Daisy Bloom & Reisen til Spireland

Hihi- du er god! Takk for jubel:Heartred Og tenker at jeg må juble litt nå. Selvom jeg om noen uker kan gå rett i kjelleren igjen ER jo dette veldig bra. Man må glede seg når man kan i dette gamet altså:gen014
Ja helt enig, du har lov til å juble og kjenne på glede nå :love7 :Heartbigred Det blir veldig tungt skal man tenke at «glasset er halvtomt» hele tiden… - så nyt resultatet nå så håper vi for flere gode resultater på veien videre :hug003 :gen014:gen014
 
Takk alle! :Heartred

Det var som @Hassel sa; jeg får ikke vite endelig svar på testen før 2-3 uker. Men jeg har fått vite hvor mange blastocyster det er og hvilken gradering de har fått.

Jeg ble sjokkert, men jeg har faktisk 4(!!!) blastoer på frys. For første gang i mitt liv! Jeg skjønner ikke helt hva som har skjedd, for dette er da det BESTE uttaket mitt noen sinne og jeg er 2 år eldre enn når jeg startet. Så dere; alder er ikke alt. Nå gjenstår det å se hva resultatet etter gen-testen er. De er ikke veldig høyt gradert, men jeg håper på et levedyktig embryo iallfall.

Gradering: 1 4AB, 1 4BB, 1 3BB og 1 5BC.

Den fjerde på 5BC ville nok ikke klart seg videre her i Norge, men den har iallfall blitt nedfryst. Jeg er sjokkert, og fornøyd- men jeg tør ikke slippe jubelen helt løs. Det blir noen nervepirrende uker nå.
Sønnen min er 4AB :)
Hurra for 4!!! Blasto!!! Hva har du gjort annerledes denne gangen?
 
Sønnen min er 4AB :)
Hurra for 4!!! Blasto!!! Hva har du gjort annerledes denne gangen?
Altså, jeg vet ikke helt? Har faktisk gjort litt mindre for jeg har ikke klart å være like flink med kostholdet etter først være gravid, så aborten og så sorgprosessen med hunden min. Men legen sa at det ikke var uvanlig å være ekstra fruktbar etter en abort. Så kanskje det var grunnen?

Og så har jeg jo tatt en annen medisinkombo. Denne gangen preppet jeg med Progynova og tok 150 mcg Meriofert og 12 mcg Rekovelle. Så kanskje medisinkombo hadde noe å si?

Edit: Jo, og så valgte jeg donor fra Estland, kanskje det var greia:laughing002

Jeg har mest troa på 4AB, men har samtidig lest at gradering ikke er like viktig når man tester PGT-a. Kan være det er 5BC som stikker av med seieren? Det er jo helt åpenbart den som har kommet lengst som «hatching blastocyst» (som 5-tallet står for).

Men jeg er sjokkert over 4 blasto altså. Hadde jeg aldri trodd! Og at 4 av 5 befruktede skulle klare seg til blastocyst. Nei, jeg vet knapt hva jeg skal tro. Dette er utrolig ulikt mine tidligere erfaringer!
 
Last edited:
Altså, jeg vet ikke helt? Har faktisk gjort litt mindre for jeg har ikke klart å være like flink med kostholdet etter først være gravid, så aborten og så sorgprosessen med hunden min. Men legen sa at det ikke var uvanlig å være ekstra fruktbar etter en abort. Så kanskje det var grunnen?

Og så har jeg jo tatt en annen medisinkombo. Denne gangen preppet jeg med Progynova og tok 150 mcg Meriofert og 12 mcg Rekovelle. Så kanskje medisinkombo hadde noe å si?

Edit: Jo, og så valgte jeg donor fra Estland, kanskje det var greia:laughing002

Jeg har mest troa på 4AB, men har samtidig lest at gradering ikke er like viktig når man tester PGT-a. Kan være det er 5BC som stikker av med seieren? Det er jo helt åpenbart den som har kommet lengst som «hatching blastocyst» (som 5-tallet står for).

Men jeg er sjokkert over 4 blasto altså. Hadde jeg aldri trodd! Og at 4 av 5 befruktede skulle klare seg til blastocyst. Nei, jeg vet knapt hva jeg skal tro. Dette er utrolig ulikt mine tidligere erfaringer!
Det er veldig spennende! Har mest troa på at medisinkomboen hadde noe å si! Gjorde de noe annet som ventet lengre/kortere med å ta ut?
Gjør de noe annet når du skal sette inn?
 
