Avvenne samsoving

[Anzii]

Hellois!
Vi samsover med lillemor på 3 måneder, og har gjort det fra start. Hun falt aldri til ro i bedsiden, og jeg har prioritert å få sovet - så har latt kampen være.

Men nå har jeg begynt å bli livredd for å ha en ett-åring i sengen som nekter å sove noe som helst annet sted derfor har jeg sånn smått begynt med å legge hun i bedsiden, med varierende hell (funker som regel dårlig, hun våkner fort). Jeg prøver alltid et par ganger ila natten før jeg gir opp, fordi jeg må sove, og vil gi henne gode sove-assosiasjoner.

Så hva gjør jeg nå da? Jeg tenker jo å fortsette som jeg gjør, men vil dette løsne litt selv når hun blir større, eller er det kun eksponering som gjelder?

 

[Veivalsa]

Bare å prøve, MEN hun er jo kjempeliten da. Og skal gjennom masse utviklingsfaser av søvnmønsteret så å tenke at man bare skal gjøre noe og holde på det så vil det fungere, kan være litt for tidlig mange som er mer klare en gang mellom 6 og 18mnd. Store variasjoner. Men min eldste var vel i egen seng hele natta fra rundt 12 mnd tenker jeg. Mest samsoving før dette. Våknet masse på natt frem til 18 mnd og sov natta gjennom fra litt etter 2 år.
Den yngste er 2,5 år og sover aldri natta gjennom så det er et kapittel for seg skøl. Men fortsatt faktisk normalt - dessverre.
Prøv deg litt frem og ikek være redd for bare å avbryte forsøkene dersom det fører til mer styr og dårligere søvn. Også kan det ende opp med å fungere godt en periode før hun plutselig rundt 6-8 mnd for eksempel behøver mer nærhet og støtte for innsovning og ved oppvåkninger.

Det jeg har gjort er å prøve noen ganger per uke så man jevnlig trener, men ikke forvente så store resultater. Og prioritere mest og best søvn. Det er ingen vaner du har for henne NÅ som ødelegger for hvordan og hvor hun skaø sove når hun er 1 år. Det vil nok tvert imot være lettere å få henne til å sove i egen seng når hun er litt større. Og noen barn er klare tidlig og andre seint.

 

[Anzii]

Bare å prøve, MEN hun er jo kjempeliten da. Og skal gjennom masse utviklingsfaser av søvnmønsteret så å tenke at man bare skal gjøre noe og holde på det så vil det fungere, kan være litt for tidlig mange som er mer klare en gang mellom 6 og 18mnd. Store variasjoner. Men min eldste var vel i egen seng hele natta fra rundt 12 mnd tenker jeg. Mest samsoving før dette. Våknet masse på natt frem til 18 mnd og sov natta gjennom fra litt etter 2 år.
Den yngste er 2,5 år og sover aldri natta gjennom så det er et kapittel for seg skøl. Men fortsatt faktisk normalt - dessverre.
Prøv deg litt frem og ikek være redd for bare å avbryte forsøkene dersom det fører til mer styr og dårligere søvn. Også kan det ende opp med å fungere godt en periode før hun plutselig rundt 6-8 mnd for eksempel behøver mer nærhet og støtte for innsovning og ved oppvåkninger.

Det jeg har gjort er å prøve noen ganger per uke så man jevnlig trener, men ikke forvente så store resultater. Og prioritere mest og best søvn. Det er ingen vaner du har for henne NÅ som ødelegger for hvordan og hvor hun skaø sove når hun er 1 år. Det vil nok tvert imot være lettere å få henne til å sove i egen seng når hun er litt større. Og noen barn er klare tidlig og andre seint.

Tusen takk for svar, det var deilig å høre

Jeg etterstreber å være mest mulig avslappet og høre minst mulig på hva andre mener når det gjelder søvn, for hun sover bare (!) i bæresele og i vår seng. Hun er våken unormalt mange timer på dagtid, og vært det siden starten, men heldigvis sovet utrolig bra om natten. Så har jeg fått kommentarer på at dette er dumt - at hun ikke sover noe annet sted, noe som er kjipt å høre når det er det eneste som har funket. Det har egentlig bare endt opp med at jeg føler jeg gir opp for lett, og at jeg bør prøve mer for å ikke «ødelegge» noe for fremtiden. Kjip følelse, og jeg har ingen erfaringer eller kunnskap om hva som er best å gjøre. Men da skal jeg senke skuldrene og gjøre det som føles mest riktig for oss igjen - tusen takk

