Bekymringstråd

De siste fem mnd har vi hatt tre spontanaborter, siste var i september. En positiv test og graviditet er så sårt ønsket, men jeg kjenner kun på frykt. Jeg overtenker alt jeg kjenner i kroppen, og hver en test blir nøye analysert. Jeg klarer ikke slappe av, eller være glad for ny graviditet. Jeg er livredd. Kjenner ikke særlig til symptomene heller, jeg vet at det er tidlig og at det er individuelt. Dette er bare skikkelig, skikkelig vanskelig.
 
De siste fem mnd har vi hatt tre spontanaborter, siste var i september. En positiv test og graviditet er så sårt ønsket, men jeg kjenner kun på frykt. Jeg overtenker alt jeg kjenner i kroppen, og hver en test blir nøye analysert. Jeg klarer ikke slappe av, eller være glad for ny graviditet. Jeg er livredd. Kjenner ikke særlig til symptomene heller, jeg vet at det er tidlig og at det er individuelt. Dette er bare skikkelig, skikkelig vanskelig.
Uff, føler så med deg :Heartred Har selv gått gjennom 3 spontanabborter det siste året, siste i september her også, og har prøvd å bli gravid i snart 2 år. Jeg kjenner heller ingen glede lenger ved å se to streker, og ønsker at hver time, dager og uker skal gå fortere. Når jeg ikke kjenner symptomer blir jeg redd for at jeg har mistet, og når jeg kjenner symptomer blir jeg redd for at jeg snart mister. Prøver dobbelt progresreronstøtte denne gangen og håper det hjelper. Får du oppfølging av lege/gynekolog?
 
Uff, føler så med deg :Heartred Har selv gått gjennom 3 spontanabborter det siste året, siste i september her også, og har prøvd å bli gravid i snart 2 år. Jeg kjenner heller ingen glede lenger ved å se to streker, og ønsker at hver time, dager og uker skal gå fortere. Når jeg ikke kjenner symptomer blir jeg redd for at jeg har mistet, og når jeg kjenner symptomer blir jeg redd for at jeg snart mister. Prøver dobbelt progresreronstøtte denne gangen og håper det hjelper. Får du oppfølging av lege/gynekolog?
Åh, så trasig at du også har både opplevd og kjent på dette❤️‍ Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Går på utrogestan 400 mg x 2 i døgnet. Får oppfølging av lege foreløpig. Har nylig flyttet, er ikke kjempefornøyd med legen så langt. Da jeg mistet i september sa han «jeg forstår ikke hvorfor du tar det så tungt når det er så vanlig »..Så, det er lite forståelse å få der. Bor på en liten plass, ikke mulig å bytte lege pga fulle lister.

Får du god oppfølging?
 
Åh, så trasig at du også har både opplevd og kjent på dette❤️‍ Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver. Går på utrogestan 400 mg x 2 i døgnet. Får oppfølging av lege foreløpig. Har nylig flyttet, er ikke kjempefornøyd med legen så langt. Da jeg mistet i september sa han «jeg forstår ikke hvorfor du tar det så tungt når det er så vanlig »..Så, det er lite forståelse å få der. Bor på en liten plass, ikke mulig å bytte lege pga fulle lister.

Får du god oppfølging?
Åh, jeg blir så sint når jeg hører slike reaksjoner fra leger :mad: Ja, spontanabborter er veldig vanlige, men det er ikke vanlig å gå gjennom tre stykker. Det er en ekstrem psykisk belastning, og det er en stor sorg uansett hvor langt eller "kort" man var på vei! Det burde alle leger vite! Jeg føler meg veldig heldig nå, for legen min er veldig forståelsesfull og har gitt meg sykemelding - både når jeg mista i september pga sorgen og nå når jeg ble gravid på nytt pga mental helse. Jeg går også privat, men det er veldig dyrt. Sikkert oppi 30 000 kr. nå etter et halvt år med utredning og oppfølging. Når man har mistet mer enn to ganger har man krav på utredning for habituell abort. Krysser alt jeg har for at det går veien for oss begge, hvis ikke ville jeg bedt om utredning :Heartred
 
