Jeg skjønner bekymringene deres med få symptomer, men man skal vel egentlig ikke sammenligne hvordan man har følt seg i ulike svangerskap. Hvert svangerskap er unikt. Og dere er vel fortsatt ganske tidlig? Så det er jo vanlig å ikke kjenne så mye enda. Er bare å nyte energien enn så lenge. Det har i hvert fall jeg gjort, og det er jeg glad for fordi kvalmen slo inn for fullt for to dager siden.
Bekymringstråd
- Trådstarter Tryhard25
- Opprettet
Noen tanker om bekymringer i en bekymringtråd 
I mitt første svangerskap for 11 år siden var jeg veldig bekymret, og det spiste meg helt opp. Jeg ble utslitt av tankene, og det er trist å tenke tilbake på. Det første året som mamma ble like bekymringsfullt. Alt gikk jo bra, så her er det mange timer, dager og uker som kunne vært brukt til noe positivt.
Denne gangen er jeg helt rolig, for det har jeg bestemt meg for å være. Ennå jeg er bare 4+0 i dag, 42 år og dette kan gå alle veier. Men jeg tenker positivt og leser kun det som er oppmuntrende eller lærerikt.
Jeg husker et sitat jeg leste fra en kjent hypokonderlege, og den har satt seg. Det handlet om at du ikke ville taklet en situasjon (f.eks en flystyrt) noe bedre bare fordi du har tenkt så mye på det. Den tanken kan man ha med seg i mange situasjoner i livet, også i en graviditet.
Jeg heier på at man skal kunne dele det man har lyst til her inne, men ikke la tanker og bekymringer ta overhånd - det er mitt tips
I mitt første svangerskap for 11 år siden var jeg veldig bekymret, og det spiste meg helt opp. Jeg ble utslitt av tankene, og det er trist å tenke tilbake på. Det første året som mamma ble like bekymringsfullt. Alt gikk jo bra, så her er det mange timer, dager og uker som kunne vært brukt til noe positivt.
Denne gangen er jeg helt rolig, for det har jeg bestemt meg for å være. Ennå jeg er bare 4+0 i dag, 42 år og dette kan gå alle veier. Men jeg tenker positivt og leser kun det som er oppmuntrende eller lærerikt.
Jeg husker et sitat jeg leste fra en kjent hypokonderlege, og den har satt seg. Det handlet om at du ikke ville taklet en situasjon (f.eks en flystyrt) noe bedre bare fordi du har tenkt så mye på det. Den tanken kan man ha med seg i mange situasjoner i livet, også i en graviditet.
Jeg heier på at man skal kunne dele det man har lyst til her inne, men ikke la tanker og bekymringer ta overhånd - det er mitt tips
Enig i at man bør prøve å tenke positivt, men tror nok ikke det er så enkelt som at man bare kan bestemme seg for å slutte å bekymre seg (da hadde livet vært enkelt for de aller fleste), når man har mistet før og fått «bevist» at det kan gå galt så vil nok de fleste ha en bekymring i en eller annen grad. Noen har også en mye mer bekymret personlighet enn andre på generell basis. Her gikk det bra de første dagene, men nå går det litt opp og ned. Hadde også bestemt meg for å ikke prøve i april, men kroppen ville noe helt annet og jeg ble helt fra meg, og vi endte opp med denne spirenNoen tanker om bekymringer i en bekymringtråd
I mitt første svangerskap for 11 år siden var jeg veldig bekymret, og det spiste meg helt opp. Jeg ble utslitt av tankene, og det er trist å tenke tilbake på. Det første året som mamma ble like bekymringsfullt. Alt gikk jo bra, så her er det mange timer, dager og uker som kunne vært brukt til noe positivt.
Denne gangen er jeg helt rolig, for det har jeg bestemt meg for å være. Ennå jeg er bare 4+0 i dag, 42 år og dette kan gå alle veier. Men jeg tenker positivt og leser kun det som er oppmuntrende eller lærerikt.
Jeg husker et sitat jeg leste fra en kjent hypokonderlege, og den har satt seg. Det handlet om at du ikke ville taklet en situasjon (f.eks en flystyrt) noe bedre bare fordi du har tenkt så mye på det. Den tanken kan man ha med seg i mange situasjoner i livet, også i en graviditet.
Jeg heier på at man skal kunne dele det man har lyst til her inne, men ikke la tanker og bekymringer ta overhånd - det er mitt tips
Med andre ord så betyr ikke at man har bestemt seg at man ikke kan føle det annerledes senere i prosessen. I mitt tilfelle er også bekymringen ekstra stor da jeg fremdeles er barnløs etter en SA. Når man først vil ha barn og ikke får det til, er det vanskelig å ikke bekymre seg. For meg er det bedre å akseptere at det går litt opp og ned og at det er helt greit, og glad vi er flere på forumet i samme båt så man kan trøste hverandre 
Enig i dette!Enig i at man bør prøve å tenke positivt, men tror nok ikke det er så enkelt som at man bare kan bestemme seg for å slutte å bekymre seg (da hadde livet vært enkelt for de aller fleste), når man har mistet før og fått «bevist» at det kan gå galt så vil nok de fleste ha en bekymring i en eller annen grad. Noen har også en mye mer bekymret personlighet enn andre på generell basis. Her gikk det bra de første dagene, men nå går det litt opp og ned. Hadde også bestemt meg for å ikke prøve i april, men kroppen ville noe helt annet og jeg ble helt fra meg, og vi endte opp med denne spiren
Dette blir min 5. graviditet, og når jeg har mistet 3/4 ganger tidligere er det veldig vanskelig å bare bestemme seg for å ikke bekymre seg når man opplever at det som regel går galt. Veldig fint å kunne dele bekymringene med andre som forstår i alle fall 
Enig med dereEnig i dette!