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Tusen takk for svar, det var deilig å høre

Jeg etterstreber å være mest mulig avslappet og høre minst mulig på hva andre mener når det gjelder søvn, for hun sover bare (!) i bæresele og i vår seng. Hun er våken unormalt mange timer på dagtid, og vært det siden starten, men heldigvis sovet utrolig bra om natten. Så har jeg fått kommentarer på at dette er dumt - at hun ikke sover noe annet sted, noe som er kjipt å høre når det er det eneste som har funket. Det har egentlig bare endt opp med at jeg føler jeg gir opp for lett, og at jeg bør prøve mer for å ikke «ødelegge» noe for fremtiden. Kjip følelse, og jeg har ingen erfaringer eller kunnskap om hva som er best å gjøre. Men da skal jeg senke skuldrene og gjøre det som føles mest riktig for oss igjen - tusen takk

Sniker fra juni. Babyen din er fortsatt veldig liten, dette kommer til å bli bedre etter hvert!

Babyen min sover 99% av gangene på dagtid i bæresele, jeg har prøvd andre steder, men jeg ser at det bare går utover helsen hans når han ikke får sove nok og er grinete resten av dagen.

Storebror sov i egen seng ved siden av min seng til at han var 4,5 år gammel. Plutselig en dag sa han at han hadde lyst å flytte til sitt eget soverom. Og da gjorde vi det sånn, det ble null stress og han er en trygg gutt som alltid har sovet godt.

Alle barn har ulike behov, og det er normalt og sunt at de trenger nærhet for å føle seg trygge. Du gjør en kjempe jobb som gir babyen din så mye nærhet.

 

[Veivalsa]

Tusen takk for svar, det var deilig å høre

Jeg etterstreber å være mest mulig avslappet og høre minst mulig på hva andre mener når det gjelder søvn, for hun sover bare (!) i bæresele og i vår seng. Hun er våken unormalt mange timer på dagtid, og vært det siden starten, men heldigvis sovet utrolig bra om natten. Så har jeg fått kommentarer på at dette er dumt - at hun ikke sover noe annet sted, noe som er kjipt å høre når det er det eneste som har funket. Det har egentlig bare endt opp med at jeg føler jeg gir opp for lett, og at jeg bør prøve mer for å ikke «ødelegge» noe for fremtiden. Kjip følelse, og jeg har ingen erfaringer eller kunnskap om hva som er best å gjøre. Men da skal jeg senke skuldrene og gjøre det som føles mest riktig for oss igjen - tusen takk

Du ødelegger absolutt ikke! Men det er mange som sier sånt, og spess generasjonen med våre foreldre og besteforeldre. Det er ikke alle babyer man bare kan bestemme hvor, når og hvordan de skal sove. Yngste sov omtrent kun i bæresele i 6-7 mnd. Fra 4mnd kunne hun sove korte dupper andre steder om vi var heldige, men som regel var det bare kroppskontakt det ble mer enn 15-20 min. Sov i senga med meg på nettene. Og sov lite på dagen nesten helt fra start. Nå kommer hun riktignok over til oss i løpet av natta, men sovner helt fint i egen seng på eget rom.

Mens det eldste barnet mitt kunne ligge alene fra vi kom hjem fra sykehuset, sov lange og gode dupper i vogn og bil. Kan ikke huske å ha måttet bære han i søvn noen gang, da var det for kos og ikke nødvendighet. Han pleide egentlig bare å sovne på puppen også la jeg han over i vogn. Så forbanna enkelt Men absolutt ikke noe jeg gjorde for at det skulle skje, han var bare født sånn.
Anbefaler deg instagrammen Lilleminis, hun har masse fine poster som understøtter å stole på seg selv i forhold til den lille

 

[Anzii]

Sniker fra juni. Babyen din er fortsatt veldig liten, dette kommer til å bli bedre etter hvert!

Babyen min sover 99% av gangene på dagtid i bæresele, jeg har prøvd andre steder, men jeg ser at det bare går utover helsen hans når han ikke får sove nok og er grinete resten av dagen.

Storebror sov i egen seng ved siden av min seng til at han var 4,5 år gammel. Plutselig en dag sa han at han hadde lyst å flytte til sitt eget soverom. Og da gjorde vi det sånn, det ble null stress og han er en trygg gutt som alltid har sovet godt.

