Prøver på nytt etter SA+MA (ny MA)

[Honningbie]

Oppretter min egen lille dagbok etter å ha lest flere her inne. Funnet mye trøst i å lese om andre som går gjennom det samme!
Her kommer jeg til å skrive ned alt som faller meg inn, så blir nok ingen novelle!

Jeg er 32 år og har ei jente på 3, snart 4, fra tidligere forhold. Reisen mot en baby til fikk en brå start for min nye kjæreste og meg:

I januar fant jeg ut at jeg ønsket å slutte på hormonspiral, litt for å sjekke hvordan det ligger an med syklus osv. Jeg har hadde en alvorlig SF fra jeg var ca 19 og langt ut i slutten av 20-årene. Det resulterte i mange år med alvorlig undervekt. Har også brukt ulike typer prevensjon fast fra jeg var ca 14-15. Har derfor aldri hatt noen stabil syklus, og vet ikke hvordan denne ville være nå. Samboeren og jeg ble enige om at «skjer det, så skjer det», men vi hadde ingen planer om og aktivt gå inn for å bli gravide.

Tok ut spiralen 3. februar, og tenkte ikke så mye mer over det, men ventet selvsagt på at TR skulle komme.

I mars var jeg veldig trøtt, svimmel og hadde ekstrem halsbrann. Tenkte ikke så mye over dette, men etter hvert fikk jeg en følelse av at jeg kunne være gravid? Tok en test på en mandag, men den var negativ. Klarte ikke slå meg til ro med dette, for nå følte jeg meg gravid. Tok derfor en ny test påfølgende fredag, og denne var lysende positiv! Kjøpte derfor en digital test, siden jeg fremdeles ikke hadde hatt mens etter uttak av hormonspiralen, og den viste 3+!

Uka etter begynte jeg å blø så smått. Det var mye murringer og en del blod. Bestilte derfor time til TUL. Her kunne jordmor konstantere et foster tilsvarende 7+3 og et bankende hjerte Det var også en plommesekk til med grums i. Jeg hadde mistet en tvilling i SA. Jeg ble dobbelt lettet, for jeg vet ikke hvordan jeg skulle takle å få tvillinger
Jeg hadde altså hatt eggløsning dagen etter jeg tok ut spiralen, og blitt gravid!

Ut i uke 9 forsvant alle symptomer.. og legen mente dette var en SA. Jeg bestilte ny time til UL, og der ble det konstatert MA, fosteret hadde sluttet å utvikle seg i uke 7+6. Vi var knust..
Fikk henvisning til sykehuset, fikk time to dager senere for å gjennomføre medisinsk abort. Dagen kom, og jeg fikk beskjed om at timen ble utsatt til over helgen! Jeg kunne ikke vente, tanken på å gå rundt med et dødt fosteranlegg var helt uaktuelt. Jeg måtte bli ferdig med det slik at vi kunne begynne på nytt. Bestilte derfor time hos Volvat for å bli ferdig med det. og fikk time samme dag. Dette var 28. mars. Var helt i kjelleren selv om dette ikke var planlagt! Tok pillene samme dag, og blødningen startet tidlig morgen dagen etter…

Etter dette har jeg hatt det helt jævlig. Alt jeg vil er å bli gravid igjen! Humøret har vært på bunn, og jeg har ikke klart å konsentrere meg om noe som helst. Har ikke fungert på jobb eller hjemmebane. En forferdelig følelse.
HCG brukte også en evighet på å forsvinne, testet ikke negativt før helt i slutten av april.

TR har latt seg vente på, og jeg har flere ganger innbilt meg at jeg er gravid, men ingen positiv test. Hatt mye murringer av og på, samt EL-slim i flere omganger. Jeg har aldri vært bevisst på syklusen min, så aner ikke hva som er normalt for meg. Tiden vil vise.

TR har endelig meldt sin ankomst nå, nesten 7 uker etter MA. Og nå kan jeg begynne å tenke fremover.

Desember/januar 2020/2021: Uplanlagt gravid
September 2021: Jenta mi kom til verden
Februar 2025: Uttak av hormonspiral
Februar(Januar) 2025: Uplanlagt gravid med tvillinger
Mars 2025: SA (6+3)én tvilling + MA (9+4)én tvilling
April/Mai 2025: 1. syklus etter MA, syklus på 47 dager, el 31.5.
Mai/Juni 2025: PP 1 - Ikke gravid
Juni/Juli 2025: PP 2 - Ikke gravid
Juli/August 2025: PP 3 - Gravid MA (10+1)

 

[Honningbie]

CD 5

Vet ikke om jeg skal regne denne perioden som PP1, siden vi begge var langt nede etter konstanterer MA. Vi ønsket å begynne prøvingen med en gang, men hormoner og syklus var åpenbart helt på bærtur, og vi var egentlig ganske nedbrutt måneden etter.