Det er veldig spennende! Har mest troa på at medisinkomboen hadde noe å si! Gjorde de noe annet som ventet lengre/kortere med å ta ut?
Gjør de noe annet når du skal sette inn?
Tok medisiner like lenge som vanlig (dag 12) og tok ut dag 14. Så det var også ganske likt. Tenker også helst medisinkombo. Ellers så hadde jeg akkurat begynt å ta nmn-pulver. Bare for å desperat teste ut noe. Jeg hadde ikke tatt det mer enn 7 uker, så vet ikke hvor mye det kunne ha å si?:dontknow
 
Tok medisiner like lenge som vanlig (dag 12) og tok ut dag 14. Så det var også ganske likt. Tenker også helst medisinkombo. Ellers så hadde jeg akkurat begynt å ta nmn-pulver. Bare for å desperat teste ut noe. Jeg hadde ikke tatt det mer enn 7 uker, så vet ikke hvor mye det kunne ha å si?:dontknow
Aner ikke, vet ikke hva nmn pulver er engang! Hva er det?
 
Oii her har jeg glemt å følge tett med..
Men altså, så fine resultater da!?! 4 blastoer var det jeg fikk fra min ivf runde også, og det er jo et kjempebra resultat!! Håper på testingen gir noen fine resultater også, men så godt resultat så må vel 1 av dem være bra?! ❤️
Du får ikke svar før om ca to uker..?
 
Aner ikke, vet ikke hva nmn pulver er engang! Hva er det?
Haha, nei- det visste ikke jeg heller! Det er vel egentlig et «foryngelses-pulver». Et kosttilskudd som visstnok skal ha gode effekter på å reversere biologisk alder. Det forskes på, men ikke nok til at det er et «offisielt» produkt. Men det har vært endel gode studier på fertilitet i mus. Og er ganske mye brukt som tilskudd i USA av desperate, eldre kvinner. Som meg :laughing002

Det brukes til mye annet enn fertilitet også altså! Men anbefales da ikke å bruke under 40 år fordi man ikke vet nok om langtidseffekter. Men jeg har kun tenkt å bruke det i 3 måneder så tenker det går rimelig greit;)
 
Oii her har jeg glemt å følge tett med..
Men altså, så fine resultater da!?! 4 blastoer var det jeg fikk fra min ivf runde også, og det er jo et kjempebra resultat!! Håper på testingen gir noen fine resultater også, men så godt resultat så må vel 1 av dem være bra?! ❤️
Du får ikke svar før om ca to uker..?
Ja! Det er helt utrolig! Men tviler på at alle er euploide- og du har jo hatt fantastisk uttelling på dine fire :gen014 Jeg skal være fornøyd med et euploid embryo (som blir en baby!). Jeg frykter jo at ingen kan settes inn, men prøver å ikke bekymre meg.
 
Ventetid
Jeg har aldri vært god på usikkerhet. Jeg liker å vite. Jeg bekymrer meg lett. De siste ukene har hodet og kropp vært så fokusert på dette egguttaket. Stimulering. Reising. Alt som skal skje. Nå, når det er over og jeg bare skal vente er det som om alle følelsene jeg ikke har hatt kapasitet til å ta innover meg kommer veltende over meg. Sorg. Over aborten, men spesielt over hunden min. Frykt og stress og uro for alt som kan gå galt. For å leve i denne ukontrollerbare, usikre tilstanden. Jeg er så ufattelig sliten. Jeg har så lyst til å lykkes, og håper jo virkelig at det skjer, men jeg kjenner samtidig at jeg ikke har så mye igjen å gi. For første gang kjenner jeg på det. At dette ikke kan være livet mitt så veldig mye lenger. Jeg har bikket 2 år nå. Og det begynner å kjennes. At jeg sitter litt fast her i «Vi som prøver». Det var jo liksom ikke helt slik det skulle gå når jeg endelig hadde kommet meg inn i termingruppe. Og alt så veldig, veldig bra ut. Hele veien. Jeg tror jeg har vært litt i «gjøre-modus» siden aborten. Siden hunden min døde. Jeg klarer liksom ikke kjenne helt etter for da er jeg redd jeg faller helt sammen.

Det eneste jeg vil nå er å være gravid igjen. Og at denne gangen så går det. Jeg føler ikke helt at jeg kan hverken puste ordentlig dypt eller slappe helt av før det skjer. Og det er utmattende.

