Gravid etter MA

alenemamma01

Flørter med forumet
Fikk i dag bekreftet MA 11+1… fosteret hadde sluttet å utvikle seg 8+1 , og ironisk nok begynte jeg å spotte når jeg kom hjem igjen…

Dette var min andre graviditet, den første endte i kjemisk, og nå denne i MA/SA..

Alt er skummelt, men jeg vet jeg vil bli gravid igjen relativt raskt (så sant det skjer da). Jeg gjør det alene med assistert befruktning, så har gått en god vei for å bli gravid i det hele tatt… Vet ikke helt hvor jeg vil med denne posten, men kanskje lete etter noen solskinnshistorier hvor man har gått gjennom MA og blitt gravid etterpå…

Hvor raskt er det mulig å starte behandling igjen på fertilitetsklinikken når MA/SA er over
 
Huff! Føler med deg… opplevde det samme… jordmor som gjorde funnet sendte selvsagt henvisning til videre utredning og abort, men fortalte at av erfaring så begynte mor ofte å blø av seg selv når man så at det ikke var liv. Jeg begynte også å spotte når jeg kom hjem.

Kan ikke si deg så mye om veien videre i fertilitetsbehandlingen, men ønsker deg masse masse lykke til ❤️
 
Hei! Jeg er akkurat på samme plass som deg. Fikk registrert MA i går 10+1 og da hadde den stoppet midt i uke 8. Jeg tok første tabletten for abort i dag og skal gjennomføre aborten i morgen. Dette var tredje prøveperioden min, og de to prøveperiodene før denne var kjemiske :Heartred Så vi er nok egentlig veldig fertile, vi har bare vært uheldige med kromosomfeil og lignende :Heartred

Sykehuset sa til meg at man ville blø i 4 til 6 uker og skulle ha en mensen før man prøvde igjen for å rense systemet litt, men damer her inne har fortalt meg at man gjerne blør rundt 2 uker og at eggløsningen kan komme ganske rett etter det :)
 
Hei, leit å høre sorgen ❤️ Jeg mistet min i desember 2024 i MA uke 14. ble gravid naturlig med letrozol bruk. Har ikke blitt gravid enda. Blir ivf denne måned om alle prøvesvar kommer i riktig tid ellers blir det neste.
 
Jeg er gravid igjen etter MA i fjor. Brukte lang tid før det satt igjen for min del, men har hørt om veldig mange hvor det sitter de første ppeene etter MA. Jeg og samboer startet allerede første prøving før første mens. Det er forferdelig tungt å miste i MA :Heartpink Klem til deg :Heartpink
 
Det er fryktelig kjipt når det skjer. Mange tunge tanker om hva det betyr at man mister. Men dessverre og «heldigvis» er det veldig vanlig. Med heldigvis mener jeg at det ikke behøver å bety at det er noe galt med deg som kommer til å gjøre det vanskelig å bli gravid i fremtiden. Du var sannsynligvis bare uheldig denne gangen. <3

Jeg er gravid igjen nå etter MA før jul. Fikk mensen etter ganske nøyaktig 1 mnd, og tok oss 6 prøveperioder å bli gravide. Én av de prøveperiodene ble det kjemisk, og én viste seg å være uten eggløsning. I retrospekt virker det ikke som det tok så lang tid, men følte tiden sto stille mens vi holdt på.
 
Noen fortalte meg forresten at man gjerne kan begynne å miste når man får beskjed om at det ikke er liv i magen lengre. Som om det liksom starter prosessen. Jeg også fikk beskjeden på onsdag, tok første tabletten som skulle løsne ting der inne og gjøre klart til abort på torsdag. I løpet av ettermiddagen/kvelden begynte kroppen min å fikse opp selv, og litt over 4 på natten til fredag så kom ting ut. Dvs når jeg faktisk skulle ta tablettene for selve aborten fredag morgen så hadde jeg allerede mistet. Men hvis man tar de og det ikke er noe igjen å miste så skjer ingenting.
 
Noen fortalte meg forresten at man gjerne kan begynne å miste når man får beskjed om at det ikke er liv i magen lengre. Som om det liksom starter prosessen. Jeg også fikk beskjeden på onsdag, tok første tabletten som skulle løsne ting der inne og gjøre klart til abort på torsdag. I løpet av ettermiddagen/kvelden begynte kroppen min å fikse opp selv, og litt over 4 på natten til fredag så kom ting ut. Dvs når jeg faktisk skulle ta tablettene for selve aborten fredag morgen så hadde jeg allerede mistet. Men hvis man tar de og det ikke er noe igjen å miste så skjer ingenting.
For meg ble dessverre selve abortprosessen langt mer dramatisk og skummel enn jeg trodde… Roet meg selv med «solskinnshistorier», men når jeg tok abortpillene på sykehuset fikk jeg kraftige rier og konstant kraftig blødning i 8 timer… besvimelse, blodoverføring og hele pakka.. ultralyd dagen etterpå viste at det tilnærmet ikke hadde skjedd noe som helst av pillene… til tross for all blødningen… endte med at jeg måtte gjennomføre det kirurgisk, noe som også ble mer styr da jeg ikke tåler narkose og blodtrykket gikk opp og ned fra dagen før…

nå er det hele heldigvis over.. men denne opplevelsen har skremt meg skikkelig.

Ønsker meg det barnet sååå mye, men frykter å skulle gå gjennom det samme igjen…
 
Back
Topp