Baby nummer 4??

[Spiire]

Vi har tre barn, og som mange andre kjenner jeg ikke følelsen av å være ferdig. Egentlig er vi det, vi har ikke soverom nok til fire barn, vi kjøpte ny bil for å få plass til nr. 3 for et år siden.. og har egentlig sagt at det blir med tre. Jeg klarer likevel ikke slutte å drømme (selv om baby kun er 5mnd gammel). Så mitt spørsmål er. Dere som har fire (eller flere for den saks skyld), hvordan har dere løst det praktiske? Har dere buss og hotell ( ), eller deler barna soverom? Hvorfor valgte dere å få nr. 4? Andre tanker?

 

[Mymlens]

Vi har tre barn, og som mange andre kjenner jeg ikke følelsen av å være ferdig. Egentlig er vi det, vi har ikke soverom nok til fire barn, vi kjøpte ny bil for å få plass til nr. 3 for et år siden.. og har egentlig sagt at det blir med tre. Jeg klarer likevel ikke slutte å drømme (selv om baby kun er 5mnd gammel). Så mitt spørsmål er. Dere som har fire (eller flere for den saks skyld), hvordan har dere løst det praktiske? Har dere buss og hotell ( ), eller deler barna soverom? Hvorfor valgte dere å få nr. 4? Andre tanker?

Nå svarer jeg litt tidlig her hehe.. Men vi har planlagt å få fire fra start, og tenker de skal dele soverom. Blir fire tette, og det gjør det enklere. Blir 2022, 2024, 2026 også skal vi prøve å få termin på siste i 2027. Vi kjøpte stor 7-seter nå for å få plass til nr 3 og etterhvert nr 4. Vi har to soverom, og for våre barns alder går det helt fint de neste fem årene hvert fall.

Grunnen til at vi velger å få fire barn:

1. Vi ønsker å være en flokk
2. Synes partall er passende, aldri noen utenfor. Blir alltid to og to uansett
3. Sterkere biologisk nettverk barna seg i mellom som voksne
4. Vi har ikke tidkrevende hobbyer utenfor hjemmet som gjør at vi kunne følt oss låst
5. Har ingen ambisjoner om mye reising. Vi er hjemmekjære, og ellers reiser vi til familie rundt om i Norge. Altså, ikke problemer med dyre hoteller
6. Generasjonen etter barna våre vil ha enda større biologisk nettverk gjennom tanter, onkler, inngifte og søskenbarn (mer sannsynlig hvertfall)
7. For oss blir det en god familiedynamikk med fire barn

Grunner til at jeg er sikker på at vi ikke kommer til å kjenne på tvil eller en viss anger (man angrer jo ikke på barna man får i de aller fleste tilfeller, men noen tenker nok at de burde stoppet før og at lasset ble veltet):

1. Det var positivt overraskende å få barn nr 1, som ikke var planlagt engang
2. Vi unge, enda under 30. Har helse og fertilitet på vårt lag, som gjør at det ikke setter en stopper for oss
3. Vi blir lett gravide og er så heldige at vi kan planlegge mye rundt aldersforskjell for å få ønsket dynamikk
4. Det er mange i min familie som har 3-6 barn, og jeg ser at de lever gode liv med det
5. Barna vi har fått til nå har vært friske, ingen kolikk, sover godt om natten og lignende
6. Jeg liker ikke å gå gravid og jeg liker ikke å føde. Er heller ikke så opptatt av å ha en baby/kjenner spesifikt savn om baby. Derfor er det generelt barn vi ønsker, og ikke spenningen rundt graviditet, fødsel og barsel.

Aldersforskjell er nesten like viktig for meg som antall barn. For at fire barn skal fungere for det livet vi ønsker å ha, må de være tette. Hvis noe gjør at jeg ikke blir gravid like lett med nr fire, slik at aldersforskjellen mellom 3 og 4 overstiger 2,5 år, så kommer jeg ikke til å prøve mer. Da steriliseres mannen, og vi sier oss ferdige.

Det som er viktig å tenke gjennom ved familieplanlegging:

Hvilken familiedynamikk ønsker du og partner? Aldersforskjell og antall søsken har alt å si

Savner du graviditet, fødsel og baby? Eller savner du et familiemedlem som skal sitte rundt matbordet, ha leksehjelp og bli kjørt på trening?

