I tenkeboksen...

CD 6
Forrige gang vi var i forsøk drev jeg på med stimulering nå. Passet på å sette gonal f og fyremadel til riktig tid hver kveld. Denne gangen bare venter jeg.

Venting... Der er sykt mye venting i denne prosessen.
Vente på å bli henvist
Vente på å få utredning
Vente på å få plan
Vente på å få oppstart
Vente på uttak
Vente på innsett
Vente på testdato
Og om testen er negativ så må man gå noen runder til. Verdensmesterskapet i venting anyone..?

Og så er det så lite man kan gjøre selv. Mesteparten av ventingen er jo å vente på noen andre. Vente på systemet og kapasitet på sykehuset. Vente på legene og sykepleierene. Vente på syklusen og TR. Jeg skulle ønske det var mer jeg kunne gjøre selv!

Jeg går en del tur for å takle ventingen. Hører på podcast, lydbøker, og musikk. Forsøker å løpe oppover bakkene, så jeg skal bli litt sliten. Når kroppen er opptatt med å gispe etter luft, får tankekjøret mindre plass.

Og midt oppi all ventingen kjenner jeg på frustrasjon og misunnelse. Andre kan bestemme seg for å bli gravide, sjekke eggløsning, ha sex, og voilà - baby. En venninne fortalte meg for en stund siden at de tenkte på å få barn, og to måneder senere var hun gravid. Det er så urettferdig! Jeg tror jeg virkelig unner dem det, og forsøker å være glad på dems vegne, men det er så urettferdig at det ikke kan være sånn for oss også. Vi må kjempe sånn for å få en større familie. Etter å ha forsøkt å bli gravide i mange år sitter jeg igjen med å ha opplevd positiv test 1 gang, og det barnet måtte jeg begrave. En annen bekjent av meg har i mellomtiden vært gravid 2 ganger og syns det er deilig når barna er hos barnefar nå, så hun får fri...

Jeg er redd jeg begynner å bli bitter..

Nei - må forsøke å dra meg ut av sånne negative tankespiraler. Det er blå himmel og sol ute - får vel knyte på meg joggeskoene og løpe litt oppover bakkene
 
CD 10
Da har jeg begynt å teste etter eggløsning, og skal til gynekolog i morgen for måling og sjekking. Regner med det går kjapt og greit, skal vel bare sjekke tykkelsen på endometriet og om det er follikler i utvikling? Antall follikler betyr jo ikke så mye nå i fryseforsøk.

1000042188.jpg


Har sjekket både med babyplan og clearblue digital de siste dagene, og virker som om de stemmer godt overens (har tatt bilde av clearblue etter jeg har tatt pinnen ut av holderen). Interessant at jeg fikk blinkende smilefjes på clearblue sin idag, når det er så liten forskjell som 0.05 mellom i går og idag. Trodde også den måtte bli litt sterkere før smilefjeset blinker, men tydeligvis ikke. Men men.. Basert på dette og tidligere erfaring, så kommer eggløsning ila helgen eller mandag. Håper egentlig litt på mandag, da det passer bedre med planene våre neste uke. Men akkurat dette kan jeg vel ikke styre ‍♀️.

Sprøtt å tenke på at jeg skal bli ruger igjen om en ukes tid!
 
CD 12
Det bikker nok over til CD 13 før jeg har fått skrevet ferdig dette innlegget, men det får bare være.
Var på ultralyd i går, og alt så bra ut. 9 mm tykt endometrie, og en ledende follikkel på over 20 mm. Alt var altså i rute. Testet positiv på eggløsningstest i går kveld og i morges, og har gitt beskjed til klinikken. Hadde et innslag av panikk da jeg plutselig begynte å lure på om man kan få falsk positiv eggløsningstest, og at forsøket skulle bli ødelagt på den måten. Hodet skal liksom ha tenkt igjennom absolutt alt som kan gå galt :banghead:
Planen videre nå er at jeg starter med cyclogest søndag, og innsett blir på onsdag.

