun sa at dersom jeg kommer neste uke burde de se hjerteslag. Men det burde de jo ha sett nå allerede!? Og hadde hcg doblet seg riktig fra forrige tirsdag, skulle den ha økt fra 4000 til over 20.000.. Jeg vet jo at det må en abort til, likevel sitter jeg her helt forvirret.

Nå har jeg ventet i nesten 4 uker på at enten en SA skulle sette i gang, eller at jeg kunne få akutte smerter grunnet GUL, eller at en MA måtte behandles. Så får jeg dette midt i fleisen... Er så utrolig hvor enormt berg og dalbane denne IVF-reisen er.... har noen opplevd noe lignende??:dead::dead:
 
Jo, også for snart 4 uker ba jo klinikken meg om å stoppe med progresteronstøtten. Men siden fosteret har vokst, og da er på uke 6 stadiet, tror dere det kunne vært slik at legene ikke så dette fosteret før nå, på grunn av for store eggstokker og væske i buken? Og at jeg kan ha hatt et foster, som da sluttet å vokse pga progresteronstøtten? Kanskje ville jeg nå ha vært 9 uker da? Nei gud :banghead: :rolleyes::happy6
 
Huff. Stakkars deg, dette høres helt forferdelig ut! Enig med slikt det er beskrevet over, at kanskje det ikke var vært mulig å se før nå og at det har stoppet i utvikling.
Om dette skulle gå bra trenger du ikke være bekymret for om barnet blir hardt skadet. Ja, de 6 første ukene er viktig for utvikling og predikerer i stor grad en vellykket graviditet eller ikke, men henger ikke nødvendigvis sammen om du føder et friskt eller sykt barn.

Du må virkelig oppdatere hvordan dette går!
 
:Heartred Huff. Stakkars deg, dette høres helt forferdelig ut! Enig med slikt det er beskrevet over, at kanskje det ikke var vært mulig å se før nå og at det har stoppet i utvikling.
Om dette skulle gå bra trenger du ikke være bekymret for om barnet blir hardt skadet. Ja, de 6 første ukene er viktig for utvikling og predikerer i stor grad en vellykket graviditet eller ikke, men henger ikke nødvendigvis sammen om du føder et friskt eller sykt barn.

Du må virkelig oppdatere hvordan dette går!
Takk for omtanken ❤ har ennå ikke hørt fra legen.. har purret på sykehuset.
Interessant det du sier om at det ikke trenger å bli et sykt barn. Vet du noe mer om dette? Noe forskning tilfeldigvis? :angelic:
 
Åååh dette var en berg og dal bane ja ❤️

At du sluttet progesteron vil nok neppe ha hatt noe betydning for utvikling, da progesteron i all hovedsak hjelper kroppen holde på en graviditet, ikke har direkte påvirkning på fosterets utvikling etter genetiske sammensetning.

Håper virkelig du får en avklaring snart! Ivf ee tøft nok som det er uten en sånn reise som dette ❤️
 
Oi! For en reise du er i nå- dette må være utrolig tøft å stå i! :Heartred Jeg tror heller ikke mangel på progesteron har noe å si for fosterets utvikling, mer om å holde på graviditeten. Det er vanskelig å håpe noe som helst i sånne prosesser. Jeg har lest om en annen hvor de plutselig fant foster etter å ha ment at det ikke var der. Det gikk dessverre ikke bra, og ble en abort etter hvert. Men det var ikke helt samme historie som deg, og betyr jo ikke at det er det som kommer til å skje med deg. Legene ønsker nok å være helt på den sikre siden om at det ikke er noe liv før de igangsetter abort. Huff, dette uavklarte og all usikkerhet er jo helt forferdelig. Jeg håper virkelig at dere får noen konkrete svar snart:Heartred
 
Takk for omtanken ❤ har ennå ikke hørt fra legen.. har purret på sykehuset.
Interessant det du sier om at det ikke trenger å bli et sykt barn. Vet du noe mer om dette? Noe forskning tilfeldigvis? :angelic:
Altså da mener jeg om du kommer ved neste UL og alt da har utviklet seg normalt. Men manglede utvikling etc er jo risiko for spontanabort etc, altså hvis det forsetter. Men kroppen pleier jo å ordne opp selv så det ville jeg ikke vært bekymret for.
 
Altså da mener jeg om du kommer ved neste UL og alt da har utviklet seg normalt. Men manglede utvikling etc er jo risiko for spontanabort etc, altså hvis det forsetter. Men kroppen pleier jo å ordne opp selv så det ville jeg ikke vært bekymret for.
Ja, det er jo sant. Om det går for "lang" tid å vil vel kroppen ordne opp selv, eller?
 
