Blir det ikke flere barn? Gravid

[Furutre]

Alt bra på ekstra ultralyd i dag Er nå 14+3, og tror jeg skal klare å tro på at jeg er gravid nå! Tenk om det blir en terminbaby denne gangen

Jordmor prøvde å se kjønn, men nub var veldig usikker på vinkelen og det mellom beina kunne være begge deler. Men kjønn er egentlig uviktig, viktigste er at alt er bra. Tenk at jeg faktisk er gravid <3

 

[Tinycow]

Alt bra på ekstra ultralyd i dag Er nå 14+3, og tror jeg skal klare å tro på at jeg er gravid nå! Tenk om det blir en terminbaby denne gangen

Jordmor prøvde å se kjønn, men nub var veldig usikker på vinkelen og det mellom beina kunne være begge deler. Men kjønn er egentlig uviktig, viktigste er at alt er bra. Tenk at jeg faktisk er gravid <3

Så godt å høre! Nå må det jo bare gå hele veien!

 

[Furutre]

Kjenner at nå føler jeg meg gravid
Vi forteller alle i løpet av helgen, og om 12 dager får vi vite kjønn
Merker at jeg er så nysgjerrig på kjønnet, jordmor turte ikke gjette fordi nub så ut som jente og potty-shot virket mer som gutt. Så jeg har googlet og spurt chatgpt, og nistirrer på bildene uten å bli klokere, haha

 

[En_gang_kanskje]

Kjenner at nå føler jeg meg gravid
Vi forteller alle i løpet av helgen, og om 12 dager får vi vite kjønn
Merker at jeg er så nysgjerrig på kjønnet, jordmor turte ikke gjette fordi nub så ut som jente og potty-shot virket mer som gutt. Så jeg har googlet og spurt chatgpt, og nistirrer på bildene uten å bli klokere, haha

Omg så koselig å fortelle alle det Spent på om det er gutt eller jente Men jeg kan ingenting om nub teori

 

[En_gang_kanskje]

Når Biffen aner fred og ingen fare (meldingsutveksling med Biffen på snap)

 

[En_gang_kanskje]

Når Biffen aner fred og ingen fare (meldingsutveksling med Biffen på snap)


Vis vedlegget 473494

Herrgud jeg skulle poste det i min egen dagbok

Går det ann altså
Sorry altså , jeg dævver av bommerten min

(Herregud unnskyld @Furutre for å forurense dagboken din )


Ååååhåhåhå, den var så sykt misplaced

 

[Furutre]

Herrgud jeg skulle poste det i min egen dagbok

Går det ann altså
Sorry altså , jeg dævver av bommerten min

(Herregud unnskyld @Furutre for å forurense dagboken din )


Ååååhåhåhå, den var så sykt misplaced

Syns den var morsom uansett jeg

 

[En_gang_kanskje]

Syns den var morsom uansett jeg

Det er bra da

 

[Furutre]

Vært på en ekstra ultralyd, og fått vite at det er en lillebror i magen
Tror at jeg kanskje klarer å senke skuldrene mer snart, og tro på at det faktisk kommer en baby i april/mai Føles enda uvirkelig, men håper at jeg klarer å tro på at det skal gå bra snart.

 

[En_gang_kanskje]

Vært på en ekstra ultralyd, og fått vite at det er en lillebror i magen
Tror at jeg kanskje klarer å senke skuldrene mer snart, og tro på at det faktisk kommer en baby i april/mai Føles enda uvirkelig, men håper at jeg klarer å tro på at det skal gå bra snart.

Så koselig med guttebebis - gratulerer Skjønner det føles uvirkelig men vi heier på lillebror helt til mål

 

[Furutre]

18+0 i dag!