Har hørt litt podcast og undersøkt med dr google, og forsøkt å lage meg en plan for at rugetiden ikke skal bli for vanskelig. Leve som vanlig, men gjerne være litt ekstra snill med seg selv virker som er gjengangere. Husker ikke helt hva jeg gjorde sist.. :bored: Men da testet jeg positiv 9 dpo, så ble bare 4 dager rugetid den gang. Tror kanskje ikke jeg gjorde så mye.

Forrige gang var det også noen rundt oss som visste om at vi skulle ha forsøk. Denne gangen er det ingen som vet. Jeg syns det kan være vanskelig å vite hva som blir rett. På en måte vil jeg gjerne snakke om det og dele bekymringene og håpet. På den andre siden føles det veldig privat, og på en måte så skammer jeg meg over at jeg må ha hjelp for å klare å bli gravid, og for å bære fram et barn. Det skal jo være det mest naturlige av alt her i verden, og det får jeg ikke til. Da kjennes det på et vis tryggere at ingen vet.

Men herremin. Tenk at jeg kan være gravid om en uke ?!?
 
DPO 6
Innsett av en fin blastocyst i går. Opptining hadde gått veldig fint, og innsettet var problemfritt. Har en eskimo i magen nå, og krysser fingrene for at den klamrer seg fast. Kjære lille frø - voks deg stor og sterk!

Har ikke gjort stort annet enn å slappe av idag. Ikke sengeleie, men holder meg rolig og avslappet. Slappet av med en bok i solen. Forsøker å gjøre forholdene så gode som mulig for den lille. Det blir spennende dager fremover nå! Skal prøve å holde meg fra å teste for tidlig :facepalm:

Det var vanskelig i går. Gikk mange runder med meg selv på om jeg egentlig er klar for å prøve på nytt enda. Men hvordan vet man egentlig om man er klar? Sorgen og savnet etter lillebror er der jo hele tiden, og det blir jo ikke borte. Så jobber jeg med å 'ha lov til' å også kunne se fremover og forsøke å glede meg over ting. Men innsettet ble gjennomført og jeg er ruger. Og idag tror jeg det kjennes veldig godt og riktig å gjøre et nytt forsøk nå.
 
Har akkurat lest gjennom dagboken din, krysser virkelig fingrene for deg og den lille eskimoen din :Heartred
 
10 DPO
Har kjent på masse bivirkninger av cyclogest denne gangen - er kvalm som bare det, oppblåst og ligamentsmerter. Begge gangene jeg har vært gravid før, har jeg vært dårlig på kanten til sykehusinnleggelse første trimester. Så når jeg våkner og kjenner meg kvalm nå, så tar jeg meg i å tenke på om det virkelig er lurt å utsette seg for det igjen :wtf:
Men det er det selvfølgelig!

Klarte ikke å holde så lenge med testingen heller :facepalm: Testet i dag tidlig, med tidligtest og vanlig babyplan strimmel. Syns det kom svak strek på begge to! Så da er det bare å krysse fingrene for at dette er noe som utvikler seg videre!

1000044474.jpg
 
13 DPO
Har blitt noen tester de siste dagene, for jeg vil så gjerne forsikre meg om at der fortsatt er noe der :facepalm: Herremin, har jeg først begynt å teste så stopper det visst ikke :smiley-ashamed004

1000044592.jpg

Jeg syns egentlig strekene burde bli sterkere enn dette. Bildet viser morgentest fra 11 (øverst), 12 og 13 (nederst) dpo. Så dette bekymrer meg litt. Men jeg forsøker å berolige meg selv med at det er tidlig enda (kun 3+6), og at det derfor er liten forskjell i HcG fra dag til dag. Pluss at disse strimmeltestene er dårlig egnet til å måle stigning, så jeg burde ikke legge veldig mye vekt på det. Du vet, det man sier for å trøste seg selv :happy: Men enn så lenge regner jeg meg som gravid :happy:
 
Daisies skrev:
13 DPO
Har blitt noen tester de siste dagene, for jeg vil så gjerne forsikre meg om at der fortsatt er noe der :facepalm: Herremin, har jeg først begynt å teste så stopper det visst ikke :smiley-ashamed004