Oi! For en reise du er i nå- dette må være utrolig tøft å stå i! :Heartred Jeg tror heller ikke mangel på progesteron har noe å si for fosterets utvikling, mer om å holde på graviditeten. Det er vanskelig å håpe noe som helst i sånne prosesser. Jeg har lest om en annen hvor de plutselig fant foster etter å ha ment at det ikke var der. Det gikk dessverre ikke bra, og ble en abort etter hvert. Men det var ikke helt samme historie som deg, og betyr jo ikke at det er det som kommer til å skje med deg. Legene ønsker nok å være helt på den sikre siden om at det ikke er noe liv før de igangsetter abort. Huff, dette uavklarte og all usikkerhet er jo helt forferdelig. Jeg håper virkelig at dere får noen konkrete svar snart:Heartred
Takk ❤️ Er helt sykt. Jeg var inne for 3 dager siden og de fant da denne gestasjonssekken og foster. Var inne for ny sjekk igjen nå, og da sleit de litt med å se fosteret, som jo var veldig tydelig for 3 dager siden. Legen mente ennå at selv om hcg øker sakte, så øker den. Men er ikke det hele greia med en MA da? At hcg utvikler seg for lite? Jeg var egentlig klar for abort nå på mandag, men nå ønsker de jeg venter i ytterligere 10 dager for å se om det er ytterligere utvikling :nailbiting: Hun sa at det er ikke så viktig hva hcg er, og progesteronet også øker noe som er bra siden jeg ikke går på tilskudd for det :dead:
 
Takk ❤️ Er helt sykt. Jeg var inne for 3 dager siden og de fant da denne gestasjonssekken og foster. Var inne for ny sjekk igjen nå, og da sleit de litt med å se fosteret, som jo var veldig tydelig for 3 dager siden. Legen mente ennå at selv om hcg øker sakte, så øker den. Men er ikke det hele greia med en MA da? At hcg utvikler seg for lite? Jeg var egentlig klar for abort nå på mandag, men nå ønsker de jeg venter i ytterligere 10 dager for å se om det er ytterligere utvikling :nailbiting: Hun sa at det er ikke så viktig hva hcg er, og progesteronet også øker noe som er bra siden jeg ikke går på tilskudd for det :dead:
Jo, ved MA så er jo hele greia at kroppen ikke har tatt inn over seg at det ikke er liv. Det var noe av det verste for meg. Jeg hadde masse gravid symptomer. Kastet opp hver dag. Men visste jo at det ikke var liv. Hcg gikk ikke nedover før etter aborten (da raste det ut av kroppen noe som var krevende i seg selv- sykt emosjonell de dagene…). Huff. Dette høres helt grusomt ut. Men de vil nok være helt på den sikre siden da. Men det er jo litt rart at de ikke ser mer nå, når du skulle vært så mange uker på vei?
 
Jo, ved MA så er jo hele greia at kroppen ikke har tatt inn over seg at det ikke er liv. Det var noe av det verste for meg. Jeg hadde masse gravid symptomer. Kastet opp hver dag. Men visste jo at det ikke var liv. Hcg gikk ikke nedover før etter aborten (da raste det ut av kroppen noe som var krevende i seg selv- sykt emosjonell de dagene…). Huff. Dette høres helt grusomt ut. Men de vil nok være helt på den sikre siden da. Men det er jo litt rart at de ikke ser mer nå, når du skulle vært så mange uker på vei?
Er så utrolig forvirrende det her. Har hatt 5-6 leger som mente det ikke var liv, før plutselig 3 andre leger mener det kan være en mulighet tross lav hcg økning. De sier at hcg er ikke avgjørende, men det mener jo klinikken. Har lest litt at lav hcg kan være pga alder og høy bmi også.
De sier de ikke vil avslutte noe når de ikke er 100% sikre. Men de mener at et embryo i uke 6, tross jeg burde vært uke 9, kan bli et foster :happy6
 
Ja, nei, jeg tenkte bare hvis det hadde gått et par uker til. Om kroppen selv til slutt skjønner at det ikke går og at den starter en abort av seg selv?
Det kan jo skje selvfølgelig! Men hvis du tar en del medisiner så vil jo de også støtte opp kroppen så den ikke aborterer. Progesteron for eksempel tar vi jo for å hjelpe kroppen med å holde på en graviditet. Det kan ta tid for kroppen å forstå at det ikke er liv. Dette må være så ufattelig vondt å stå i :Heartred
 