Jeg føler at jeg burde nyte graviditeten nå, og senke skuldrene. Seneste jeg har mistet er 11+4, utvikling og alt annet har sett bra ut på alle kontroller.
Men jeg går og bærer på frykten for å miste hele tiden, er så engstelig før hver ultralyd fordi jeg frykter at det ikke er liv. Skammer meg fordi jeg ikke tør å glede meg, og later som jeg bare er glad til alle rundt meg. For om jeg sier noe, får jeg bare til svar at jeg er over de mest usikre ukene og at jeg nå bare må nyte.
Tydeligvis har jeg ikke bearbeidet alle følelsene rundt de 4 gangene jeg har mistet, så jeg prøver å beskytte meg selv ved å forvente at jeg kommer til å miste igjen. Jeg er så redd for det, særlig nå som ungene vet. Vil ikke at de skal måtte oppleve den sorgen.
Prøvde å snakke med legen min om hvordan jeg føler, fikk mye forståelse første gangen, men også han sier at nå må jeg prøve å nyte graviditeten. Og jeg vet det selv også, men frykten er så stor! Nå engster jeg meg for neste ultralyd og fokuserer på å komme til uke 23, så hvis noe skjer, vil de forsøke å redde babyen.

Er så trist å ha så mye redsel i svangerskapet, savner den gravide jeg var før alle MA/SA, som bare gledet seg og nøt å være gravid.

 

[Koalabjørn]

18+0 i dag!

Jeg føler at jeg burde nyte graviditeten nå, og senke skuldrene. Seneste jeg har mistet er 11+4, utvikling og alt annet har sett bra ut på alle kontroller.
Men jeg går og bærer på frykten for å miste hele tiden, er så engstelig før hver ultralyd fordi jeg frykter at det ikke er liv. Skammer meg fordi jeg ikke tør å glede meg, og later som jeg bare er glad til alle rundt meg. For om jeg sier noe, får jeg bare til svar at jeg er over de mest usikre ukene og at jeg nå bare må nyte.
Tydeligvis har jeg ikke bearbeidet alle følelsene rundt de 4 gangene jeg har mistet, så jeg prøver å beskytte meg selv ved å forvente at jeg kommer til å miste igjen. Jeg er så redd for det, særlig nå som ungene vet. Vil ikke at de skal måtte oppleve den sorgen.
Prøvde å snakke med legen min om hvordan jeg føler, fikk mye forståelse første gangen, men også han sier at nå må jeg prøve å nyte graviditeten. Og jeg vet det selv også, men frykten er så stor! Nå engster jeg meg for neste ultralyd og fokuserer på å komme til uke 23, så hvis noe skjer, vil de forsøke å redde babyen.

Er så trist å ha så mye redsel i svangerskapet, savner den gravide jeg var før alle MA/SA, som bare gledet seg og nøt å være gravid.

Det er helt naturlig å føle på den angsten etter å ha mistet så mange ganger. Hjelper ikke mye at folk sier du må prøve å slappe av. Kroppen er selvfølgelig i krisemodus. Håper det går bedre etter uke 23, men er ikke alltid angsten letter før man har levende baby trygt i armene, og selv da er det jo mange som lever i konstant frykt. Tenker at du skal få lov til å føle det du føler. Når man dytter bort krisetanker så sliter hjernen med å flytte det fra kortidsminnet og over i langtidsminnet. Da vil hjernen på nytt og på nytt prøve å lagre det, og man får påtrengende tanker. Hvis du omfavner tankene og aksepterer at de er der så kan det noen ganger hjelpe. Altså aksepterer at du tenker sånn, og føler sånn, men minn deg på at det er krisetanker og ikke realitet.

 

[Furutre]

Det er helt naturlig å føle på den angsten etter å ha mistet så mange ganger. Hjelper ikke mye at folk sier du må prøve å slappe av. Kroppen er selvfølgelig i krisemodus. Håper det går bedre etter uke 23, men er ikke alltid angsten letter før man har levende baby trygt i armene, og selv da er det jo mange som lever i konstant frykt. Tenker at du skal få lov til å føle det du føler. Når man dytter bort krisetanker så sliter hjernen med å flytte det fra kortidsminnet og over i langtidsminnet. Da vil hjernen på nytt og på nytt prøve å lagre det, og man får påtrengende tanker. Hvis du omfavner tankene og aksepterer at de er der så kan det noen ganger hjelpe. Altså aksepterer at du tenker sånn, og føler sånn, men minn deg på at det er krisetanker og ikke realitet.

Tusen takk for forståelsen, og et veldig godt råd! Har det litt bedre nå fordi jeg innser at følelsene ikke går bort, og kanskje vil de være der helt til fødsel. Og nå som jeg aksepterer det, som du sier, så er det lettere. Har også klart å være litt mer åpen om det til mine nærmeste, det hjelper også på.