Vis vedlegget 458192
Jeg syns egentlig strekene burde bli sterkere enn dette. Bildet viser morgentest fra 11 (øverst), 12 og 13 (nederst) dpo. Så dette bekymrer meg litt. Men jeg forsøker å berolige meg selv med at det er tidlig enda (kun 3+6), og at det derfor er liten forskjell i HcG fra dag til dag. Pluss at disse strimmeltestene er dårlig egnet til å måle stigning, så jeg burde ikke legge veldig mye vekt på det. Du vet, det man sier for å trøste seg selv :happy: Men enn så lenge regner jeg meg som gravid :happy:
Klikk for å utvide …
Jeg synes dette ser veldig bra ut jeg. De sier dobling på ca 48 timer, så hvis du plukker bort den i midten så ser du at det er ganske tydelig økning fra 11dpo til 13dpo :hello2 :Heartpink
 
Syns det ser ut som veldig bra stigning :happy:
 
Synes absolutt det er tydelig stigning på de testene :love017 Er jo som du sier litt vanskelig å vurdere ordentlig når det er så tidlig, hcg endrer seg jo ikke med like mye nå som den vil gjøre senere. Jeg har troa på lille eskimoen inni der :Heartred
 
19 DPO
Det har skjedd utrolig mye på privaten de siste ukene, men nå tror jeg endelig det er i ferd med å roe seg. Skal forsøke å nyte de siste dagene av påskeferien.

20250417_001330.jpg
Testene ser ut som de enda går riktig vei. Tror ikke på det enda, så tester fremdeles hver dag. Det føles så uvirkelig og fjernt at jeg til og med glemte å ringe klinikken idag for å gi beskjed om testresultatet :facepalm: Jeg kjenner ingen symptomer enda, og syns det er skummelt også. Tidligere har jeg raskt blitt ganske dårlig, men denne gangen er det ingen ting så langt. Jeg kjenner det er veldig skummelt å stole på testene, når det har gått så innmari galt tidligere. Men ser på testene flere ganger om dagen, om for å minne meg selv på at det stemmer.
 
5+1
Jeg er gravid. Jeg tenker noe på det ila dagene, men glemmer det også mye. Jeg merker at noe inni meg ikke i det hele tatt stoler på at det kommer til å gå bra. Det er sikkert en beskyttelsesmekanisme, men jeg våger ikke knytte meg til denne graviditeten. Da gjør det så forferdelig vondt når det får galt.
Der er noe av kjernen i det. Tankene mine sier "når det går galt", og ikke "om det går galt". Og derfor har jeg heller ikke fortalt det til noen enda at jeg er gravid. Da blir det flere å fortelle når det går galt. Men det er så dumt, da blir det så ensomt.

I dag var jeg på graven til lillebror og pyntet til påske. Da fortalte jeg han at han kanskje blir storebror til jul, men at det ikke på noen måte betyr at vi glemmer han.

Så fortsetter jeg å teste hver dag, mest for å sjekke at testen fremdeles er positiv. Det er den heldigvis!

1000045318.jpg
 
6+6
Dette svangerskapet kommer til å bli langt! Jeg føler meg hele tiden sikker på at jeg kommer til å miste, og 2 av 3 netter har jeg mareritt om at jeg fossblør. Sjekker hver gang jeg er på do, og går noen ganger ekstra på do for å sjekke om det er blod der. I tillegg har jeg i mine tidligere svangerskap ligget flat med kvalme og oppkast i første trimester, og selv med medisin så vidt klart å unngå sykehuset. Men denne gangen merker jeg nesten ingen ting! Har hatt et hint av kvalme om jeg blir veldig sliten og trøtt, eller det kommer en veldig sterk, ubehagelig lukt. Ellers merker jeg nesten ingen symptomer. Ikke ømme bryster, ikke kjenner jeg meg spesielt trøtt og sliten, og ikke kvalm. Det skremmer meg veldig!