Beklager oppgulpet. Men idag flyr tankene og følelsene i alle retninger. Jeg prøver bare å henge med så godt jeg kan :bag:
 
Ja! Det er helt utrolig! Men tviler på at alle er euploide- og du har jo hatt fantastisk uttelling på dine fire :gen014 Jeg skal være fornøyd med et euploid embryo (som blir en baby!). Jeg frykter jo at ingen kan settes inn, men prøver å ikke bekymre meg.

Det verste med prossessen er jo gjerne det å vente på svar. Man får jo ikke gjort noe mer til og fra, man må bare få resultatene når de kommer :dead: Vi får håpe på at det ligger minst et godt resultat blant de fire.. ❤️
Og ja, vi har hatt flaks. Tydeligvis bare befruktning som er vanskelig hos oss. Jeg ble jo litt skuffa over at det ble "bare" 4 egg av de 15 de tok ut (men vet jo ikke hvor mange av dem som var modne nok osv), men holdt i massevis, det.

Og ja.. man trenger jo bare at ETT av dem er bra ❤️ Men alltids greit å føle man har noen ekstra også, selvsagt. Men i første omgang, så får vi håpe at i alle fall ett av dem er gode til innsett, og forhåpentligvis holder det! Kan liksom ikke gjøre så mye mer nå enn å krysse fingrene og håpe.. ❤️
 
Ventetid
Jeg har aldri vært god på usikkerhet. Jeg liker å vite. Jeg bekymrer meg lett. De siste ukene har hodet og kropp vært så fokusert på dette egguttaket. Stimulering. Reising. Alt som skal skje. Nå, når det er over og jeg bare skal vente er det som om alle følelsene jeg ikke har hatt kapasitet til å ta innover meg kommer veltende over meg. Sorg. Over aborten, men spesielt over hunden min. Frykt og stress og uro for alt som kan gå galt. For å leve i denne ukontrollerbare, usikre tilstanden. Jeg er så ufattelig sliten. Jeg har så lyst til å lykkes, og håper jo virkelig at det skjer, men jeg kjenner samtidig at jeg ikke har så mye igjen å gi. For første gang kjenner jeg på det. At dette ikke kan være livet mitt så veldig mye lenger. Jeg har bikket 2 år nå. Og det begynner å kjennes. At jeg sitter litt fast her i «Vi som prøver». Det var jo liksom ikke helt slik det skulle gå når jeg endelig hadde kommet meg inn i termingruppe. Og alt så veldig, veldig bra ut. Hele veien. Jeg tror jeg har vært litt i «gjøre-modus» siden aborten. Siden hunden min døde. Jeg klarer liksom ikke kjenne helt etter for da er jeg redd jeg faller helt sammen.

Det eneste jeg vil nå er å være gravid igjen. Og at denne gangen så går det. Jeg føler ikke helt at jeg kan hverken puste ordentlig dypt eller slappe helt av før det skjer. Og det er utmattende.

Beklager oppgulpet. Men idag flyr tankene og følelsene i alle retninger. Jeg prøver bare å henge med så godt jeg kan :bag:
Kjenner meg så inderlig igjen i følelsene og tankene du sitter med. Og vit at du er ikke alene, selv om det kan føles sånn

Vi var prøvere i 5 år, over 2 år av dem var IVF. Idag sitter vi her med verdens nydeligste premie, 3 måneder gammel lita ‘’dukke’’ helt helt perfekt. Om reisen var verdt det? Ja! Hadde jeg sagt det samme om jeg ikke hadde sittet med premien? Ja det tror jeg faktisk, en vil jo prøve alt en kan.

Jeg håper du ikke gir opp, men det er lov og ta pauser om det hjelper.

Sender deg en stor klem, du er STERK og dette er dine hinder på veien, håper du kommer i mål til slutt.
 
Hvordan går det med deg? Håper det tikker inn noen gode resultater til deg snart :Heartred
Ingen nyheter enda, dessverre. Lever fortsatt i ulidelig spenning, men imorgen bikker det 3 uker siden testing og klinikken mener jo at det tar maks 3 uker å få beskjed. Så da håper jeg jo det kommer snart. Mest så jeg kan forberede meg på neste syklus. Om det blir nytt uttak eller om jeg får innsett. Å, jeg håper jo fryktelig mye at det skal være euploide embryoer, men man vet jo aldri.
 
De sa maks tre uker ja, håper de holder ord og det kommer i morgen da. Veldig veldig spent på dine vegne. Krysser alt jeg har :Heartred
 
Back
Topp