Dagbok og tankekjør

[tiriltunge]

Kanskje på tide og prøve og få ut litt tanker, femte barn, 5 svangerskap, hjelpes det høres så ekstremt mye ut! Noen elsker og gå gravide jeg hater det, å være så
Elendig i formen, ikke klare noen ting, nermest må være hjemme for man er så redd for og bli dårlig! På formiddag er formen mye bedre enn ettermiddag! Med Xonvea, afripran å nå stemetil så er dagene bedre, men likevel utholdelig! Føler hormonene hærjer villmann med meg og føler meg alene ! Snart 12 uker og sliter enda med å akseptere at jeg kanskje må gå slik i 6mnd til

 

[Svartsol]

Kanskje på tide og prøve og få ut litt tanker, femte barn, 5 svangerskap, hjelpes det høres så ekstremt mye ut! Noen elsker og gå gravide jeg hater det, å være så
Elendig i formen, ikke klare noen ting, nermest må være hjemme for man er så redd for og bli dårlig! På formiddag er formen mye bedre enn ettermiddag! Med Xonvea, afripran å nå stemetil så er dagene bedre, men likevel utholdelig! Føler hormonene hærjer villmann med meg og føler meg alene ! Snart 12 uker og sliter enda med å akseptere at jeg kanskje må gå slik i 6mnd til

Oi! Det høres heftig ut med 5 svangerskap når du misliker å gå gravid. Og det tærer jo sikkert på kroppen med så mange svangerskap også. Du er i alle fall ikke alene om å slite i graviditeten. Jeg er i mitt tredje svangerskap (andre som går bra) og denne gangen har 3. Trimester vært en sant mareritt! Håper du får det litt bedre i 2.trimester.

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Det er skikkelig tungt med hyperemesis- er helt jævlig, faktisk Man er fanget i sin egen kropp, og føler seg mer død enn levende og kvalmen er SÅ intens, mer ille enn omgangssyke og den er KONSTANTGruer meg skikkelig til når jeg skal ligge dårlig selv også og ikke gjøre annet enn å kaste opp... huff! Vil håpe at kvalmen letter for deg snart, og at du kjenner en betydelig bedring

 

[tiriltunge]

Oppdatering : uke 18 idag og nå er kvalmen stort sett borte, bruker Xonvea men bare på kvelden dette har funket supert de siste ukene , formen er generelt mye bedre etter jeg kom til uke 16. hadde privat ultralyd og vi får en liten jente Nå er det bare glede og jeg har handlet inn litt rosa, og gleder meg stort til og ta frem klærne etter storesøster ! Trodde aldri jeg skulle bli bra av kvalmen men det ble jeg heldigvis så nå er det virkelig stas

 

[tiriltunge]

Når jeg trodde alt var fint så kom d breakdown, prøvde å skulle fortelle de eldste barna at det kommer en til noe de ikke var intr i, de steilet med engang, var ikke intr i flere søsken og at de skulle flytte ut hvis det var tilfelle , er så sliten inni meg av å holde det hemmelig ! Så når kvelden kom så bare endte alt i tåreflom, nå ser jeg så mørkt på alt . Blir det virkelig så galt med en liten nyfødt ? Føler de fikk det til og høres ut så hele livet var over ! Er bare så mentalt sliten nå, ser ikke lyst på noe lengre ! Er rådvill å tom !

 

[Milla_mor]

Når jeg trodde alt var fint så kom d breakdown, prøvde å skulle fortelle de eldste barna at det kommer en til noe de ikke var intr i, de steilet med engang, var ikke intr i flere søsken og at de skulle flytte ut hvis det var tilfelle , er så sliten inni meg av å holde det hemmelig ! Så når kvelden kom så bare endte alt i tåreflom, nå ser jeg så mørkt på alt . Blir det virkelig så galt med en liten nyfødt ? Føler de fikk det til og høres ut så hele livet var over ! Er bare så mentalt sliten nå, ser ikke lyst på noe lengre ! Er rådvill å tom !