Var hos fastlegen min 5+6, og fikk da sett på utvendig ultralyd at babyen sitter der den skal, men kunne ikke se noe hjerteslag. Så har en sterk redsel for at det skal være MA på gang. Har ny time hos fastlegen 7+4, pluss IVF tidlig ultralyd 7+6, så får forhåpentligvis enten roet meg, eller bekreftet frykten min ila neste uke. Men om alt ser bra ut da, så er nok bekymringen på plass igjen ila noen dager :banghead:

Hadde en samtale med chatcpg i går om det å være gravid etter dødfødsel. Han mente iallefall ikke at det hadde klikket helt for meg enda, så får prøve å holde fast i det :smiley-ashamed004
 
12+2
Dagene går så utrolig langsomt. Jeg er så redd hele tiden, så det føles som langsom tortur. Men var på OTUL i går, og akkurat nå ser alt veldig bra ut. Frisk og fin liten baby, som var større enn forventet, og jeg ble flyttet frem 2 dager. Jeg syns det er rart at de flytter frem datoen når det er IVF/ICSI. Er jo 100% sikker på befruktningstidpunktet :woot:Jaja, som legen sa - da kommer jeg litt lenger unna julaften :happy:
Det som er bra med å bli flyttet to dager frem er at jeg har erfart hvor stor forskjell kun 2 dager kan gjøre. Det er en enorm forskjell å gå i fødsel 22+6 vs 23+1 for eksempel. Og jeg vet at jeg har forhøyet risiko for ny for tidlig fødsel. Det har også legen bekreftet.

Og det å gå rundt å vite det... Det er det som er så slitsomt. I verste fall, uten tiltak, så er det 25-50% sannsynlighet for gjentagelse. Opp til 50% sjanse for at jeg kan miste babyen min på nytt rundt halvgått svangerskap. Det er en lammende redsel. Jeg kjenner virkelig at redselen paralyserer meg, og det er vanskelig å fungere i hverdagen.

Men jeg gjør tiltak nå, som skal være med å redusere risikoen. Skal begynne på lutinus forebyggende, samt at jeg har hyppige kontroller med måling av cervix. Så kan man forhåpentligvis fange opp store endringer i god tid. Jeg får ikke satt inn forebyggende cerclage, men jeg spurte legen i går om de kunne ta en ny vurdering. Han sa han skulle drøfte det med kollegaene sine, så får vi se.

Men akkurat nå er alt bra. Og i går var cervix 5.5 cm lang:Heartred
:happy:
 
19+1
I dag var det tid for OUL, og heldigvis ser alt fremdeles veldig bra ut - både med baby og med livmorhalsen. Jeg har måling av livmorhalsen ca annenhver uke nå, og foreløpig holder den seg stabil og lang. Takk og lov! Har hatt gode mennesker rundt meg både i kommunen og på sykehuset, men nå skal alle ha ferie samtidig .. Det syns jeg er veldig vanskelig!!

Men alt ser bra ut med baby. Frisk og rask, fin NIPT, og alt anatomisk sjekket på både TOUL og OUL ser veldig bra ut. Så det er trygt. Det skumle er at alt var bra med lillebror som vi mistet også.. Så det fungerer dårlig som trygghet over tid..

Jeg bruker fremdeles progesteron og blodfortynnende daglig. Har en svært rolig livsstil, uten trening som jeg vanligvis gjør. Får ikke løfte tungt, og heller ikke ha sex. Spesifikt - ingen penetrering. Jaja, det får vi tåle :happy: Forhåpentligvis betaler det seg godt på andre siden!

Har enda ikke turt å tro på at det kan gå bra, men denne uken har jeg begynt å sy et babynest til lille. I stoffene jeg hadde kjøpt for å sy babynest til lillebror. Jeg var litt usikker, men jeg tror det er godt og riktig å bruke de samme stoffene. Så får lille en forbindelse til lillebror i himmelen også. Ellers har jeg enda ikke turt å gjøre noen forberedelser ... Kjennes ut som det vil være å jinxe det..
 
Back
Topp