Prøver på nytt etter SA+MA (ny MA)

er det andre alternativer? Cytotec, har de vurdert det? Eller er det så mye rester at det blir nytteløst?
De sa på sykehuset at det ikke var noe poeng.
Nå har jeg ringt rundt til private klinikker for å få time før, men jeg har ikke 12 000kr å bruke på det :arghh:
 
De sa på sykehuset at det ikke var noe poeng.
Nå har jeg ringt rundt til private klinikker for å få time før, men jeg har ikke 12 000kr å bruke på det :arghh:
Ok, jeg forstår.. det er en fortvilende situasjon. Det positive er at du har fått en dato å forholde deg, så endelig er det for forutsigbart tidsavgrenset. Det triste er de dagene og tiden imellom…
 
Ok, jeg forstår.. det er en fortvilende situasjon. Det positive er at du har fått en dato å forholde deg, så endelig er det for forutsigbart tidsavgrenset. Det triste er de dagene og tiden imellom…
Det er helt for jævlig. Da har jeg gått med dette i 11 uker :sad010Lengre enn jeg var gravid! Er det i det hele tatt forsvarlig? Er det noen mulighet for at resten kommer av seg selv?
 
Det er helt for jævlig. Da har jeg gått med dette i 11 uker :sad010Lengre enn jeg var gravid! Er det i det hele tatt forsvarlig? Er det noen mulighet for at resten kommer av seg selv?
Det tør jeg nesten ikke å svare på. Jeg gikk også veldig lenge med rester. Så lenge det ikke utvikler seg infeksjon så er det «greit nok», men kroppens naturlige respons er jo å støte ut det som er fremmed. Slik jeg ble fortalt, så hadde resten nærmest kilt seg fast, og selv om kroppen prøvde å støte ut, så gikk det rett og slett ikke.

Uavhengig at det, så er det en enorm påkjenning..
 
assa, fyfader så sjukt frustrerende!! jeg kjenner jeg blir ordentlig irritert og lei meg på dine vegne :sad010En ting er at de finner ut at det er rester - godt er det! men først etter så lang tid? og attpåtil må du vente nesten en måned på operasjon? Du har ingen familiemedlemmer som kan bistå dere litt økonomisk så du får gjort det privat tidligere? :(:Heartred
 
Det tør jeg nesten ikke å svare på. Jeg gikk også veldig lenge med rester. Så lenge det ikke utvikler seg infeksjon så er det «greit nok», men kroppens naturlige respons er jo å støte ut det som er fremmed. Slik jeg ble fortalt, så hadde resten nærmest kilt seg fast, og selv om kroppen prøvde å støte ut, så gikk det rett og slett ikke.

Uavhengig at det, så er det en enorm påkjenning..
Hvor lenge gikk du? Håper nesten jeg får infeksjon. Orker ikke gå rundt med smerter og det psykiske kjøret her noe lenger. Prøvde du med ny runde cytotec?

Tror det blir ny sykemelding på meg gitt.
 
assa, fyfader så sjukt frustrerende!! jeg kjenner jeg blir ordentlig irritert og lei meg på dine vegne :sad010En ting er at de finner ut at det er rester - godt er det! men først etter så lang tid? og attpåtil må du vente nesten en måned på operasjon? Du har ingen familiemedlemmer som kan bistå dere litt økonomisk så du får gjort det privat tidligere? :(:Heartred
Det er helt ufattelig for meg. Har vært bekymret for dette helt fra start, noe jeg også har uttrykt for legen min. Blir en tung tid fremover også, og det har vært tungt nok fra før.
Nei, vi har egentlig ikke det. Utrolig kjipt at det skulle bli sånn :sad010
 
Uff, ille å måtte gå enda lenger og vente for deg. Skremmende hvor overbelastet sykehusene er. Hvilket sykehus hører du til?
Sånn er det vel over hele i det dette landet. Leste at du også sliter med å få hjelp :sad010:Heartred Helt horribelt at de kan behandle folk på den måten!
Jeg hører til Kalnes/Moss. Så er ikke noe bedre her.
 
Sånn er det vel over hele i det dette landet. Leste at du også sliter med å få hjelp :sad010:Heartred Helt horribelt at de kan behandle folk på den måten!
Jeg hører til Kalnes/Moss. Så er ikke noe bedre her.
Ja, skremmer jo folk fra å bli gravide eller at man blir engstelig for hvordan det blir ved fødsel. Du må jo vente enda lenger en meg stakkars :sorry: Hadde tatt sykemelding med god samvittighet, du har stått i mye nå. Vil jo bare bli ferdig med smerter og hormonene
 
Hvor lenge gikk du? Håper nesten jeg får infeksjon. Orker ikke gå rundt med smerter og det psykiske kjøret her noe lenger. Prøvde du med ny runde cytotec?

Tror det blir ny sykemelding på meg gitt.