Jeg skjønner at du ble lei deg av reaksjonen du fikk fra barna. Men prøv å ikke ta deg alt for nær av det. Det kan være mange grunner til at de reagerte sånn som de gjorde. Det kan være alt fra at de syns det er flaut at vi voksne har hatt sex og at alle vennene dems kommer til å få vite hva dere har gjort. Det kan være at de er redde for forandringene og at de skal få mindre oppmerksomhet. Det kan også være de kjenner på en følelse av at det blir slitsomt med en baby i hus, med tanker om at det kanskje må bidra mer hjemme pga. babyen. Bare la de få avreagere uten så mye diskusjon. De får ikke gjort noe med at det kommer et nytt familiemedlem, og det er ikke de som bestemmer hvor mange barn dere velger å få. Når de blir voksne kan de bestemme hvor mange barn de vil ha.
I en sånn situasjon så er det lett for kidsa å true med utflytting osv. Men i realiteten er jo ikke det aktuelt Så det er bare tomme trusler.

Her reagerte ungdommene også med sinne og trusler om å flytte ut. Det er klart at det svir når man deler en sånn nyhet og blir møtt på den måten. Det er ikke noe gøy. Men vi ga de litt tid for seg selv, og når det hadde roet seg litt så tok vi en prat med de om at det at vi får et barn til ikke forandrer noen ting i forhold til dem. De skal fortsatt få beholde sine rom, de skal fortsatt få like mye oppmerksomhet, og det er vi voksne som tar ansvaret for babyen. Og etter den samtalen og litt tid, så har de nå begynt å glede seg til å få et søsken til.

Så prøv å puste med magen Det ordner seg. Og enten de vil det eller ikke så blir de nok glad i sitt nye søsken. Det er nok bare litt tid de trenger for å venne seg til tanken Klem til deg!

 

[mamat2prinsesser&4prinser]

Når jeg trodde alt var fint så kom d breakdown, prøvde å skulle fortelle de eldste barna at det kommer en til noe de ikke var intr i, de steilet med engang, var ikke intr i flere søsken og at de skulle flytte ut hvis det var tilfelle , er så sliten inni meg av å holde det hemmelig ! Så når kvelden kom så bare endte alt i tåreflom, nå ser jeg så mørkt på alt . Blir det virkelig så galt med en liten nyfødt ? Føler de fikk det til og høres ut så hele livet var over ! Er bare så mentalt sliten nå, ser ikke lyst på noe lengre ! Er rådvill å tom !

Er ikke noe uvanlig at store barn ikke ønsker flere søsken, er som hu over her skriver, at det kan være kleint med "bevis" på at mamma og pappa har hatt sex. Ikke minst at venner får vite om nytt søsken, at de ikke ønsker mindre oppmerksomhet. og med en liten baby i hus, så blir det en forandring som er ukjent Litt det å ikke vite hva som kommer.

De store jentene her er likedan, ønsker ikke flere småsøsken for de er "plagsomme", lager støy og er ekkelt å at mamma og pappa har sex. Det er bare så grose og de vil ikke tenke på at vi har det 12-åringen han ønsker seg veldig en lillesøster, men det kan jeg jo ikke love han Og han er så flink med sine søsken, leker med dem og koser seg med de, men vi pålegger dem intet ansvar ifht de små og det er vår voksnes jobb, så det er aldri sånn at de blir brukt som barnevakt heller( de eldste er 17år, blir 18 år i juli, hu andre er 15 år, blir 16 år i nov)
Jeg pleier å si/tulle med at de alle er kjærlighetsbarn og laget i kjærlighet, og da skjærer de grimaser og "ææææsj, mamma"

Det er oss voksne som bestemmer om vi ønsker/vil ha flere barn, og ikke de som bestemmer. Bare å overse det, og gi dem litt tid til å la det synke inn Før dere evt kan ta en samtale om og rundt temaet igjen

Hva angår andres reaksjon på at dere velger å starte igjen på nytt med et lite småsøsken, så er det vel bare å overse eventuelle kommentarer? Har fått våre kommentarer også: "er det ikke nok unger nå?", "dere vet det finnes prevensjon?" " du begynner å bli gammel nå, og skal vel heller snart bli bestemor?" ( jeg er nettopp fylt 40 år) Dette kommer fra besteforeldre som aldri passer barnebarna sine uansett og ser de sjeldent Det er meg og mannen som står i dette sammen, og har aldri barnevakt, noe vi ikke føler for heller uansett. Veldig hjemmekjære og koser oss med barna og vårt liv sammen

Sender deg en stor og god klem

 

[tiriltunge]