Ville livskvaliteten gått mye ned ved enda et barn, i mange år fremover? Tåler parforholdet enda et barn? Er parforholdet på et godt sted?

Er det noe økt risiko for deg å gå gravid eller føde, der det rett og slett er farlig?

Har noen av barna fra før utfordrende helse, i den grad at omsorgen for et av barna ville blitt ganske nedprioritert?

Hadde du tålt å få flerlinger, selv om sjansen er lav for de fleste?

Det finnes ikke feil svar. Det viktigste er hva som passer dere. Noen liker å ha mye aldersforskjell, og er superfornøyd med den dynamikken. Andre føler at det er mer enn nok med et barn, og det er også helt greit. Alle må finne sin vei!

 

[Spiire]

Hehe, spurte chat gpt for en tid tilbake og fikk mange av de samme «svarene». Tenker jeg lurer mest på hvordan ma praktisk løser det når de blir eldre. Vår eldste starter på skolen til høsten, og vi merker allerede nå at behov endrer seg og at det på sikt antakelig ikke blir så enkelt å dele soverom osv. Samtidig vil ikke eldste sove alene enda, men jeg tenker mest på når de etter hvert starter på ungdomsskolen og vgs, da er det kanskje ikke så stas å dele rom med lillesøster? I så fall blir det ikke så enkelt med overnattingsbesøk osv. Når det gjelder bil har vi selvsagt syvseter, men det er ikke plass til å ha med vogn og bagasje til så mange mennesker med syvseteren vår i bruk. Det er for oss uaktuelt å flytte, og vi endrer allerede huset vårt for å få fire soverom!

 

[Mymlens]

Hehe, spurte chat gpt for en tid tilbake og fikk mange av de samme «svarene». Tenker jeg lurer mest på hvordan ma praktisk løser det når de blir eldre. Vår eldste starter på skolen til høsten, og vi merker allerede nå at behov endrer seg og at det på sikt antakelig ikke blir så enkelt å dele soverom osv. Samtidig vil ikke eldste sove alene enda, men jeg tenker mest på når de etter hvert starter på ungdomsskolen og vgs, da er det kanskje ikke så stas å dele rom med lillesøster? I så fall blir det ikke så enkelt med overnattingsbesøk osv. Når det gjelder bil har vi selvsagt syvseter, men det er ikke plass til å ha med vogn og bagasje til så mange mennesker med syvseteren vår i bruk. Det er for oss uaktuelt å flytte, og vi endrer allerede huset vårt for å få fire soverom!

Skjønner. Hva er kjønnene på de tre du har? Jeg har jente, gutt og får en jente til nå snart. Tenker at det går fint at jente og gutt deler rom helt til skolestart, sikkert lengre også. Er det mange år mellom 1 og 2?

 

[Spiire]

Skjønner. Hva er kjønnene på de tre du har? Jeg har jente, gutt og får en jente til nå snart. Tenker at det går fint at jente og gutt deler rom helt til skolestart, sikkert lengre også. Er det mange år mellom 1 og 2?

Vi har tre jenter innen 5 år! Nr. 2 og 3. er tettest med under 2 år mellom. Ca 3 år mellom nr. 1 og 2.

 

[Mymlens]

Vi har tre jenter innen 5 år! Nr. 2 og 3. er tettest med under 2 år mellom. Ca 3 år mellom nr. 1 og 2.

Tettheten gjør det enklere med romdeling, tenker jeg. Det er jo ganske naturlig for barn å dele rom, hvert fall samme kjønn. Det at alle barn skal ha hvert sitt rom er et relativt moderne vestlig konsept.

Vi har to soverom nå, og kommer ikke til å oppgradere til flere soverom før om kanskje 5-10 år. Dvs at barna deler rom en god stund, med blandet kjønn for vår del. Vi har noen fremtidstanker om hvordan løsningen skal være på selve rommet. Mannen min kan snekre, skru og sveise, så det åpner opp for flere muligheter. Med dette sagt, så ville jeg uansett ha latt barna dele rom selv om vi hadde hatt flere soverom. Det er mye trygghet i å sove med noen, spesielt for små barn. Jeg er en del år eldre enn mine småsøsken, så jeg har ikke vokst opp så tett med dem. Men det er fire år mellom dem (gutt og jente), og de overnattet på hverandres rom helt til den eldste ble 13-14, fordi de foretrakk det.