Selv om det var veldig fine betraktninger om bekymringer. Mange har nok godt av å prøve tenke litt mer positivt. Og fornuften min sier at det er lurt. Men dessverre er det langt mellom fornuft og praksis noen ganger. Og jeg vet at utfallet blir ikke anderledes uansett hvor mye jeg bekymrer meg. De tre første barna mine med min eksmann kom som perler på en snor uten noe særlig bekymring. Men nå når jeg har lidd 5 tap på rad, den siste skjedde i uke 28 så har jeg ikke mye håp igjen. Orker omtrent ikke å forholde meg til at jeg er gravid og er ganske kald og kynisk. Har liksom bestemt meg for at det kommer til å gå galt uansett. Nå har livet generelt gitt meg mange sitroner iløpet av 1.5 år, og jeg sitter generelt med tanken om at med den stimen vi er i nå så kommer det ikke noe bra min vei på lang lang tid. Vi venter bare på neste bombe. Og min kjære har ingen barn, og de 5 tapene på rad har også gjort han kald. Så er vanskelig når vi begge er der vi er mentalt. Så skulle ønske jeg klarte å skru av og bare glede meg, men det går ikke. Prøver å finne gleder med svangerskapet men de faller fort gjennom.
Jeg har jo familie og venner jeg snakker med, men vi kjenner faktisk INGEN som har opplevd spontanabort. Og andre venner har ikke begynt å prøve enda eller skal ikke ha barn i det hele tatt. Hjelper lite at folk sier «men det er jo veldig vanlig da» når alle vi kjenner har født absolutt alle spirene sine eller tatt abort frivillig. Har jo delt masse om aborten og det har hjulpet mye altså, men det er noe med å dele med noen som faktisk har opplevd det selv og deler de samme bekymringene Så forumet og Amathea har hjulpet meg veldig 
Såklart, helt forståeligEnig i at man bør prøve å tenke positivt, men tror nok ikke det er så enkelt som at man bare kan bestemme seg for å slutte å bekymre seg (da hadde livet vært enkelt for de aller fleste), når man har mistet før og fått «bevist» at det kan gå galt så vil nok de fleste ha en bekymring i en eller annen grad. Noen har også en mye mer bekymret personlighet enn andre på generell basis. Her gikk det bra de første dagene, men nå går det litt opp og ned. Hadde også bestemt meg for å ikke prøve i april, men kroppen ville noe helt annet og jeg ble helt fra meg, og vi endte opp med denne spiren
Meldingen var ikke rettet mot noen andre altså, kun egne tanker. Helt bekymringsfri blir man ikke
Helt forståelig at man blir bekymret da. Når jeg leser innlegget mitt, så kan det høres ut som en kommentar på andre innlegg, og det var ikke meningen. Det var kun mine egne betraktninger.Enig i dette!
Jeg skjønner
Jeg har nok generelt lett for å bekymre meg, men skal prøve å slappe av så mye som mulig, så får vi se hvordan det går 
Jeg synes du kom med gode betraktninger
Håper flest mulig klarer å tenke som deg, for det er nok det sunneste Og om det er samme hypokonderlegen som jeg har snakket med noen ganger (er vel ikke så mange av de) så har han veldig mange kloke ord på lager som mange har godt av å høre på 
Samme her! Følte meg mye mer gravid for ei lita uke siden
Dette er sikkert kjempeteit, men jeg klarer ikke legge fra meg at to av testene i dag var så mye svakere… Hadde det bare vært en kunne jeg skyldt på dårlig test, men når det var to ble jeg litt bekymret. Spesielt easy@home som jeg har testet med samme batch hver dag og som var en del svakere i dag enn i går. Merkelig at Makesure tidligtest var så sterk i forhold på samme urin. Hadde sikkert ikke tenkt over det hvis jeg ikke hadde mistet så mange ganger, men nå overanalyserer jeg alt 
Får ikke tatt blodprøver før på fredag og mandag, og det føles som en evighet til nå
Får ikke tatt blodprøver før på fredag og mandag, og det føles som en evighet til nå
Du fikk 2-3 på digital som er veldig bra!!Dette er sikkert kjempeteit, men jeg klarer ikke legge fra meg at to av testene i dag var så mye svakere… Hadde det bare vært en kunne jeg skyldt på dårlig test, men når det var to ble jeg litt bekymret. Spesielt easy@home som jeg har testet med samme batch hver dag og som var en del svakere i dag enn i går. Merkelig at Makesure tidligtest var så sterk i forhold på samme urin. Hadde sikkert ikke tenkt over det hvis jeg ikke hadde mistet så mange ganger, men nå overanalyserer jeg alt
Får ikke tatt blodprøver før på fredag og mandag, og det føles som en evighet til nå
Strimlene er ikke ment for å måle økning.