Takk for ett fint svar mine er jo 21,17,16 og 12! Jeg er 40 å mannen er over 50 så de tenker vel på det og ! Mamma og de tok det kjempefint å var bare gla, men regner med reaksjonene vil hagle! Men det kan aldri bli verre en da jeg var 19 å fikk første barnet å jeg ikke turte si hvem faren var) samme far til alle ) men han var separert da! Jeg fikk på vgs å nektet å fortelle hvem som var far til barnet ! Men føler det skikkelig ille nå, så er jeg redd for at alle vil være i mot meg! Mine gode venner er bare gla for meg! Bare støtter meg , men får å samme kommenterer at jeg sikkert blir bestemor å at jeg har fire barn d må holde ! Tårene bare renner og jeg er helt utslitt , den tiden som skulle være finest er blitt til ett mareritt

 

[Mindel]

Høres nesten ut som du like trengt noen utenfor å prate litt med? Kommunen har et lavterskel tilbud som skal være gratis, hos oss kan vi henvise oss selv. Høres ut som du har det skikkelig tungt, kanskje tyngre enn du trenger

Kanskje ikke lett å se det nå, men vi har jo valgt et liv med mange barn, og det velger vi litt med stolthet. Gubben sier det hele tiden når han prater om det, at han er stolt over at vi går litt i mot verden. Vet ikke om du går til å snu litt tankegangen? Det ER skikkelig kult, å tørre gå sin egen vei. Sikker på at like mange synes dere er dødstøffe. Men klart, når man er mentalt utladet og så sliten, så føles jo alt bare fælt.

Vil slå et slag for psykisk førstehjelp, jeg har mottatt det selv, og det gull verdt når ting er veldig vanskelig.

Ønsker deg alt godt

 

[tiriltunge]

Jeg skjønner at du ble lei deg av reaksjonen du fikk fra barna. Men prøv å ikke ta deg alt for nær av det. Det kan være mange grunner til at de reagerte sånn som de gjorde. Det kan være alt fra at de syns det er flaut at vi voksne har hatt sex og at alle vennene dems kommer til å få vite hva dere har gjort. Det kan være at de er redde for forandringene og at de skal få mindre oppmerksomhet. Det kan også være de kjenner på en følelse av at det blir slitsomt med en baby i hus, med tanker om at det kanskje må bidra mer hjemme pga. babyen. Bare la de få avreagere uten så mye diskusjon. De får ikke gjort noe med at det kommer et nytt familiemedlem, og det er ikke de som bestemmer hvor mange barn dere velger å få. Når de blir voksne kan de bestemme hvor mange barn de vil ha.
I en sånn situasjon så er det lett for kidsa å true med utflytting osv. Men i realiteten er jo ikke det aktuelt Så det er bare tomme trusler.

Her reagerte ungdommene også med sinne og trusler om å flytte ut. Det er klart at det svir når man deler en sånn nyhet og blir møtt på den måten. Det er ikke noe gøy. Men vi ga de litt tid for seg selv, og når det hadde roet seg litt så tok vi en prat med de om at det at vi får et barn til ikke forandrer noen ting i forhold til dem. De skal fortsatt få beholde sine rom, de skal fortsatt få like mye oppmerksomhet, og det er vi voksne som tar ansvaret for babyen. Og etter den samtalen og litt tid, så har de nå begynt å glede seg til å få et søsken til.

Så prøv å puste med magen Det ordner seg. Og enten de vil det eller ikke så blir de nok glad i sitt nye søsken. Det er nok bare litt tid de trenger for å venne seg til tanken Klem til deg!

Det verste er at når jeg får sånn motstand så begynner jeg og tvile på meg selv , vil jeg klare det, får jeg til og følge opp alt, klarer vi og kjøre å hente og stille opp på komite , jeg blir helt fri for energi , å lyst.. er livredd for at nå går alt helt av skaftet !økonomisk sett har vi ingen problem idag , alle har mer en nokk å mere til , og hver sine rom som de så klart får beholde ! Men kjenner det veldig inni meg nå at alt d negative ødelegger mye

 

[tiriltunge]

Dagen idag er som i en berg å dal bane , klarer ikke forholde meg til noe, å jeg så skal gifte meg på fredag! Alt er bare kaos innvendig , eneste som går i gjenn nå er hva har vi gjort , tenk om vi ikke klarer med alt ! Jeg vet jo vi gjør det! Begge har gode jobber å fast inntekt ! Men tenker på hva sier andre hva kommer bygda å folke til å tro ! Det er så mange dårlige tanker som plager meg nå at jeg føler jeg blir spist opp innvendig !