Alle barn har ulike behov, og det er normalt og sunt at de trenger nærhet for å føle seg trygge. Du gjør en kjempe jobb som gir babyen din så mye nærhet.

Skal hun sove lenger enn 30 min på dagtid er det bæresele her også. Det er litt slitsomt, men

Tusen takk Jeg syns egentlig det er skikkelig koselig å samsove, og jeg sover både tungt og godt selvom hun er i samme seng. Men på sikt må hun jo over i egen seng, og har ikke helt visst hvordan man gjør overgangen best mulig (og når den vil skje), så veldig godt å høre at andre har erfart at det ikke er noen hast

 

[Anzii]

Du ødelegger absolutt ikke! Men det er mange som sier sånt, og spess generasjonen med våre foreldre og besteforeldre. Det er ikke alle babyer man bare kan bestemme hvor, når og hvordan de skal sove. Yngste sov omtrent kun i bæresele i 6-7 mnd. Fra 4mnd kunne hun sove korte dupper andre steder om vi var heldige, men som regel var det bare kroppskontakt det ble mer enn 15-20 min. Sov i senga med meg på nettene. Og sov lite på dagen nesten helt fra start. Nå kommer hun riktignok over til oss i løpet av natta, men sovner helt fint i egen seng på eget rom.

Mens det eldste barnet mitt kunne ligge alene fra vi kom hjem fra sykehuset, sov lange og gode dupper i vogn og bil. Kan ikke huske å ha måttet bære han i søvn noen gang, da var det for kos og ikke nødvendighet. Han pleide egentlig bare å sovne på puppen også la jeg han over i vogn. Så forbanna enkelt Men absolutt ikke noe jeg gjorde for at det skulle skje, han var bare født sånn.
Anbefaler deg instagrammen Lilleminis, hun har masse fine poster som understøtter å stole på seg selv i forhold til den lille

Lillemor sover heldigvis godt i bilen, men vogn er håpløst - hun vil bare opp Ellers høres jo min ut som din eldste

Tusen takk for tips, skal sjekke ut den instagrammen Jeg har jo tenkt at det meste går seg til selv, men akkurat dette med søvn er så viktig for meg at funker, så jeg har grublet skikkelig på hva som er best å gjøre og så er det noe mange har meninger om i tillegg.

 

[Lillafrosk]

Om det hjelper, så sov ikke 2 åringen i egen seng i det hele tatt de første 6 mnd. Etter det kunne jeg av og til lure henne over i egen seng, og da hun ble rundt året, mener jeg, så la jeg henne våken i egen seng. Sluttet å amme ved ca 15 mnd, og da fikk hun i alle fall ligge våken i egen seng. Først ved 18 mnd+ kunne hun finne på å ligge hele natten i egen seng, men kom oftest i vår ila natten. Nå ved 2 år, så sover hun de aller fleste gangene i egen seng hele natten, uten oppvåkning.

Det går seg til. Hun på 3mnd sover faktisk hele natten i bedsiden, sånn bortsett fra kanskje maks to timer, dersom jeg sovnet under nattammingen.
Tydeligvis, så sover barn bedre på lammeskinn, leste jeg. Etter jeg la et lammeskinn i sengen hennes, så har hun både sovet lengre, og greid å sovne av selv (dersom hun våknet av at jeg flyttet henne), så det hjalp visst for mi.. Sikkert bare fordi madrassen blir varmere og mykere, men.

 

[Anzii]

Om det hjelper, så sov ikke 2 åringen i egen seng i det hele tatt de første 6 mnd. Etter det kunne jeg av og til lure henne over i egen seng, og da hun ble rundt året, mener jeg, så la jeg henne våken i egen seng. Sluttet å amme ved ca 15 mnd, og da fikk hun i alle fall ligge våken i egen seng. Først ved 18 mnd+ kunne hun finne på å ligge hele natten i egen seng, men kom oftest i vår ila natten. Nå ved 2 år, så sover hun de aller fleste gangene i egen seng hele natten, uten oppvåkning.

Det går seg til. Hun på 3mnd sover faktisk hele natten i bedsiden, sånn bortsett fra kanskje maks to timer, dersom jeg sovnet under nattammingen.
Tydeligvis, så sover barn bedre på lammeskinn, leste jeg. Etter jeg la et lammeskinn i sengen hennes, så har hun både sovet lengre, og greid å sovne av selv (dersom hun våknet av at jeg flyttet henne), så det hjalp visst for mi.. Sikkert bare fordi madrassen blir varmere og mykere, men.