Kan legge til litt bilder av det vi tenker:

Innebygde senger, køyesenger og senger ved siden av hverandre kan være fine løsninger, alt etter hva romstørrelsen tillater. Her er mulighetene mange, og det klør litt i fingrene for min del å få lov til å planlegge sånne morsomme prosjekter. Mannen har allerede bygget en montessori-gulvseng nå, som rommer 2-3 unger mens de er små.
Innebygde senger og enkelte køyesenger kan bidra med mer privatliv om det er bekymringen når barna komemr i puberteten.

Nå har jeg også bodd både på internatskole på vgs, og ettertid i kollektiv. På internat spesielt så er det ikke noe særlig plass til privatliv, og man flytter ofte rett inn med en helt fremmed. Men de fleste ser på det som en god opplevelse, ev en veldig lærerik opplevelse.

Forslag til romløsninger for tenåringer som ønsker mer privatliv:

Metodene for å avgrense visse deler av rommet kan være mange. Skyvedører, gardiner, bokhyller, halvvegger, helvegger ++. Alle bildene jeg har funnet er på pinterest. Kan være en ide å titte innom der, og lagre det du tenker kan funke for dere nå og i fremtiden. Da får du goood tid til å tenke på mange løsninger, samtidig som at du leser barna mens de vokser opp og ser hva de trenger av space.

 

[Solstråla94]

Hehe, spurte chat gpt for en tid tilbake og fikk mange av de samme «svarene». Tenker jeg lurer mest på hvordan ma praktisk løser det når de blir eldre. Vår eldste starter på skolen til høsten, og vi merker allerede nå at behov endrer seg og at det på sikt antakelig ikke blir så enkelt å dele soverom osv. Samtidig vil ikke eldste sove alene enda, men jeg tenker mest på når de etter hvert starter på ungdomsskolen og vgs, da er det kanskje ikke så stas å dele rom med lillesøster? I så fall blir det ikke så enkelt med overnattingsbesøk osv. Når det gjelder bil har vi selvsagt syvseter, men det er ikke plass til å ha med vogn og bagasje til så mange mennesker med syvseteren vår i bruk. Det er for oss uaktuelt å flytte, og vi endrer allerede huset vårt for å få fire soverom!

Mannen nevnte at han fint kunne fått nr.4. Og jeg kjenner meg faktisk ikke helt ferdig selv om vi har fått noen fysiske begrensinger nå, men IVF er en mulighet

Våre eldste er like gamle og jeg merker at det begynner å bli småhektisk. Med fotball, cup, vennebesøk og snart skole hvor det blir enda mer av det. Så kommer både nr.2 og nr.3 rett etter. Det jeg tenker er det aller viktigste å ta til vurdering er hvor mange man klarer å håndtere helt alene. Man vet aldri hva fremtiden bringer. Utover det skulle det gått fint å hatt en til, tror jeg. Jeg ser hvor de med 3 barn som er i skolealder, og alle har sine aktiviteter holder på å sliter seg i hjel. Dugnad, kamper og treninger om en annen, i tillegg til 100% jobber. Jeg tror man klarer det man må likevel.

 

[Spiire]

Tettheten gjør det enklere med romdeling, tenker jeg. Det er jo ganske naturlig for barn å dele rom, hvert fall samme kjønn. Det at alle barn skal ha hvert sitt rom er et relativt moderne vestlig konsept.

Vi har to soverom nå, og kommer ikke til å oppgradere til flere soverom før om kanskje 5-10 år. Dvs at barna deler rom en god stund, med blandet kjønn for vår del. Vi har noen fremtidstanker om hvordan løsningen skal være på selve rommet. Mannen min kan snekre, skru og sveise, så det åpner opp for flere muligheter. Med dette sagt, så ville jeg uansett ha latt barna dele rom selv om vi hadde hatt flere soverom. Det er mye trygghet i å sove med noen, spesielt for små barn. Jeg er en del år eldre enn mine småsøsken, så jeg har ikke vokst opp så tett med dem. Men det er fire år mellom dem (gutt og jente), og de overnattet på hverandres rom helt til den eldste ble 13-14, fordi de foretrakk det.