Jeg gikk ca 12 uker. Det som spiste opp tiden var jo restene etter første utskraping. Jeg fikk aldri infeksjon, men var redd for det. Jeg prøvde en ny runde med cytotec men det var nytteløst. Ingenting ble støtet ut, og det skapte bare stor frustrasjon selvom jeg ble forberedt på utfallet..

Klart, hvis det er SM som kan lette litt på situasjonen, så gjør det! Det er tøft som det er, og noen ganger orker man ikke å møte verden,
 
Ja, skremmer jo folk fra å bli gravide eller at man blir engstelig for hvordan det blir ved fødsel. Du må jo vente enda lenger en meg stakkars :sorry: Hadde tatt sykemelding med god samvittighet, du har stått i mye nå. Vil jo bare bli ferdig med smerter og hormonene
Ja, gjør jo det! Bare forstår ikke hvor mye vi skal tåle? Syntes dette er ren tortur :sorry:
 
Jeg gikk ca 12 uker. Det som spiste opp tiden var jo restene etter første utskraping. Jeg fikk aldri infeksjon, men var redd for det. Jeg prøvde en ny runde med cytotec men det var nytteløst. Ingenting ble støtet ut, og det skapte bare stor frustrasjon selvom jeg ble forberedt på utfallet..

Klart, hvis det er SM som kan lette litt på situasjonen, så gjør det! Det er tøft som det er, og noen ganger orker man ikke å møte verden,
Huff, så forferdelig! Forstår ikke hvorfor det må være sånn for folk. Blir nesten det samme her, den evig lange tiden etterpå. For meg er dette psykisk tortur. Syntes det er ille og skulle gå med smerter så lenge også, men helt klart psyken som får knekken.

Spørs om legen min forstår dette. Klarte ikke hente 4-åringen i barnehagen en gang. Hodet er fullstendig okkupert.
 
Huff, så forferdelig! Forstår ikke hvorfor det må være sånn for folk. Blir nesten det samme her, den evig lange tiden etterpå. For meg er dette psykisk tortur. Syntes det er ille og skulle gå med smerter så lenge også, men helt klart psyken som får knekken.

Spørs om legen min forstår dette. Klarte ikke hente 4-åringen i barnehagen en gang. Hodet er fullstendig okkupert.
Det er nok psyken som får kjørt seg mest, ja. Jeg vet så veldig godt hvordan det føles, og jeg har ingen gode råd annet enn å ta tiden til hjelp. I dag fikk du en kjip beskjed og den må fordøyes. Forhåpentligvis er det litt lettere i morgen. :Heartred

Håper du finner litt trøst i at nå kan du i det minste se målstreken. Hold ut.
 
Det er nok psyken som får kjørt seg mest, ja. Jeg vet så veldig godt hvordan det føles, og jeg har ingen gode råd annet enn å ta tiden til hjelp. I dag fikk du en kjip beskjed og den må fordøyes. Forhåpentligvis er det litt lettere i morgen. :Heartred

Håper du finner litt trøst i at nå kan du i det minste se målstreken. Hold ut.
Håper det, for nå ser det veldig mørkt ut :sorry:
 
Dette året har virkelig ikke vært mitt år. Psyken har vært tynnslitt siden mars, og derfra har det kun gått nedover. Beskjeden om at jeg nå må vente i 4 uker til, tålte jeg virkelig ikke. Det føles verre nå enn for over 7 uker siden da jeg fant ut at det ikke var noe liv. Det vil si at før jeg blir ferdig med dette, har jeg gått med noe dødt eller ødelagt i over 12 uker. Et halvt år med kun sorg og en følelse av håpløshet. Plusser vi på MA’en fra mars, er vi oppe i 8 måneder! Jeg er så sint! Føler meg så maktesløs og fortvilet. Og det er ingenting som hjelper. Har så dårlig samvittighet ovenfor 4-åringen og samboer også. Det tærer sånn på, og jeg er så langt unna den personen jeg egentlig er. Det gjør så vondt! Ord blir fattige.
 
Dette året har virkelig ikke vært mitt år. Psyken har vært tynnslitt siden mars, og derfra har det kun gått nedover. Beskjeden om at jeg nå må vente i 4 uker til, tålte jeg virkelig ikke. Det føles verre nå enn for over 7 uker siden da jeg fant ut at det ikke var noe liv. Det vil si at før jeg blir ferdig med dette, har jeg gått med noe dødt eller ødelagt i over 12 uker. Et halvt år med kun sorg og en følelse av håpløshet. Plusser vi på MA’en fra mars, er vi oppe i 8 måneder! Jeg er så sint! Føler meg så maktesløs og fortvilet. Og det er ingenting som hjelper. Har så dårlig samvittighet ovenfor 4-åringen og samboer også. Det tærer sånn på, og jeg er så langt unna den personen jeg egentlig er. Det gjør så vondt! Ord blir fattige.
Off dette høres helt forferdelig ut - lei meg for deg :sorry: Helt sinnsykt at du ikke har fått time før 08.12 :inpain:
 
Back
Topp