Jeg har også lest det med lammeskinn, men det hadde ingen særlig effekt her

Men jeg har også tenkt at når man begynner med fast føde og kutter amming etterhvert så vil det vel gradvis gjøre at hun sover bedre, også alene. Jeg skal jo og på jobb igjen etterhvert - og det kan kanskje påvirke litt. Har derfor tenkt at det er mange faktorer som kommer senere som kan påvirke, og gjør overgangen til egen seng lettere.

Så nå har jeg gitt opp hele bedsiden for en liten stund. Vi trives begge med samsoving, og det har vært godt å lese alle erfaringene her inne!

 

[Lillafrosk]

Jeg har også lest det med lammeskinn, men det hadde ingen særlig effekt her

Men jeg har også tenkt at når man begynner med fast føde og kutter amming etterhvert så vil det vel gradvis gjøre at hun sover bedre, også alene. Jeg skal jo og på jobb igjen etterhvert - og det kan kanskje påvirke litt. Har derfor tenkt at det er mange faktorer som kommer senere som kan påvirke, og gjør overgangen til egen seng lettere.

Så nå har jeg gitt opp hele bedsiden for en liten stund. Vi trives begge med samsoving, og det har vært godt å lese alle erfaringene her inne!

Bare huske på at babyen er jo bare tre måneder gammel Det er med enn nok å tilpasse seg verdenen ellers, liksom. Du får ungen ut av sengen etterhvert uansett, men om det ikke haster, så er det ingen vits i å stresse med det. Så lenge dere begge enda trives med det, så er det ikke noe vits i å ta den kampen nå.
Om det går utover nattesøvn osv, så er det jo verre.

 

[Spirevippen]

Hellois!
Vi samsover med lillemor på 3 måneder, og har gjort det fra start. Hun falt aldri til ro i bedsiden, og jeg har prioritert å få sovet - så har latt kampen være.

Men nå har jeg begynt å bli livredd for å ha en ett-åring i sengen som nekter å sove noe som helst annet sted derfor har jeg sånn smått begynt med å legge hun i bedsiden, med varierende hell (funker som regel dårlig, hun våkner fort). Jeg prøver alltid et par ganger ila natten før jeg gir opp, fordi jeg må sove, og vil gi henne gode sove-assosiasjoner.

Så hva gjør jeg nå da? Jeg tenker jo å fortsette som jeg gjør, men vil dette løsne litt selv når hun blir større, eller er det kun eksponering som gjelder?

Vi samsov med vår første til han ble litt over året! Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå, men når vi begynte å legge han for seg selv gikk det over all forventning!

 

[Spirevippen]

Hellois!
Vi samsover med lillemor på 3 måneder, og har gjort det fra start. Hun falt aldri til ro i bedsiden, og jeg har prioritert å få sovet - så har latt kampen være.

Men nå har jeg begynt å bli livredd for å ha en ett-åring i sengen som nekter å sove noe som helst annet sted derfor har jeg sånn smått begynt med å legge hun i bedsiden, med varierende hell (funker som regel dårlig, hun våkner fort). Jeg prøver alltid et par ganger ila natten før jeg gir opp, fordi jeg må sove, og vil gi henne gode sove-assosiasjoner.

Så hva gjør jeg nå da? Jeg tenker jo å fortsette som jeg gjør, men vil dette løsne litt selv når hun blir større, eller er det kun eksponering som gjelder?

Vi samsov med vår første til han ble litt over året! Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå, men når vi begynte å legge han for seg selv gikk det over all forventning!

 

[Anzii]

Vi samsov med vår første til han ble litt over året! Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå, men når vi begynte å legge han for seg selv gikk det over all forventning!

Så godt å høre! Jeg har satt avvenningen litt på pause her nå. Men satser på at det blir lettere når hun er litt eldre og spiser fast føde blant annet

 

[Førstemann_]

@Anzii hvordan går dette prosjektet? Samsover dere eller ligger baby i egen seng nå?

 

[Anzii]

@Anzii hvordan går dette prosjektet? Samsover dere eller ligger baby i egen seng nå?