Åh, jeg blir så sint når jeg hører slike reaksjoner fra leger :mad: Ja, spontanabborter er veldig vanlige, men det er ikke vanlig å gå gjennom tre stykker. Det er en ekstrem psykisk belastning, og det er en stor sorg uansett hvor langt eller "kort" man var på vei! Det burde alle leger vite! Jeg føler meg veldig heldig nå, for legen min er veldig forståelsesfull og har gitt meg sykemelding - både når jeg mista i september pga sorgen og nå når jeg ble gravid på nytt pga mental helse. Jeg går også privat, men det er veldig dyrt. Sikkert oppi 30 000 kr. nå etter et halvt år med utredning og oppfølging. Når man har mistet mer enn to ganger har man krav på utredning for habituell abort. Krysser alt jeg har for at det går veien for oss begge, hvis ikke ville jeg bedt om utredning :Heartred
Så fint at du har fått en god lege, man er virkelig prisgitt de man møter❤️ Spurte om sykemelding da jeg mistet i september, han lurte på hva jeg skulle med den «du er da ikke syk».. Da sa jeg «rent fysisk, nei, kanskje ikke. Men mental helse er også en faktor du skal ta med i den beregninga». Ble under tvil sykemeldt, og er det fortsatt. Krysser alt jeg og, nå må det gå veien for oss begge!❤️
 
Så fint at du har fått en god lege, man er virkelig prisgitt de man møter❤️ Spurte om sykemelding da jeg mistet i september, han lurte på hva jeg skulle med den «du er da ikke syk».. Da sa jeg «rent fysisk, nei, kanskje ikke. Men mental helse er også en faktor du skal ta med i den beregninga». Ble under tvil sykemeldt, og er det fortsatt. Krysser alt jeg og, nå må det gå veien for oss begge!❤️
Så bra du sto på ditt og fikk sykemelding! :Heartred Det er synd at man møter fagpersoner som ikke tar kvinnehelse på alvor, så håper du er mer heldig med jordmor og andre du møter senere! Masse lykke til :Heartred
 
De siste fem mnd har vi hatt tre spontanaborter, siste var i september. En positiv test og graviditet er så sårt ønsket, men jeg kjenner kun på frykt. Jeg overtenker alt jeg kjenner i kroppen, og hver en test blir nøye analysert. Jeg klarer ikke slappe av, eller være glad for ny graviditet. Jeg er livredd. Kjenner ikke særlig til symptomene heller, jeg vet at det er tidlig og at det er individuelt. Dette er bare skikkelig, skikkelig vanskelig.
Dette var sårt å lese. Har du noen du kan snakke med om dette? Store bekymringer kan være godt å få luftet ut. Med en god venn eller profesjonelle hjelpere <3
 
Litt utenfor kontekst kanskje, men jeg jobber 100% og har en sønn på snart 14 mnd. Eneste jeg kjenner om dagen er ligamentsmerter og intense ryggsmerter. Det er ofte mye utflod, så jeg får panikk og løper på toalettet flere ganger i døgnet for å se etter en eventuell blødning. Ofte «glemmer» jeg at jeg er gravid, da jeg rett og slett ikke har den samme muligheten til å slappe av som ved første svangerskap. Så min bekymring er rett og slett at jeg glemmer at jeg er gravid i hverdagen og da får jeg dårlig samvittighet ovenfor det kommende barnet…:(
 
Har denne uken begynt å få brun utflod, det er lysebrunt og varierer om det er brunt og ikke. Er så stresset for at dette går dårlig. Noen som har erfaring ang dette?
 
Har denne uken begynt å få brun utflod, det er lysebrunt og varierer om det er brunt og ikke. Er så stresset for at dette går dårlig. Noen som har erfaring ang dette?
Hvor langt er du på vei? Utflod må ikke bety at det er noe galt, men selvfølgelig kan det være noe galt. Har du flere graviditetstester? Evt kanskje du kan dra til legen og måle hcg med to dagers mellomrom? Klem til deg! Håper det bare er en ufarlig årsak ❤️
 
Hvor langt er du på vei? Utflod må ikke bety at det er noe galt, men selvfølgelig kan det være noe galt. Har du flere graviditetstester? Evt kanskje du kan dra til legen og måle hcg med to dagers mellomrom? Klem til deg! Håper det bare er en ufarlig årsak ❤️
Brun utflod mente jeg selvfølgelig
 