Det kan jo skje selvfølgelig! Men hvis du tar en del medisiner så vil jo de også støtte opp kroppen så den ikke aborterer. Progesteron for eksempel tar vi jo for å hjelpe kroppen med å holde på en graviditet. Det kan ta tid for kroppen å forstå at det ikke er liv. Dette må være så ufattelig vondt å stå i :Heartred
Har ikke tatt progesteron siden de sa i uke 6 at det ikke var liv... nå er jeg i uke 10 egentlig i dag, og fortsatt høy progesteron :/
 
Har ikke tatt progesteron siden de sa i uke 6 at det ikke var liv... nå er jeg i uke 10 egentlig i dag, og fortsatt høy progesteron :/
Ok. Ja, enten er kroppen din fullstendig forvirret eller så bærer du på mirakelbaby :Heartred Jeg håper jo for deg, men jeg forstår godt at det er vanskelig å håpe selv.

Det er ikke alltid leger utenfor IVF tar så mye hensyn til at det er IVF og at vi vet befruktningstidspunktet. Det er jo fryktelig rart at de tenker at embryo er uke 6 når du vet det må være uke 9/10? Jeg håper så veldig at du får en avklaring den ene eller andre veien snart:Heartred
 
Ok. Ja, enten er kroppen din fullstendig forvirret eller så bærer du på mirakelbaby :Heartred Jeg håper jo for deg, men jeg forstår godt at det er vanskelig å håpe selv.

Det er ikke alltid leger utenfor IVF tar så mye hensyn til at det er IVF og at vi vet befruktningstidspunktet. Det er jo fryktelig rart at de tenker at embryo er uke 6 når du vet det må være uke 9/10? Jeg håper så veldig at du får en avklaring den ene eller andre veien snart:Heartred
Nei, de sier bare "jeg har sett alt". Men det er jo som du sier, befruktningstidspunktet vet man jo, alt er jo timet og tilrettelagt. Jeg får vite mer om 9, laaaange, dager :inpain:
 
Jeg er alltid forsiktig med å gi folk håp, men min historie er ganske lik din i dette tilfellet. Jeg fikk konstantert blighted ovum på tidlig ultralyd. Ikke noe foster, ikke noe hjerte, kun plommesekk og svangerskapssekk. At det var en MA ble "bekreftet" da HCGen min lå alltid i nedre sjiktet av økning og flatet deretter ut rundt 6300 (Fürst), og gikk til og med litt ned da jeg tok ny HCG på sykehuset uka etter, når jeg skulle sette igang aborten. Hadde sluttet på støttemedisiner og alt. Legen på sykehuset tok en siste UL "fordi vi er pålagt å bekrefte at det ikke er noe liv der".

Og der var det liv. Foster og bankende hjerte. Han er nå verdens fineste, på 1,5 år :)

Krysser derfor fingrene for deg også og håper på det beste!
 
Tenkte legge til at han hele svangerskapet lå en uke bak i vekst - men han vokste jevnt og alt å bra ut. De hadde ingen forklaring, annet enn at han må ha festet seg sent. Finner en del liknende anekdoter på feks Reddit når jeg leter på engelsk, men det er nok litt utenfor normalen (tror de - de vet ikke hvor mange av de som unnfanger uten assistanse og blir satt tilbake en uke egentlig er i samme kategori)
 
Jeg er alltid forsiktig med å gi folk håp, men min historie er ganske lik din i dette tilfellet. Jeg fikk konstantert blighted ovum på tidlig ultralyd. Ikke noe foster, ikke noe hjerte, kun plommesekk og svangerskapssekk. At det var en MA ble "bekreftet" da HCGen min lå alltid i nedre sjiktet av økning og flatet deretter ut rundt 6300 (Fürst), og gikk til og med litt ned da jeg tok ny HCG på sykehuset uka etter, når jeg skulle sette igang aborten. Hadde sluttet på støttemedisiner og alt. Legen på sykehuset tok en siste UL "fordi vi er pålagt å bekrefte at det ikke er noe liv der".

Og der var det liv. Foster og bankende hjerte. Han er nå verdens fineste, på 1,5 år :)

Krysser derfor fingrene for deg også og håper på det beste!
Takk for svar og at du orket å lese alt :HeartredFor en fin historie! Jeg er jo selvfølgelig glad for at de vil avvente til man er 100% sikker, samtidig er det en enorm påkjenning.. Jeg har også søkt litt på engelsk, og funnet som du sier, noe om sein festing av embryo.. Har også sett andre i samme situasjon, er i uke 9, men embryo viser uke 6.

Hvor langt bak lå du i forhold til antall uker? Og fulgte du videre med på hcg? Vet du hva høyeste hcg var? :)
 
Back
Topp