Samsover, ja. kort tid etter at jeg opprettet tråden begynte en evigvarende søvnregresjon, og da droppet jeg det hvert fall Bestemte meg for å senke skuldrene litt og ikke stresse så mye over det, så nå nyter jeg samsoving og satser på at det løsner litt av seg selv

 

[S-40451294]

Henger meg på her.
Vi har Julibaby og samsover fortsatt (har gjort helt fra start). Her ville lille kun sove på oss på dagtid og en sjelden gang fikk vi lagt henne i korgen eller vugga, men da våknet hun fort ved sistnevnte. Sov også uvanlig lite på dagtid, men jeg tror det skyltes at hun slet med luft og gulp. Det som funket var å ta vognen inn å ha vognpose i sportsdel, da kunne vi heve hodeenden litt sånn at hun lå litt opp. Nå triller vi henne i søvn på dagtid, ooog hun har begynt å like vognen.
Har dere prøvd vognen inne?
Tester ut om det funker på kveld/natt..foreløpig uten hell.
-Følger tråden og spent på om "problemet" løser seg.

 

[EndeligTrebarnsmamma]

Vi har nå, ved 6 måneders alder, begynt med samsoving. Samsoving har vært løsning, ikke problemet. Babyen sov helt fint i egen seng ved siden av meg, til at han fylte 5 måneder. Da skulle han våkne omtrent hele tiden og fikk ikke sove før han fikk mat. MEN så begynte vi med samsoving, og nå klarer baby å sove natten gjennom med bare et måltid rundt kl 21-22. Spiser mer på dagtid til gjengjeld. Glad baby og glad mor, og deilig å slippe nattmatingen.

 

[Anzii]

Henger meg på her.
Vi har Julibaby og samsover fortsatt (har gjort helt fra start). Her ville lille kun sove på oss på dagtid og en sjelden gang fikk vi lagt henne i korgen eller vugga, men da våknet hun fort ved sistnevnte. Sov også uvanlig lite på dagtid, men jeg tror det skyltes at hun slet med luft og gulp. Det som funket var å ta vognen inn å ha vognpose i sportsdel, da kunne vi heve hodeenden litt sånn at hun lå litt opp. Nå triller vi henne i søvn på dagtid, ooog hun har begynt å like vognen.
Har dere prøvd vognen inne?
Tester ut om det funker på kveld/natt..foreløpig uten hell.
-Følger tråden og spent på om "problemet" løser seg.

Ikke prøvd vogn inne. Hun sover godt i vogn, men kun når den er i bevegelse. Vi måtte dog også bytte til sportsdelen før hun godtok vognen og heldigvis sover hun godt i sengen vår. Men er spent på når hun godtar å sove alene

 

[S-40451294]

Ikke prøvd vogn inne. Hun sover godt i vogn, men kun når den er i bevegelse. Vi måtte dog også bytte til sportsdelen før hun godtok vognen og heldigvis sover hun godt i sengen vår. Men er spent på når hun godtar å sove alene

Skjønner det finnes vel ingen fasit, men bra alle er forskjellige. Koselig med baby i sengen da<3 …..for det meste iallefall..hehe. X)
Lykke til

 

[mimib]

Jeg hadde nok gjort det som funker for oss, for meg som en mor og for oss sånn generelt som en familie.. blåst i alle råd og tips, fordi har funnet ut det er rett og slett noe man selv finner ut av på veien.. må sies at vi prøvde soveKUR og sånt som vi fikk anbefalt fra HS, men det var virkelig ikke noe for meg. Da det ikke falt noe naturlig heller. Jeg er ikke for GRÅTE seg i søvn…

Så da gikk vi heller for samsoving, uten noe form for byssing eller bæring. (Da vi sleit med den biten LENGE)… fant ut i ettertid at baby slet med refluks. Noe som tok oss 1,5 år før legene TRODDE på oss. At d var noe i veien.

Men etter medisin ble han en glad baby, kunne finne roen og søvnen selv. Men fortsatt har vi dage der vi velger samsoving for kosens skyld.

Og hvor lenge vil han sove med oss da? Ingen gjør vel det i evigTid.

Men så var det mye lettere fra han var 1,5 fordi han forstod det jeg sa om å sove alene, og amming var vi ferdig med. Smokk ble endelig godtatt.

Og han begynte å sove natten gjennom da han selv ble klar.

Det fine med det. Er at alt kommer seg, gi deg selv pusterom fra alt som er «anbefalt» og «MÅ» gjøres..

Gjør det som funker for dere, så lenge det er riktig og rett!

Når jeg begynte å slappe av mere og godtok å gjøre d på min måte, fant også han mye mere ro. Fordi jeg IKKE stresst