Er veldig spent på denne PP, da jeg ikke aner hvordan syklusen vil bli! Stresser over at den kan bli like lang som den forrige. I tillegg har jeg nå katastrofetanker om at jeg ikke kan fullføre svangerskap lenger. Dette på tross av at jeg har en sunn og frisk 3-åring og kun mistet én gang.

Er så overrasket over at det var så tungt å miste, særlig siden vi ikke prøvde. I tillegg er vi begge svært utålmodige, så skulle helst vært gravid med én gang! Og nå sitter jeg og føler meg snytt for nesten 4 mnd med prøving‍ Alt tar sånn tid!

Men humøret ble bedre straks TR dukket opp, føler jeg har hatt PMS helt siden jeg tok aborten. Tankene er ikke like konstant tunge, og jeg er glad vi endelig kan gå inn i en ny PP. Men av og til blir jeg oppslukt av tanken på at det vil ta evigheter å bli gravid

Dagene går så sakte! Men tenkte å begynne å se etter EL på tirsdag.

 

[Honningbie]

Tok en EL-test for moro skyld i kveld! Har aldri brukt det før, så skjønner ikke helt tegninga enda Har ingen tidligere tester å sammenligne med, så vet ikke hva jeg kan forvente heller. Lagt de inn i Premom for å spore et eller annet
Men, når skal man legge den inn? Rett etter den er tatt, når den er tørr? Aner ikke.. for moro skyld la jeg den inn rett etterpå, for så å legge den inn 30 minutter senere, og da hadde den økt med 0,3

 

[AnneS]

Tok en EL-test for moro skyld i kveld! Har aldri brukt det før, så skjønner ikke helt tegninga enda Har ingen tidligere tester å sammenligne med, så vet ikke hva jeg kan forvente heller. Lagt de inn i Premom for å spore et eller annet
Men, når skal man legge den inn? Rett etter den er tatt, når den er tørr? Aner ikke.. for moro skyld la jeg den inn rett etterpå, for så å legge den inn 30 minutter senere, og da hadde den økt med 0,3

Mine øker også etter tiden, så jeg kan ikke gjøre det slik som andre gjør det, å legge dem inn etter 20 min

 

[Honningbie]

Mine øker også etter tiden, så jeg kan ikke gjøre det slik som andre gjør det, å legge dem inn etter 20 min

Takk for svar! Så det varierer fra person til person? Er det mest vanlig å legge dem inn senere? Jeg får fortsette å legge dem inn rett etter jeg har tatt dem da.

 

[Tinycow]

Takk for svar! Så det varierer fra person til person? Er det mest vanlig å legge dem inn senere? Jeg får fortsette å legge dem inn rett etter jeg har tatt dem da.

Jeg legger også inn rett etter. Følger anvisningen på pakken om når jeg skal lese av, eller så blir det helt feil her i alle fall. Noen syntes de ikke får trekt helt opp, men testene er jo per def ugyldige da. Jeg ser uansett enkelt når LH øker og testen blir positiv

 

[Honningbie]

Jeg legger også inn rett etter. Følger anvisningen på pakken om når jeg skal lese av, eller så blir det helt feil her i alle fall. Noen syntes de ikke får trekt helt opp, men testene er jo per def ugyldige da. Jeg ser uansett enkelt når LH øker og testen blir positiv

Tusen takk for oppklaring Da blir det spennende å se hvordan denne PP’en blir!

 

[AnneS]

Takk for svar! Så det varierer fra person til person? Er det mest vanlig å legge dem inn senere? Jeg får fortsette å legge dem inn rett etter jeg har tatt dem da.

Det er andre som gjerne legger dem inn etter kanskje 20min for at fargen skal trekke helt gjennom. Jeg dypper den ikke så lenge (bare så jeg ser at det begynner å trekke opp på testfeltet), og da er fargen trukket fint gjennom til fristen

 

[Honningbie]

Det er andre som gjerne legger dem inn etter kanskje 20min for at fargen skal trekke helt gjennom. Jeg dypper den ikke så lenge (bare så jeg ser at det begynner å trekke opp på testfeltet), og da er fargen trukket fint gjennom til fristen

Det gir mening Er vel best å holde seg til det som står på pakken.

 

[Gakkepus]

Hei!
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Den tyngende følelser, tristheten, det å bli nærmest robbet for tid, og ventetiden som føles som en evighet. Jeg tror vi er i samme båt

Ønsker deg masse lykke til. Kommer til å titte innom dagboken, og følge med på reisen din.

