Navn på baby/kjønn: Oskar
Dato fødsel: 09.02.25
Født uke+dag: 40+1
Termin: 11.02.25
Forløsningsmetode: Vaginalt
Vekt: 3690
Lengde: 49
Litt om fødselen: Førstegangsfødende
Vannet gikk lørdag ca 22.35. Ingen andre varsel/tegn om begynnende fødsel i forkant. Vi er på vei i seng. Forteller samboer at jeg tror vannet går nå, det går i puljer/renner på do. Milde rier startet ca kl 23.00. Riene øker i intensitet. Han finner frem bagasjen vår og gjør klart ting i tilfelle det vil skje ting fort.
Klokka 23.55 ringer vi sykehuset og får beskjed om å ta en varm dusj, ta smertestillende og sove gjennom riene. Jeg kunne prate selv på tlf. Tar 2 paracet (500) kl. 00.10. Kaster opp ca 10 minutter etterpå. Ca kl 00.20 starter jeg riertelleren. Ringer sykehuset igjen 01.00 og får beskjed om å komme. Samboer som ringer. Han hjelper meg å ta på nattskjorta og en Tena bleie. I gangen må vi pause når han prøver å ta på meg skoene (som jeg bare kan stikke bena nedi), fordi jeg får rier. Jeg klarer såvidt å komme meg ut i bilen med mye hjelp og vi er på plass rundt kl. 01.45 utenfor sykehuset. Tar ca 25 min å kjøre. Vi parkerer utenfor hovedinngangen og han henter rullestol. Vi får bare med oss det vi står og går i inn på fødestua. Når de undersøker meg får vi beskjed om 8-9 cm åpning (!) og at de kjenner hodet er nede i bekkenbunnen. Jeg får lystgass og riene fortsetter. De setter på CTG på hodet hans. Full åpning rundt kl. 04.00. Ila rundt denne tiden avtar riene. De tror han er stjernekikker i starten. 11 ulike «tiltak» blir prøvd i de neste par timene inkludert intravenøst rierstimulering, som fungerte svært dårlig. Han kommer ikke ut/sitter fast og riene er fortsatt svake. 2 fødselsleger blir tilkalt. Jeg må dra i laken og prøver på pressrier, men det går ikke. Han må tas med vakuum/plastkopp. Jeg får pudental-bedøvelse innvendig, lokalbedøvelse utvendig og klippes i forkant. Hodet kommer litt ut, men skulderen sitter fast. 5-6 mennesker jobber med å få han ut og jeg blir dratt i alle retninger og han blir snudd/rotert innvendig og utvendig. Det viste seg at jeg var trang/smal i bekkenet i kombo med at han lå litt feil. Kl. 07.11 får de han endelig ut og et legeteam venter på å ta han imot for å vekke liv i han. Han er i sjokk og puster ikke. 20 minutter senere kommer de inn igjen og han er så fin

jeg får væske intravenøst grunnet dehydrering. Drakk saft underveis, men kastet opp alt igjen. De ga meg en tablett med druesukker. Ellers drakk jeg vann.
Jeg mistet litt over 1 liter blod og han brakk armen under fødsel og dagen etter begynte han å utvikle gulsott. Jeg svimte av etter fødsel da de skulle ha meg på toalettet. Så det har vært en tøff fødsel for oss. Jeg fikk intravenøst jern dagen etter og dagen etter der igjen 2 poser blod (rundt 0,5 l). Jeg klarte ikke å bevege/flytte meg i senga overhodet, helt låst. Veldig såre ribbein øverst på venstre side (som ble forsterket under fødsel, lillemann har ligget med rumpa og «gnagd» der de siste ukene) og selvfølgelig vondt i underlivet. Ble sydd innvendig og utvendig.
Etter fødsel fikk jeg kateter et par ganger og ble fulgt på do av personalet i rullestol, klarte ikke å gå alene. Etter blodoverføringen gikk det sakte, men sikkert fremover. Torsdag ettermiddag var vi begge klarert/godkjent for hjemreise og kunne reise hjem når vi måtte ønske (f. eks fredag). Natt til fredag dro vi hjem og det var virkelig godt å komme hjem til sitt eget.
Ekstra stas var at vi fikk livets beste gave på morsdagen og kom hjem som en ny familie på kjærlighetsdagen

Vi var også veldig glad for å se pus igjen også, som tar endringen godt så langt med en liten i hus. Jeg ville gjort alt om igjen