Så i ditt tillfelle, fordi du er naturlig nok er bekymret for å miste, ville jeg kastet strimlene i søpla. Dra heller til legen i morgen og mål nivået der, og bli fulgt opp av legen med blodprøver jevnlig.
Jeg vet det, men de gir joe en indikasjon. Plukket opp på SAen min i mars pga strimlene. Tror det muligens er de to som var litt rare siden Makesure tidlig var fin, men når man har mistet flere ganger er det lett å tenke det verste. Og uten å teste har jeg null peiling, så det er ikke et alternativ herDu fikk 2-3 på digital som er veldig bra!!
Strimlene er ikke ment for å måle økning.
Så i ditt tillfelle, fordi du er naturlig nok er bekymret for å miste, ville jeg kastet strimlene i søpla. Dra heller til legen i morgen og mål nivået der, og bli fulgt opp av legen med blodprøver jevnlig.
Håper du får en blodprøve på fredagJeg vet det, men de gir joe en indikasjon. Plukket opp på SAen min i mars pga strimlene. Tror det muligens er de to som var litt rare siden Makesure tidlig var fin, men når man har mistet flere ganger er det lett å tenke det verste. Og uten å teste har jeg null peiling, så det er ikke et alternativ her
Skal ta da ja! Men får jo ikke tatt nr 2 før på mandag, og det er jo helt grusomt lenge for en utålmodig sjel som megHåper du får en blodprøve på fredag
Kjenner jeg er litt bekymret for menssmertene selvom jeg vet det er normalt. Har hatt flere dager uten før det kom tilbake i kveld. De har vært av og på - et kvarter her og der med relativt sterke menssmerter før det gir seg. Prøver å tenke at det er positivt siden jeg ikke hadde det når det endte i MA. Ikke rart at man forbinder smerte med noe negativt, men får fortsette å håpe på at det skal gå bra denne gangen
Jeg har motsatt bekymringKjenner jeg er litt bekymret for menssmertene selvom jeg vet det er normalt. Har hatt flere dager uten før det kom tilbake i kveld. De har vært av og på - et kvarter her og der med relativt sterke menssmerter før det gir seg. Prøver å tenke at det er positivt siden jeg ikke hadde det når det endte i MA. Ikke rart at man forbinder smerte med noe negativt, men får fortsette å håpe på at det skal gå bra denne gangen
Jeg opplevde veldig lite murringer de gangene det har gått dårlig. Kun under MAen når jeg tok pillene og blødde kraftig, og litt når alt kom ut ved siste SA. Men så lenge jeg ikke blør ser jeg det som er godt tegn på at livmoren vokser. Har dessverre ikke så mye murringer selv nå da, men håper det kommer litt snart!Får håpe det er et godt tegn ja. Man blir nok litt ekstra var når man har opplevd å miste. Vi får krysse fingrene for at begge spirene klorer seg godt fastJeg har motsatt bekymring
Liker refleksjonen om bekymring @Loen82
Jeg synes det er fint å få delt mine bekymringer her, men tenker ofte på om jeg kan være med å spre bekymring. Men konkluderer med at det får være greit å dele slikt på et forum, så må leser selv avgjøre om det er et ok å lese i tråden eller ikke.
Jeg prøver å ikke bekymre meg, men det er alltid et tankekjør i denne fasen uten mage og uten bevegelser. Akkurat nå er jeg bekymret for lite symptomer. Er i uke 6+ nå tror jeg. Kjente masse murringer tidligere, og var litt kvalm. Nå kjennes alt normalt minus veldig svak kvalme når jeg er sulten. Hmmm. Må jo bare regne med det er normalt. Ingen blødning, heldigvis, minus en episode med litt rosa i utfloden, men det var knapt synlig, så er nok helt normalt
Lykke til med takling av bekymringer, alle sammen. Vi får prøve å ikke la de ta overhånd
Jeg synes det er fint å få delt mine bekymringer her, men tenker ofte på om jeg kan være med å spre bekymring. Men konkluderer med at det får være greit å dele slikt på et forum, så må leser selv avgjøre om det er et ok å lese i tråden eller ikke.
Jeg prøver å ikke bekymre meg, men det er alltid et tankekjør i denne fasen uten mage og uten bevegelser. Akkurat nå er jeg bekymret for lite symptomer. Er i uke 6+ nå tror jeg. Kjente masse murringer tidligere, og var litt kvalm. Nå kjennes alt normalt minus veldig svak kvalme når jeg er sulten. Hmmm. Må jo bare regne med det er normalt. Ingen blødning, heldigvis, minus en episode med litt rosa i utfloden, men det var knapt synlig, så er nok helt normalt
Lykke til med takling av bekymringer, alle sammen. Vi får prøve å ikke la de ta overhånd