Kan legge til litt bilder av det vi tenker:

Vis vedlegget 478814Vis vedlegget 478815Vis vedlegget 478816


Innebygde senger, køyesenger og senger ved siden av hverandre kan være fine løsninger, alt etter hva romstørrelsen tillater. Her er mulighetene mange, og det klør litt i fingrene for min del å få lov til å planlegge sånne morsomme prosjekter. Mannen har allerede bygget en montessori-gulvseng nå, som rommer 2-3 unger mens de er små.
Innebygde senger og enkelte køyesenger kan bidra med mer privatliv om det er bekymringen når barna komemr i puberteten.

Nå har jeg også bodd både på internatskole på vgs, og ettertid i kollektiv. På internat spesielt så er det ikke noe særlig plass til privatliv, og man flytter ofte rett inn med en helt fremmed. Men de fleste ser på det som en god opplevelse, ev en veldig lærerik opplevelse.

Forslag til romløsninger for tenåringer som ønsker mer privatliv:

Vis vedlegget 478817Vis vedlegget 478818Vis vedlegget 478819

Metodene for å avgrense visse deler av rommet kan være mange. Skyvedører, gardiner, bokhyller, halvvegger, helvegger ++. Alle bildene jeg har funnet er på pinterest. Kan være en ide å titte innom der, og lagre det du tenker kan funke for dere nå og i fremtiden. Da får du goood tid til å tenke på mange løsninger, samtidig som at du leser barna mens de vokser opp og ser hva de trenger av space.

Det var det der jeg håpet noe skulle si det ut til at algoritmene våre er like, jeg får opp en hel del slike bilder og videoer av prosjekter. Vi har ikke sånn superstore soverom, men vi skulle nok klart å få inn et barn til. Eneste «problemet» er at vi holder på med totalrenovering som tar litt tid (få barn mens man er student og ung osv, hehe), men vi er i gang om ikke annet! Vil dog ikke ha et barn til innen de neste par årene av den grunn, så da må vi kanskje få to til så nr. 4 ikke blir alene?? baller på seg, haha!! Men vi er heller ikke så gamle enda (skrev ikke du at dere var i tyveårene?). Vi blir 30 neste år, så fikk jo 3 barn inne året vi fylte 28.

 

[Mymlens]

Det var det der jeg håpet noe skulle si det ut til at algoritmene våre er like, jeg får opp en hel del slike bilder og videoer av prosjekter. Vi har ikke sånn superstore soverom, men vi skulle nok klart å få inn et barn til. Eneste «problemet» er at vi holder på med totalrenovering som tar litt tid (få barn mens man er student og ung osv, hehe), men vi er i gang om ikke annet! Vil dog ikke ha et barn til innen de neste par årene av den grunn, så da må vi kanskje få to til så nr. 4 ikke blir alene?? baller på seg, haha!! Men vi er heller ikke så gamle enda (skrev ikke du at dere var i tyveårene?). Vi blir 30 neste år, så fikk jo 3 barn inne året vi fylte 28.

Jeg er født i 98 og min mann i 99. Tenker litt det samme som deg, greit å unngå at sistemann blir "alene", og da har man plutselig fem unger

 

[Spiire]

Mannen nevnte at han fint kunne fått nr.4. Og jeg kjenner meg faktisk ikke helt ferdig selv om vi har fått noen fysiske begrensinger nå, men IVF er en mulighet

Våre eldste er like gamle og jeg merker at det begynner å bli småhektisk. Med fotball, cup, vennebesøk og snart skole hvor det blir enda mer av det. Så kommer både nr.2 og nr.3 rett etter. Det jeg tenker er det aller viktigste å ta til vurdering er hvor mange man klarer å håndtere helt alene. Man vet aldri hva fremtiden bringer. Utover det skulle det gått fint å hatt en til, tror jeg. Jeg ser hvor de med 3 barn som er i skolealder, og alle har sine aktiviteter holder på å sliter seg i hjel. Dugnad, kamper og treninger om en annen, i tillegg til 100% jobber. Jeg tror man klarer det man må likevel.

