Vi får se til kvelden, jeg tør ikke å håpeSynes jeg ser noe på denne, jeg?!Spent på neste test
mamat2prinsesser&4prinser
2007♡ 2009♡ 2012♡ 2018♡ 2021♡ 2023♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Det skjønner jeg, jeg ga opp alle sånne mysestreker jeg også, tenkte at er det ikke tydelig strek så er det ikke verdt å fundere på.Vi får se til kvelden, jeg tør ikke å håpe
Så ikke noe på de første testene du la ut, men syntes jeg ser noe på den tørre av de siste 
Nei, vet dere hva, jeg gidder faktisk ikke å teste ikveld 
ikke vært på do på nesten 5t, må ikke veldig mye på do heller, så lite har jeg visst drukket. Men jeg har null tro på at vi opplever noe mirakel denne ganga, så jeg lar være for nå. Får se om jeg gidder imorgen eller om jeg drøyer til søndag (da for å slutte på progesterontilskudd)
ikke vært på do på nesten 5t, må ikke veldig mye på do heller, så lite har jeg visst drukket. Men jeg har null tro på at vi opplever noe mirakel denne ganga, så jeg lar være for nå. Får se om jeg gidder imorgen eller om jeg drøyer til søndag (da for å slutte på progesterontilskudd)
Uff, nå føler jeg for å skrive litt igjen.
Jeg tenker veldig mye. Skal vi la prøvingen ligge til lap er overstått? Skal vi fortsette og håpe på det beste?
Skal jeg fortsette å tempe/teste etter el?
Skal jeg la være å ta progesteron? (Har typ 7tbl igjen og vet ikke om jeg gidder å hente ut flere)
Usj, jeg vet ikke!
Jeg ser mange fordeler med at ungene her er blitt større, jeg ser fordeler med at vi er to voksne og to barn. Men kan jeg gi slipp på tanken på en baby? Tanken på ivf får meg til å grøsse. Ikke økonomisk sett egentlig da vi sitter godt i det. Men det mentale, stresset med syklus ifht mulighet for å komme seg bort til nærmeste sted (mon tro om det blir Porsgrunn, ei venninne fikk hjelp der). Mer fravær fra jobb enn jeg allerede har. Måtte forklare sjefen, som jeg ikke stoler en plass på?
Jeg har spart på klær ungene har vokst ut av siden vi fant ut at vi ønsket en tredjemann. Men jeg tror rett og slett at jeg må kvitte meg med det. Det kan jo være med på å bearbeide hele greia.
Jeg skulle ønske at jeg kunne få innprentet i hjernen at to barn er nok, og så var jeg fornøyd. Jeg prøver å overtale meg selv til å være fornøyd med de to vi har vært så heldige å få. Men det er jammen ikke lett når man får det for seg at man vil ha en til
Som dere ser, jeg har mye tanker. På mandag begynner jeg i min fulle stilling (75% fagarbeider, flyttet inn i omsorgsboliger) etter lang sykemelding og nå fire uker ferie. Forhåpentligvis kommer jeg til å takle det fint, jeg er spent. Og det blir nok fint for å få tiden til å gå, og få meg til å tenke på noe annet!
Jeg tenker veldig mye. Skal vi la prøvingen ligge til lap er overstått? Skal vi fortsette og håpe på det beste?
Skal jeg fortsette å tempe/teste etter el?
Skal jeg la være å ta progesteron? (Har typ 7tbl igjen og vet ikke om jeg gidder å hente ut flere)
Usj, jeg vet ikke!
Jeg ser mange fordeler med at ungene her er blitt større, jeg ser fordeler med at vi er to voksne og to barn. Men kan jeg gi slipp på tanken på en baby? Tanken på ivf får meg til å grøsse. Ikke økonomisk sett egentlig da vi sitter godt i det. Men det mentale, stresset med syklus ifht mulighet for å komme seg bort til nærmeste sted (mon tro om det blir Porsgrunn, ei venninne fikk hjelp der). Mer fravær fra jobb enn jeg allerede har. Måtte forklare sjefen, som jeg ikke stoler en plass på?
Jeg har spart på klær ungene har vokst ut av siden vi fant ut at vi ønsket en tredjemann. Men jeg tror rett og slett at jeg må kvitte meg med det. Det kan jo være med på å bearbeide hele greia.
Jeg skulle ønske at jeg kunne få innprentet i hjernen at to barn er nok, og så var jeg fornøyd. Jeg prøver å overtale meg selv til å være fornøyd med de to vi har vært så heldige å få. Men det er jammen ikke lett når man får det for seg at man vil ha en til
Som dere ser, jeg har mye tanker. På mandag begynner jeg i min fulle stilling (75% fagarbeider, flyttet inn i omsorgsboliger) etter lang sykemelding og nå fire uker ferie. Forhåpentligvis kommer jeg til å takle det fint, jeg er spent. Og det blir nok fint for å få tiden til å gå, og få meg til å tenke på noe annet!
Last edited:
Tøff uke overstått (etter å ha vært sykemeldt fra slutten av mai til nyttår, så ferie hele januar) med 6dagvakter.