 

[Honningbie]

Hei!
Jeg kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Den tyngende følelser, tristheten, det å bli nærmest robbet for tid, og ventetiden som føles som en evighet. Jeg tror vi er i samme båt

Ønsker deg masse lykke til. Kommer til å titte innom dagboken, og følge med på reisen din.

Hei! Det er jo en fryktelig kjedelig følelse å ha men er jo fint å vite at en ikke er alene om å føle det sånn! Godt å vite at det er helt normalt. Gjør det selvsagt ikke noe lettere, men likevel. Er bare å ta tiden til hjelp, selv om det snegler seg fremover.

Tusen takk for lykkeønskningene! Og lykke til til deg også, hvor enn du er i prøvingen

 

[Gakkepus]

Hei! Det er jo en fryktelig kjedelig følelse å ha men er jo fint å vite at en ikke er alene om å føle det sånn! Godt å vite at det er helt normalt. Gjør det selvsagt ikke noe lettere, men likevel. Er bare å ta tiden til hjelp, selv om det snegler seg fremover.

Tusen takk for lykkeønskningene! Og lykke til til deg også, hvor enn du er i prøvingen

Det er det absolutt. Tiden er viktig, men den tvinger opp til å stå i ubehagelige følelser.
Det er bra at du fikk mensen, og nå kan lete etter EL. Et kapittel er lukket, og nå kan du se fremover mot normaliteten.

Jeg ble akkurat ferdig med PP1 en endte i kjemisk graviditet. Nå er det . Håper syklusen stabiliserer seg. Er på vei til lege for å snakke om hormoner og veien videre.

 

[Honningbie]

Det er det absolutt. Tiden er viktig, men den tvinger opp til å stå i ubehagelige følelser.
Det er bra at du fikk mensen, og nå kan lete etter EL. Et kapittel er lukket, og nå kan du se fremover mot normaliteten.

Jeg ble akkurat ferdig med PP1 en endte i kjemisk graviditet. Nå er det . Håper syklusen stabiliserer seg. Er på vei til lege for å snakke om hormoner og veien videre.

Ja, man har ikke noe annet valg enn å stå i det. Men har en oppfatning om at de som ikke har gått gjennom dette og følt det på kroppen selv, tenker «Get over it, nå er det 2 mnd siden». Ikke at noen har sagt noe i nærheten, men føler selv at det ikke er noen unnskyldning for å være tiltaksløs lenger. Men så er jeg det likevel.

Ja, er bare å se fremover nå! Men aner ikke hvordan syklus vil bli. Har ikke hatt mens på mange år! Aldri vært opptatt av syklus heller, så kan ikke huske hvordan det har vært tidligere. Dritt og ikke vite noe som helst.

Huff, det er så trist! Føler med deg, man blir jo sprø! Så går det så veldig utover dagliglivet. Får håpe det stabilisere seg raskt, men kanskje greit med en time hos lege også! Masse lykke til!

 

[Honningbie]

CD 6 - Sneglefart

Så, dagene går super sakte. Og i dag føler jeg meg helt motløs. Har ikke noe tro på denne PP’en i det hele tatt.. Nå har jeg egentlig ikke troen på at det kommer til å gå noen gang, og føler at jeg er helt tullete som tenker det.

Kanskje det er fordi jeg aldri har aktivt prøvd å bli gravid? Har en som blir 4 i år fra et annet forhold, men det skjedde tilfeldig. Ante ikke hvor heldig jeg var! Men samtidig har jeg alltid visst at å abortere for meg ville være helt uaktuelt, med mindre det var fare for liv.

Så når jeg nå ble gravid i februar, dagen etter uttak av spiral, var det heller ikke planlagt, men så hjertelig velkommen!

Rart at jeg føler det sånn i dag, var jo så glad for at TR endelig kom! I en syklus som ble på hele 48 dager! Men selvsagt ville jeg aller helst at den ikke kom før om 9mnd.
Leser flere dagbøker her inne, og skjønner ikke hvordan mange her klarer å holde motet oppe PP etter PP. Dere er så sterke! Jeg derimot, fungerer ikke i det hele tatt, og har ikke gjort det siden vi fant ut om MA’en. Har så dårlig samvittighet for datteren min og for kollegaer..

Føler meg dum som har sånne tanker etter «bare» å ha mista én (tvillinger) gang, mens andre her mister, og mister.. Tenker da selvsagt at jeg har samme skjebne siden det er så mange her inne. Huff, dette ble mørkt, men er vel en ordentlig blåmandag for meg i dag.

Får fortsette å se etter EL likevel. Om jeg ikke blir gravid denne gangen, får jeg i det minste vite hvor jeg er i syklus!

