Hvilke tanker og opplevelser har dere som har valgt å gå for eggdonasjon? og dere som har valgt å ikke gjøre det? Har dere noen irrasjonelle tanker rundt dette? Når dere har blitt gravid med donerte egg - tenker dere da på at eggene ikke er deres? Og likeledes når barnet er det - tenker dere på det? Eller er det helt irrelevant og ikke viktig i det hele tatt?
Jeg er glad muligheten er der, men jeg klarer ikke slippe tankene om at jeg ønsker at barnet skal ha mitt genetiske opphav. Jeg klarer ikke slippe tanken på at jeg ønsker barnet skal være en herlig miks av mitt og min manns genestisk opphav. At barnet skal ligne på ham og på meg. Klarer slippe tanken om at det er en annen dame inni bildet. At det ikke er mitt barn. Jeg kjenner også på det at min manns gener skal smelte sammen med en annen dames gener. Selvom det er jeg som skal bære det frem, så er det noe der som er litt vanskelig for meg.
Er det andre som har slike tanker? Hvordan er det med tankene når graviditet oppstår? Og når barnet kommer?
Jeg er glad muligheten er der, men jeg klarer ikke slippe tankene om at jeg ønsker at barnet skal ha mitt genetiske opphav. Jeg klarer ikke slippe tanken på at jeg ønsker barnet skal være en herlig miks av mitt og min manns genestisk opphav. At barnet skal ligne på ham og på meg. Klarer slippe tanken om at det er en annen dame inni bildet. At det ikke er mitt barn. Jeg kjenner også på det at min manns gener skal smelte sammen med en annen dames gener. Selvom det er jeg som skal bære det frem, så er det noe der som er litt vanskelig for meg.
Er det andre som har slike tanker? Hvordan er det med tankene når graviditet oppstår? Og når barnet kommer?


