Symptomtråd

Mye trøtt/utmattet om dagene og ellers såre bryst. Litt uggenhet som kommer og går også, men heldigvis ikke alvorlig ille.

Har merket noe som bekymrer meg litt som har vært av og på. Jeg har litt ubehagelige kramper som kommer og går men varer ikke like lenge som mensensmerter, det er ikke slik hver dag men har vært kanskje 1-2 ganger i uken siden jeg oppdaget graviditet. Er dette vanlig i første trimester, eller kan det være tegn at det går mot en kjip retning? ingen spotting, ingen blod, nada. Krysser fingrene at det er ikke noe, men har ikke hørt så mange snakke om kramper/murringer.
Jeg kjenner sterke og mindre sterke stikk og kramper/murringer omtrent hver dag. Tror det er ganske vanlig. Jeg har tolka det positivt iallefall. Sikkert livmor som strekkes.
 
Jeg kjenner sterke og mindre sterke stikk og kramper/murringer omtrent hver dag. Tror det er ganske vanlig. Jeg har tolka det positivt iallefall. Sikkert livmor som strekkes.
Det er godt å høre, merker både litt sterke og milde murringer/kramper i ny og ne men ikke hver dag. Når det skjer plutselig og mer tydelig blir jeg usikker, men så lenge det er ikke blod antar jeg at det har med livmor som strekker seg som du sier. Det er litt betryggende å høre at flere har samme erfaring. :Heartred Vet ikke helt hva som er normalen når man ikke har vært gravid før/ikke barn bak seg.
 
Det er godt å høre, merker både litt sterke og milde murringer/kramper i ny og ne men ikke hver dag. Når det skjer plutselig og mer tydelig blir jeg usikker, men så lenge det er ikke blod antar jeg at det har med livmor som strekker seg som du sier. Det er litt betryggende å høre at flere har samme erfaring. :Heartred Vet ikke helt hva som er normalen når man ikke har vært gravid før/ikke barn bak seg.
Jeg tenker at så lenge det går over relativ kjapt/ikke vedvarer så er det bare tegn på at noe positivt skjer.

Jeg bekymrer meg over alt mulig jeg og, virkelig mye å ta innover seg og forholde seg til som førstegangsgravid :Heartred
 
Jeg tenker at så lenge det går over relativ kjapt/ikke vedvarer så er det bare tegn på at noe positivt skjer.

Jeg bekymrer meg over alt mulig jeg og, virkelig mye å ta innover seg og forholde seg til som førstegangsgravid :Heartred
Du har rett, tror man merker at det går galt og da gjerne i takt med noe form for blødning.

Er ikke lett å gå bekymret og scanne seg selv sånn, det er kjedelig men vanskelig å la være. :Heartred Tar det ikke for gitt, forrige pp fikk jeg også positiv g.test som ikke ble spesielt økende i farge et visst punkt fra fjerde til femte uke. Var en kjemisk/tidlig SA og etter det sliter jeg å helt stole på at det går bra. Men det er ikke mye å gjøre med det, og heldigvis er statistikken mer på det-går-bra-siden :love017.
 
Det er godt å høre, merker både litt sterke og milde murringer/kramper i ny og ne men ikke hver dag. Når det skjer plutselig og mer tydelig blir jeg usikker, men så lenge det er ikke blod antar jeg at det har med livmor som strekker seg som du sier. Det er litt betryggende å høre at flere har samme erfaring. :Heartred Vet ikke helt hva som er normalen når man ikke har vært gravid før/ikke barn bak seg.
Var en del murring i starten, ikke nå (10+3). Annen type følelse nedi der.
 
Takk, det hjelper å høre :) Og godt å høre at flere sin form varierer. Jeg synes det er skummelt hver dag jeg våkner uten symptomer. Kan du gå fra kvalme ene dagen til helt fin form den neste?
Formen varierer hvertfall veldig iløpet av dagen, og noen dager føler jeg meg bedre enn andre. Da er jeg til gjengjeld veldig dårlig dagen etterpå :dead: Husker jeg hadde det sånn sist også, men fra rundt uke 8+0 (som jeg er nå) var formen mer konstant dårlig, frem til ca uke 14-15.
 
Du har rett, tror man merker at det går galt og da gjerne i takt med noe form for blødning.

Er ikke lett å gå bekymret og scanne seg selv sånn, det er kjedelig men vanskelig å la være. :Heartred Tar det ikke for gitt, forrige pp fikk jeg også positiv g.test som ikke ble spesielt økende i farge et visst punkt fra fjerde til femte uke. Var en kjemisk/tidlig SA og etter det sliter jeg å helt stole på at det går bra. Men det er ikke mye å gjøre med det, og heldigvis er statistikken mer på det-går-bra-siden :love017.
Veldig vanskelig å la være!
Tar det ikke for gitt jeg heller, merker jeg. Leit å høre at du og har mistet :Heartred Opplevde det samme som deg i mai/juni, og tok det ganske tungt, så synes også det er vanskelig å slappe av og stole på at det skal gå bra. Men testene var helt annerledes denne gangen, og som du sier, aller helst kommer det til å ende med en frisk liten baby :Heartred
Hvor langt er du på vei?
 