Kjent på litt stikkinger i eggstokkene i dag, mest fra høyre side. Håper EL er et stykke unna enda, for mannen er ikke hjemme før torsdag.

 

[Gakkepus]

2 måneder kan føles som en evighet. Det er så mye mer enn 2 måneder. Det er 2 måneder nærmere termin osv. Jeg og har vært (og er) tiltaksløs. Det er vondt når man ikke har kontroll over det som skjer i kroppen, og alt man kan er å vente. De siste månedene har jeg vært helt besatt av å lese alt om hormoner, svangerskap, statistikk osv. Noen fra utsiden kan tenke at det er stusslig, men for meg har det vært til stor hjelp. Jeg har også lært mye om BBT, og Premom er en veldig fin app.

 

[Honningbie]

Huff, det virker så meningsløst at vi skal ha det sånn! Men fint å ha et sted å få ut tanker, og følelsen av at man ikke er alene. Selv om det er trist.

Men det føles som en evighet! Pluss de 10 ukene jeg var gravid Det er nesten 4 mnd! Blir jo helt nedbrutt av all den tiden som har gått med uten resultat.

Vanskelig å håndtere at kroppen er så i ulage, at man ikke har kontroll og ikke vet. Føler at kroppen svikter deg og at du ikke kan stole på noen av signalene den gir.

Er ikke rart du blir besatt. Man vil jo ha svar, og gjøre alt man kan for å lykkes! Blir helt tullerusk! Jeg tror ikke jeg kan lese for mye av sånt, da tror jeg oppriktig at jeg blir gal Har lest alt jeg kan komme over om andre relevante temaer, og blir jo helt oppslukt.

 

[Honningbie]

2 måneder kan føles som en evighet. Det er så mye mer enn 2 måneder. Det er 2 måneder nærmere termin osv. Jeg og har vært (og er) tiltaksløs. Det er vondt når man ikke har kontroll over det som skjer i kroppen, og alt man kan er å vente. De siste månedene har jeg vært helt besatt av å lese alt om hormoner, svangerskap, statistikk osv. Noen fra utsiden kan tenke at det er stusslig, men for meg har det vært til stor hjelp. Jeg har også lært mye om BBT, og Premom er en veldig fin app.

Huff, det virker så meningsløst at vi skal ha det sånn! Men fint å ha et sted å få ut tanker, og følelsen av at man ikke er alene. Selv om det er trist.

Men det føles som en evighet! Pluss de 10 ukene jeg var gravid! Det er nesten 4 mnd! Blir jo helt nedbrutt av all den tiden som har gått med uten resultat.

Vanskelig å håndtere at kroppen er så i ulage, at man ikke har kontroll og ikke vet. Føler at kroppen svikter deg og at du ikke kan stole på noen av signalene den gir.

Er ikke rart du blir besatt. Man vil jo ha svar, og gjøre alt man kan for å lykkes! Blir helt tullerusk! Jeg tror ikke jeg kan lese for mye av sånt, da tror jeg oppriktig at jeg blir gal. Har lest alt jeg kan komme over om andre relevante temaer, og blir jo helt oppslukt.

 

[Gakkepus]

Jeg har også tenkt mye på tiden. Dro ned kalenderen på jobb fordi jeg ikke orker å følge med på datoene. Det skåner litt, men forandrer ingenting. Tenker jeg på det, begynner hele runddansen. Men så kommer de vonde kveldene og de vonde tankene er vanskelig å holde på avstand.

 

[Honningbie]

Jeg har også tenkt mye på tiden. Dro ned kalenderen på jobb fordi jeg ikke orker å følge med på datoene. Det skåner litt, men forandrer ingenting. Tenker jeg på det, begynner hele runddansen. Men så kommer de vonde kveldene og de vonde tankene er vanskelig å holde på avstand.

Huff, ja de datoene er tortur. Må bare jobbe med å ikke tenke på tiden som har gått. Det er selvsagt lettere sagt enn gjort. Kjenner meg så igjen i det du skriver. Begynner man å tenke på det, faller man inn i den vonde spiralen.

Får håpe det blir vår tur snart!

 

[Honningbie]

CD 7 ???

Har holdt meg de siste timene på jobb for å ta en EL-test når jeg kom hjem. Trekker ned buksa, og hva skjer der?! Truseinnlegget er gjennomtrukket av noe mørkt og noe lyst blodHva er det som skjer? Får se hvor lenge dette varer.. men hva da? Er jeg tilbake på CD 1? Tok en el-test og en g-test, bare for moro skyld. G-testen var selvsagt blenda..

Og fy! Lurer på hvordan resten av denne dagen blir! Er alene hjemme i dag også, kanskje heldigvis for datteren min..