Hvor langt er du på vei? Utflod må ikke bety at det er noe galt, men selvfølgelig kan det være noe galt. Har du flere graviditetstester? Evt kanskje du kan dra til legen og måle hcg med to dagers mellomrom? Klem til deg! Håper det bare er en ufarlig årsak ❤️
7+3 i dag. Tok test i går og de blir fremdeles sterkere (i følge Premom så er den sterkere enn det eggløsningstesten min var) skal heldigvis til jordmor i morgen men super stresset for det om
 
7+3 i dag. Tok test i går og de blir fremdeles sterkere (i følge Premom så er den sterkere enn det eggløsningstesten min var) skal heldigvis til jordmor i morgen men super stresset for det om
Uff det skjønner jeg. Godt å snakke med jordmor om bekymringer! Kanskje lurt å få målt hcg så du får det svart på hvitt - lettere å senke skuldrene da i hvert fall. Stress og å være engstelig hjelper jo ikke akkurat på ❤️ krysser fingrene for deg!
 
Har denne uken begynt å få brun utflod, det er lysebrunt og varierer om det er brunt og ikke. Er så stresset for at dette går dårlig. Noen som har erfaring ang dette?
Brunt utflod trenger ikke nødvendigvis å bety fare.
Men for min del var det dessverre sånn abort begynte. Brun utflod begynte gradvis i uke 6 og økte utover uke 7 og i uke 8 mistet jeg. Da våknet jeg en natt med sterke menssmerter ig skjønte at nå går det ikke veien. Begynte å blø kort tid etter. Så ut som fosteret hadde stoppet utvikling i uke 6.
Ikke meningen å skremme deg. Men jeg selv leste meg i hjel på forumer de ukene. Og det var veldig blandet. Noen opplevde det som fare tegn og det var nettopp det, mens andre hadde opplevd det og det hadde gått bra.
Godt du skal til jordmor. Hadde det skjedd meg igjen nå så ville jeg ønsket å få sjekke det med en gang. Det er grusomt å gå sånn å lure ❤️❤️
 
7+3 i dag. Tok test i går og de blir fremdeles sterkere (i følge Premom så er den sterkere enn det eggløsningstesten min var) skal heldigvis til jordmor i morgen men super stresset for det om
Har hatt brun/rosa utflod av og på i 2 uker nå. Hos meg var alt fint på ul 7+2 (er 7+4 idag).
Har du muligheten til å dra på ultralyd? Føler man får bedre svar på ultralyd enn hCG når du er såpass langt. :Heartred
 
Forresten ikke dette svangerskapet jeg opplevde det. I uke 7 nå og foreløpig ser det ut til å gå bra denne gangen.
 
Har hatt brun/rosa utflod av og på i 2 uker nå. Hos meg var alt fint på ul 7+2 (er 7+4 idag).
Har du muligheten til å dra på ultralyd? Føler man får bedre svar på ultralyd enn hCG når du er såpass langt. :Heartred
Har time til privat ultralyd neste fredag
 
Har time til privat ultralyd neste fredag
Jeg har også hatt brun spotting fire dager. Men de to siste dagene stoppet det. Er 7+5 i dag, så virker som det skjedde på ca samme tidspunkt. Leste at mange opplever det samme rundt nå uten at noe er galt.
 
Brunt utflod trenger ikke nødvendigvis å bety fare.
Men for min del var det dessverre sånn abort begynte. Brun utflod begynte gradvis i uke 6 og økte utover uke 7 og i uke 8 mistet jeg. Da våknet jeg en natt med sterke menssmerter ig skjønte at nå går det ikke veien. Begynte å blø kort tid etter. Så ut som fosteret hadde stoppet utvikling i uke 6.
Ikke meningen å skremme deg. Men jeg selv leste meg i hjel på forumer de ukene. Og det var veldig blandet. Noen opplevde det som fare tegn og det var nettopp det, mens andre hadde opplevd det og det hadde gått bra.
Godt du skal til jordmor. Hadde det skjedd meg igjen nå så ville jeg ønsket å få sjekke det med en gang. Det er grusomt å gå sånn å lure ❤️❤️
Økte det kontinuerlig eller hadde du pausedager uten noen ting?
 
Back
Topp