Ja nettopp.. synes mye har endret seg mellom 4 og 5 år. Tror du har veldig rett i det der, og det er også et poeng at man burde tenke at det er overkommelig å ha alle alene hvis det skulle skje noe. Det er jo tanker man får etter man får barn, hvert fall i vårt tilfelle. Aldri hatt noe helseangst liksom, men man blir jo redd for å ikke kunne ta vare på familien sin. Det er bare så koselig. Elsker å se hvordan yngste tar mer og mer plass i flokken, og spesielt båndet mellom de to yngste. Mellomste vår er veldig aktiv og rampete, men hun er verdens greieste med lillesøster og passer på henne hele tiden mannen har egentlig sagt at vi gjerne skulle hatt en til om jeg kunne ha vært 100% hjemme de første preening jobbet gradert etter det. Det tror jeg ikke går, hvert fall ikke før om typ 10 år

 

[Spiire]

Jeg er født i 98 og min mann i 99. Tenker litt det samme som deg, greit å unngå at sistemann blir "alene", og da har man plutselig fem unger

Nemlig!! Veldig likt som oss da, vi er året eldre enn deg (to år eldre enn mannen) og fikk vår nr. 3 i fjor. Moro at vi er flere, vi er desidert yngst av foreldregruppen her. Hvert fall med eldste

 

[Mymlens]

Nemlig!! Veldig likt som oss da, vi er året eldre enn deg (to år eldre enn mannen) og fikk vår nr. 3 i fjor. Moro at vi er flere, vi er desidert yngst av foreldregruppen her. Hvert fall med eldste

Kjenner på det samme. Alle andre foreldre i barnehagen er skikkelig etablerte, stort sett mellom 35 og 45 i alder. Har slått meg til ro med at jeg ikke kan forvente av meg selv å leve som om jeg skulle vært ti år eldre og vært yrkesaktiv kjempelenge. Barna har det helt fint med mindre bolig og ikke så fancy bil.

 

[Spiire]

Kjenner på det samme. Alle andre foreldre i barnehagen er skikkelig etablerte, stort sett mellom 35 og 45 i alder. Har slått meg til ro med at jeg ikke kan forvente av meg selv å leve som om jeg skulle vært ti år eldre og vært yrkesaktiv kjempelenge. Barna har det helt fint med mindre bolig og ikke så fancy bil.

Haha ja, her også!! Samme her. Vi har kjøpt hus, og kjøpte helt ny bil i fjor. Ellers er jo oppussingen bare så vidt i gang for vår del, men vi eier jo huset om ikke annet. Er dere ferdig studerte med fulle jobber?

 

[Lillafrosk]

Jeg har fire barn. Tre av dem har eget soverom, minstemor sover med oss. Venter nr5 om.. tja, en måned. Han har heller ikke eget rom.

Eldste er 16, blir 17. Bor ikke hjemme for øyeblikket pga skole - og blir nok bare hjemme i ferier og sånt heretter.

Så.. planen er å gjøre om kjelleren til en kjellerstue med sovesofa og kommode til eldste. Så får vi omrokkere litt på soverommene oppe, og gjøre vårt eget soverom mindre, slik at lillebror får sitt eget rom etterhvert.

Dette er ikke store rom. Huset har under 100kvm bruksareal liksom.
Soverommene er små.

Bil.. vel, har en 2013 Caravelle akkurat nå, pluss en mindre bil som det står to barnestoler i. Funker greit for gubben å levere i bhg med, liksom, når han skal på jobb. Vi har flere biler også, men akkurat bilene skal vi ikke akkurat henge oss så mye opp i, for mannen er glad i bil, og det er et par av dem som etter planen skal selges

Men ja. Mine tanker er at vi finner løsninger etterhvert. Må nok bygge ut stua på sikt og, for den er knøttliten. Men vi greier oss fint sånn som det er nå, og blir ikke noe problem med femtemann.

 

[Mymlens]

Haha ja, her også!! Samme her. Vi har kjøpt hus, og kjøpte helt ny bil i fjor. Ellers er jo oppussingen bare så vidt i gang for vår del, men vi eier jo huset om ikke annet. Er dere ferdig studerte med fulle jobber?

Mannen er det, jeg er hjemme med barn nå fremover og går i behandling for noe. Han tar deltidsstudie nå i tillegg. Vi eier også kanskje snart noe, budrunde i dag