Jeg er kommet til cd5 og tr pakker sammen. Enda ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre, men driver fortsatt med temping. Det går litt opp og ned med humøret. Noen dager føler jeg at jeg har innsett at det ikke blir en baby til. Andre dager syns jeg det er så sårt at det skal være så vanskelig å bli gravid igjen når jeg ser folk bli gravide og poppe ut barn her og i mitt virkelige liv. Jeg får sterke stikk av sjalusi, samtidig som jeg selvfølgelig unner andre det.
Ikke meldt meg inn i ikmgruppe, har ingen tro på noe klaff nå uten noe operasjon, så jeg har vel egentlig gitt opp samtidig som jeg egentlig ikke helt har klart det. Gir ikke så mye mening
Morsdagen idag var fin (bortsett fra at jeg verken rakk å få i meg vått eller tørt ila arbeidsdagen og helt kjørt når man kommer hjem), ungene hadde laget hvert sitt kort til meg der de skrev så fine ting om meg frøkna elsker å lage ting, men minsten må ha lidd seg gjennom skrivingen av alle de bokstavene, jeg ble så rørt av det de hadde laget jeg er utrolig heldig! Skulle bare ønske jeg kunne gi dem en lillebror/søster, frøkna ønsker seg så veldig en baby i hus.
Jeg er kommet til cd5 og tr pakker sammen. Enda ikke bestemt meg for hva jeg skal gjøre, men driver fortsatt med temping. Det går litt opp og ned med humøret. Noen dager føler jeg at jeg har innsett at det ikke blir en baby til. Andre dager syns jeg det er så sårt at det skal være så vanskelig å bli gravid igjen når jeg ser folk bli gravide og poppe ut barn her og i mitt virkelige liv. Jeg får sterke stikk av sjalusi, samtidig som jeg selvfølgelig unner andre det.
Ikke meldt meg inn i ikmgruppe, har ingen tro på noe klaff nå uten noe operasjon, så jeg har vel egentlig gitt opp samtidig som jeg egentlig ikke helt har klart det. Gir ikke så mye mening
Morsdagen idag var fin (bortsett fra at jeg verken rakk å få i meg vått eller tørt ila arbeidsdagen og helt kjørt når man kommer hjem), ungene hadde laget hvert sitt kort til meg der de skrev så fine ting om meg
frøkna elsker å lage ting, men minsten må ha lidd seg gjennom skrivingen av alle de bokstavene, jeg ble så rørt av det de hadde laget jeg er utrolig heldig! Skulle bare ønske jeg kunne gi dem en lillebror/søster, frøkna ønsker seg så veldig en baby i hus.
Mye elslim igår og idag (cd7 og 8). Murrer godt i magen, så el kommer sikkert for tidlig denne gangen også...
Rart hvordan man egentlig vet at det er så liiiiten sjanse for klaff, men at man likevel ikke kan la være å håpe...
altså, rarere ting har jo skjedd liksom?
Rart hvordan man egentlig vet at det er så liiiiten sjanse for klaff, men at man likevel ikke kan la være å håpe...
altså, rarere ting har jo skjedd liksom?
Noe skjer, ganske tidlig igjen, men jeg får ikke ordentlig positiv eltester lenger. Ikke fått det siden november. Mon tro om det kan ha med at det er tett å gjøre. Rart at jeg da fikk positive fra juni-november da...
Men aksjer har det vært lite av, hadde så innmari vondt i mage/eggstokker igår og fortsatt vondt idag så jeg orker rett og slett ikke
Men aksjer har det vært lite av, hadde så innmari vondt i mage/eggstokker igår og fortsatt vondt idag så jeg orker rett og slett ikke
Vedlegg
Gratulerer så mye med dagenDa var dagen kommet der jeg blir 35 og hadde håpet at jeg var gravid før det. Kjennes litt sårt, men hva skal man gjøre?
Jeg skal kose meg med mine fine, siste dag i dk for oss før vi drar hjem ikveld
Kjenner meg veldig igjen i at tiden går uten vi er gravid eller har fått babyen vår. Hvem hadde trodd vi skulle slite så mye med å bli gravide med nr 3?
Jeg forventet at det kunne ta litt tid, men ikke at det skulle bli så vanskelig,neiGratulerer så mye med dagen
Kjenner meg veldig igjen i at tiden går uten vi er gravid eller har fått babyen vår. Hvem hadde trodd vi skulle slite så mye med å bli gravide med nr 3?
Takk
Gratulerer med dagenDa var dagen kommet der jeg blir 35 og hadde håpet at jeg var gravid før det. Kjennes litt sårt, men hva skal man gjøre?
Jeg skal kose meg med mine fine, siste dag i dk for oss før vi drar hjem ikveld
mamat2prinsesser&4prinser
2007♡ 2009♡ 2012♡ 2018♡ 2021♡ 2023♡
VIP
Vi som prøver :)
September 2012
Novemberlykke 2018
Oktoberbarna 2021♡
Novemberfnuggene 2023
✨️Julestjernene2023✨️
Gratulerer så mye med dagen, kjære du
Ønsker deg en fantastisk dag, og måtte spiren på et mirakuløst vis sitte denne pp
Ønsker deg en fantastisk dag, og måtte spiren på et mirakuløst vis sitte denne pp
Majaflyfly
Glad i forumet
Gratulerer så mye med dagen
Venterpåsistemann
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
JuniJubel2021
Juligull2021
Stjerneskuddene 2024
Augustbarna2024
Gratulerer så mye med dagen