Formen varierer hvertfall veldig iløpet av dagen, og noen dager føler jeg meg bedre enn andre. Da er jeg til gjengjeld veldig dårlig dagen etterpå :dead: Husker jeg hadde det sånn sist også, men fra rundt uke 8+0 (som jeg er nå) var formen mer konstant dårlig, frem til ca uke 14-15.
Så kjedelig å høre at du var dårlig hele tiden sist! Krysser fingrene for at du slipper det denne gangen :love017
 
Så kjedelig å høre at du var dårlig hele tiden sist! Krysser fingrene for at du slipper det denne gangen :love017
Foreløpig er alt veldig likt som sist (men er mer kvalm denne gangen), så er forberedt på mange uker til med dårlig form, sist gang tenkte jeg at når man kom til uke 12 ble man bra, men så feil kan man ta gitt :inpain: :dead: Men hadde selvfølgelig vært supert om det ikke varte like lenge denne gangen, sist følte jeg meg ikke som vanlig før uke 17 ca
 
8+6 og symptomene er fremdeles få og milde.
Fint å lese at andre også opplever at det svinger fra dag til dag! Noen dager kjenner jeg ingenting, og går rett i kjelleren.
Legen sa at jeg burde prise meg heldig som ikke er plaget med voldsomme symptomer, men er istedenfor helt nervevrak :laughing002
Ny TUL på fredag, og håper virkelig at lille vidunderet fremdeles koser seg der inne :Heartred
 
Foreløpig er alt veldig likt som sist (men er mer kvalm denne gangen), så er forberedt på mange uker til med dårlig form, sist gang tenkte jeg at når man kom til uke 12 ble man bra, men så feil kan man ta gitt :inpain: :dead: Men hadde selvfølgelig vært supert om det ikke varte like lenge denne gangen, sist følte jeg meg ikke som vanlig før uke 17 ca
Æsj da, høres ikke noe særlig ut! Det er jammen mange uker med dårlig form. Ja, det har jeg alltid trodd og, men leste her om dagen at for mange så henger det i helt til uke 20. Neimen ikke spøk å gå gravid altså!
 
8+6 og symptomene er fremdeles få og milde.
Fint å lese at andre også opplever at det svinger fra dag til dag! Noen dager kjenner jeg ingenting, og går rett i kjelleren.
Legen sa at jeg burde prise meg heldig som ikke er plaget med voldsomme symptomer, men er istedenfor helt nervevrak :laughing002
Ny TUL på fredag, og håper virkelig at lille vidunderet fremdeles koser seg der inne :Heartred
Veldig betryggende å lese at det er sånn for mange, tror jeg hadde vært enda mer nervevrak om det ikke var for at vi kan dele erfaringer her inne :Heartred Jeg har googlet meg ihjel i dag, fordi formen plutselig var så fin etter noen dager strak på sofaen, men det hjelper jo ikke det heller. Legen din har helt rett, men føles så mye tryggere å være litt dårlig :laughing002
Håper lille koser seg og vokser :Heartred
 
Veldig vanskelig å la være!
Tar det ikke for gitt jeg heller, merker jeg. Leit å høre at du og har mistet :Heartred Opplevde det samme som deg i mai/juni, og tok det ganske tungt, så synes også det er vanskelig å slappe av og stole på at det skal gå bra. Men testene var helt annerledes denne gangen, og som du sier, aller helst kommer det til å ende med en frisk liten baby :Heartred
Hvor langt er du på vei?
Jeg er 5+6 så langt, og gått over kjemiske grensen med 3+ digital når jeg var 4+5. Var veldig fin økning med g.testene denne gangen! Trist å høre hvor mange som opplever det, og det er definitivt en psykisk påkjenning når det er noe man håpet og ønsket så høyt.
Ser frem til TUL rundt 8+1! :love017 Tror det er da det blir å føles mer ekte. Man får ta det som det kommer.
 
Jeg er 5+6 så langt, og gått over kjemiske grensen med 3+ digital når jeg var 4+5. Var veldig fin økning med g.testene denne gangen! Trist å høre hvor mange som opplever det, og det er definitivt en psykisk påkjenning når det er noe man håpet og ønsket så høyt.
Ser frem til TUL rundt 8+1! :love017 Tror det er da det blir å føles mer ekte. Man får ta det som det kommer.
Jeg har TUL på mandag, og da er jeg 7+2. Skal bli veldig fint å forhåpentligvis få se et lite hjerte som slår og kanskje klare å glede seg mer :Heartred
 
8+6 og symptomene er fremdeles få og milde.
Fint å lese at andre også opplever at det svinger fra dag til dag! Noen dager kjenner jeg ingenting, og går rett i kjelleren.
Legen sa at jeg burde prise meg heldig som ikke er plaget med voldsomme symptomer, men er istedenfor helt nervevrak :laughing002
Ny TUL på fredag, og håper virkelig at lille vidunderet fremdeles koser seg der inne :Heartred
Jeg er så enig! De fleste dager kjenner jeg veldig lite, og blir så ekstremt bekymra av det. Skal til fastlegen i morgen for blodprøver m.m., men håper så inderlig han også kan ta ultralyd og gi meg bekreftelse på at det fortsatt er utviklingen.

Tenkte virkelig at jeg skulle merke graviditeten mer enn jeg har gjort hittil.
 
TUL i morgen, er så spent, uke 8+2 er det noe dere spurte om, og noe dere angret på at dere ikke spurte om
Så lenge hjertet slår og lengden er riktig var jeg fornøyd! :p
Kan jo spørre om hva som er neste del av løpet, typ, er det legetime, skal du sette opp time med jordmor noe sted osv... Eller om du trenger noen henvisninger eller blodprøver.
 
Back
Topp