 

[tiriltunge]

Høres nesten ut som du like trengt noen utenfor å prate litt med? Kommunen har et lavterskel tilbud som skal være gratis, hos oss kan vi henvise oss selv. Høres ut som du har det skikkelig tungt, kanskje tyngre enn du trenger

Kanskje ikke lett å se det nå, men vi har jo valgt et liv med mange barn, og det velger vi litt med stolthet. Gubben sier det hele tiden når han prater om det, at han er stolt over at vi går litt i mot verden. Vet ikke om du går til å snu litt tankegangen? Det ER skikkelig kult, å tørre gå sin egen vei. Sikker på at like mange synes dere er dødstøffe. Men klart, når man er mentalt utladet og så sliten, så føles jo alt bare fælt.

Vil slå et slag for psykisk førstehjelp, jeg har mottatt det selv, og det gull verdt når ting er veldig vanskelig.

Ønsker deg alt godt

Ikke så dum ide, akkurat nå trenger jeg hjelp og det innser jeg, innser at jeg trenger å få sortert tankene å faktisk få noen andre til og fortelle meg at dette går bra! For som regel gjør det det, men akkurat i denne overgangen der jeg føler alt er mot meg så blir jeg negativ å! Venninnene mine er så gode å støtter meg men det er vel de utenfor jeg tenker på! Men livet blir ikke alltid som planlagt og det har jeg innsett, å noen ting blir vel ikke helt som andre forventer men for oss kan det jo være rett ! Tror bare vi er unødvendig redde !

 

[tiriltunge]

Så har pappaen skjært i gjennom å bestemt at han skal si det å at sånn blir det ! Enten de vil eller ikke, han er rimelig konsekvent å da vet de at sånn er det å sånn blir det! Har avklart med besteforeldrene at skulle de bli så sint så skal de få være der å få luftet seg ! De har alle ett nært forhold til besteforeldrene sine ! Så får vi håpe på det beste !

 

[tiriltunge]

Er ikke like stressa nå, tenker at det får bli som det blir , skal gifte meg om tre dager så tankene er styrt over på det! Har fire barn å føler jeg er rimelig trygg i min rolle som både mamma å alt annet man må være med barn i hus!. Klarer fint å følge opp alt så ingen stress!. Merker d blir tyngre og tyngre på kroppen selv om d ikke vises så mye , har litt ekstra på magen ! Men merker d på bekkenet !

 

[Mindel]

Er ikke like stressa nå, tenker at det får bli som det blir , skal gifte meg om tre dager så tankene er styrt over på det! Har fire barn å føler jeg er rimelig trygg i min rolle som både mamma å alt annet man må være med barn i hus!. Klarer fint å følge opp alt så ingen stress!. Merker d blir tyngre og tyngre på kroppen selv om d ikke vises så mye , har litt ekstra på magen ! Men merker d på bekkenet !

Fikk dere (eller mannen) sagt det til barna på Mandag?

Masse lykke til med bryllupet! Så spennende og hyggelig

Og klart det klarer dette, de far jeg all tro på. Godt det føles litt bedre



Og hjertesukk..selv om barna skal få ha følelser osv, så synes jeg det er litt over the top om de skal få ut av sitt gode skinn. Hva med andres følelser? Skal man få lov å bare blindt og ukritisk reagere og buse ut med alt man tenker og føler? Uten å kontrollere eller tenke seg om hvordan det føles for andre? Når man begynner å bli voksen så må man faktisk forholde seg til at man ikke liker alt som skjer i verden, på jobben, eller familien, eller venneflokken.. Og da hav nav ikke oppføre seg slik. Bare et lite hjertesukk (ikke ment til dine barn spesifikt).

 

[tiriltunge]

Jeg er helt enig , tok meg en prat me han på 15, å sa her i huset er det ikke de som styrer familien, den dagen de tjener penger selv og skal administrere hus å hjem da har de rett til og uttale seg, men ikke før den tid ! De skal selvfølgelig få lov å føle som de vil men oppføre seg det må de! Jeg er livredd samtidig som jeg gleder meg til baby i hus, husker ikke hvor tungt det var tydeligvis ! Er litt sånn både og og gi opp all den friheten vi har nå til og bli bundet i gjenn men satser på det skal gå bra ! Så kommer dette giftemålet på toppen , haha er spent på om jeg kommer i mål me alt