Ja, en stund siden sist, men jobber i helsevesenet, så har jo gjort det førJa lurt å søke politiattest så fort som mulig også, det tar noen uker å få det gjennom også men det er superenkelt å søke om det på nett, bare å google «politiattest» så finner man frem
fint med Google 
Åh ja, da er du jo kjent med det jaJa, en stund siden sist, men jobber i helsevesenet, så har jo gjort det før
Jeg var ikke kjent med det i det hele tatt, så jeg var overrasket over hvor lett og enkelt det var å søke, fikk raskt svar også, tror det var en type 10 dager eller noe behandlingstid men det varierer sikkert litt. Kan tipse om å kjøpe en liten dokumentmappe for å oppbevare kvitteringer og papirer, blir kanskje litt papirmølle i IVF prosess så da hjelper det med en egen mappe for å lagre dem 
Takk for gode tips, setter stor pris på detÅh ja, da er du jo kjent med det ja
at vi har to flotte barn, og at kroppen min ser ut til å ha fått nok. Jeg håper på at vi kan prate litt ordentlig om det. At begge får uttrykket det vi tenker og ønsker, og håper at vi finner ut av det på et eller annet vis 
Uff, så utrolig vondtSvaret per nå er at han ikke ser for seg å få et barn slik
ivf skrittet virker ofte å være vanskeligere for menn. Hører ofte at de ikke orker så "mye styr". Og så har nok dette vært traumatisk for han også. Håper dere får snakket skikkelig om det
Håper også vi får pratet ordentlig ut om det. Og hvis det blir slik at vi ikke går for det, så håper jeg at jeg kan slå meg til ro med detUff, så utrolig vondt
Enig med @Koalabjørn, det er den oppfatningen jeg har også at det er vanskeligere for menn. Og mannen min bekreftet det også at han føler det er et lite «nederlag» å ikke kunne gjøre meg gravid på naturlig måte (mens jeg har litt mer denne holdningen «bare få de derre sprøytene og dytt den derre blastocystet inn i meg!» ikke utålmodig i det hele tatt nei!Uff, så utrolig vondt
. Så han trengte mer modningstid, og det var bra for han at vi fikk 4 naturlige PP før oppstart, men for meg har ventetiden vært vanskelig
Enig med @Koalabjørn, det er den oppfatningen jeg har også at det er vanskeligere for menn. Og mannen min bekreftet det også at han føler det er et lite «nederlag» å ikke kunne gjøre meg gravid på naturlig måte (mens jeg har litt mer denne holdningen «bare få de derre sprøytene og dytt den derre blastocystet inn i meg!» ikke utålmodig i det hele tatt nei!
Håper dere får snakket ordentlig og blir enige sammen om hva som er det beste for dere
Jeg håper også vi kan finne en løsning som begge kan slå seg til ro med. Selvfølgelig håper jeg han også ønsker seg nr 3 såpass sterkt at han går med på ivf, eller så må jeg finne en måte å godta at det ikke blir flereJeg har samme opplevelse. Min samboer holdt lenge igjen på IVF. Det var både en følelse av at IVF er et nederlag, men også frykten for at ting skulle gå galt med meg under noen av inngrepene. Han hatet besøkene på klinikken! Men nå er han veldig glad for at vi bestemte oss for det, og takknemlig for hjelpen vi har fått. Det er mulig han bare trenger litt tid til å venne seg til tanken? Jeg kan tenke meg at det har vært tøft for ham å se deg gå gjennom to operasjoner og sorgen som følger. Uansett håper jeg dere får snakket ordentlig gjennom det og finner en løsning dere begge kan slå dere til ro med
det er godt å lufte litt tanker og bekymringer 
vet det er vanskelig når alt en vil er å komme igang igjen
Min gubbe er litt slik at når han har bestemt seg for noe, så har han bestemt seg. Men jeg får gi ham litt tid, og håper vi finner ut av noeGi han litt tid
Nei, de fleste steder så får man vel bare dekket ifht to barn. Vi har to fra før. Men uansett tar det offentlige altfor lang tid ifht hva jeg er komfortabel med. Er tross alt blitt 36, var 34 da vi begynte prøvingen og hadde ikke sett for meg at vi fortsatt ikke var kommet noen veiSå kjedelig at han var lunken, men som det sies av alle, kanskje han trenger å få ndet litt på avstandHvordan er det rent praktisk, får du det evt dekket av det offentlige?
KanskjeFår håpe han varmer litt opp til tanken etterhvert; men uansett at dere får tatt en skikkelig prat om det. Det kan jo være han har vært litt redd for deg også oppi alt dette, og at han trenger få det litt på avstand før man i det hele tatt kunne tenke seg å vurdere noe mer? Om han har vært innom tanken at han kunne miste deg; sånn, med sterke smerter og operasjon osv, så er det nå i så fall ganske forståelig at en ny runde "risiko" blir litt for tett på enda..?
Håper uansett dere får tatt en ordentlig samtale om temaet og komme til en enighet sammen..
han har jo sett min fortvilelse og mine smerter oppi alt, og to operasjoner.
Tipper det har satt en støkk i ham ogsåKanskje
Uansett hva dere lander på etterhvert, så håper jeg det gir dere begge sjelero
Ja, men så er dere jo to om å ta denne avgjørelsenMin gubbe er litt slik at når han har bestemt seg for noe, så har han bestemt seg. Men jeg får gi ham litt tid, og håper vi finner ut av noe
Det føles så rart. Det ene øyeblikket så ber man om økning for hver test, og det neste sitter man å tester ut hcg.Testene minker hvertfall slik de bør, så denne prosessen går slik den skal i det minste(to dager mellomrom)
det er så urettferdig.
