Si ifra til arbeidsgiver

Juny

Glad i forumet
Gresskarfrøene2023
Når planlegger dere å fortelle? Jeg begynner i ny jobb på tirsdag, dette var uansett planlagt, men tidspunktet kunne jo ikke vært dårligere. Er redd de tror jeg har "ført de bak lyset" ved å ikke si det på intervjuet selv om jeg bare var 6/7 uker på vei da. Har hatt litt historie med å miste så det er ikke akkurat noe jeg har gått utifra skal gå bra heller. Ønsker alle tanker rundt dette velkommen :)
 
Planlegger å fortelle neste fredag før påskeferie.. Litt for å få det ut av systemet før ferie for min egen del. Er i prøvetiden enda, og har vegret meg litt for å fortelle grunner det, men på grunn av mange oppfølgingstimer og planlegging av neste år må det bare ut nå. :)
 
Når planlegger dere å fortelle? Jeg begynner i ny jobb på tirsdag, dette var uansett planlagt, men tidspunktet kunne jo ikke vært dårligere. Er redd de tror jeg har "ført de bak lyset" ved å ikke si det på intervjuet selv om jeg bare var 6/7 uker på vei da. Har hatt litt historie med å miste så det er ikke akkurat noe jeg har gått utifra skal gå bra heller. Ønsker alle tanker rundt dette velkommen :)
Fortalte det i uke 5 fordi jeg fortalte sjefen at vi skulle begynne å prøve i november så han var uansett klar over situasjonen. Dette var mest for å forberede han i god tid på å finne erstatter siden jeg har historie med hyperemesis og mest sannsynlig ville bli sykmeldt hele svangerskapet. Ved normalt svangerskap hadde jeg nok ikke informert før etter uke 12-13 tidligst!
 
Fortalte det i uke 5 fordi jeg fortalte sjefen at vi skulle begynne å prøve i november så han var uansett klar over situasjonen. Dette var mest for å forberede han i god tid på å finne erstatter siden jeg har historie med hyperemesis og mest sannsynlig ville bli sykmeldt hele svangerskapet. Ved normalt svangerskap hadde jeg nok ikke informert før etter uke 12-13 tidligst!
Så godt å høre at dialogen allerede er god hos dere. Føler jeg ikke kan være borte/har opparbeidet meg rett til sykepenger, så må jo bare stå i det selv om kvalmen ikke gir seg. Jeg har ikke lyst til å si det med en gang heller, men føler det er litt respekt å ikke vente til alle får svaret de har lurt på siden jeg har vugget rundt med en enorm mage å ikke sagt noe i månedsvis. Kjenner det bare er kinkig siden jeg ikke kjenner de og er helt ny i jobben. Takk for svar :)
 
Jeg er nå 10+3 og burde sikkert ha sagt ifra snart, pga. planlegging av neste år (lærer) og etterhvert tilrettelegging, men vil holde det for oss selv til etter tidlig ordinær ultralyd i alle fall. Gruer meg også litt til å si ifra da jeg er lærer for en klasse som trenger stabilitet, og som allerede har vært utsatt for mange utskiftninger av voksne… Ikke minst gruer jeg meg til foreldra får nyss i det… :nailbiting:
 
Når planlegger dere å fortelle? Jeg begynner i ny jobb på tirsdag, dette var uansett planlagt, men tidspunktet kunne jo ikke vært dårligere. Er redd de tror jeg har "ført de bak lyset" ved å ikke si det på intervjuet selv om jeg bare var 6/7 uker på vei da. Har hatt litt historie med å miste så det er ikke akkurat noe jeg har gått utifra skal gå bra heller. Ønsker alle tanker rundt dette velkommen :)
Skjønner deg veldig godt på den! Husker sjefen sa det til meg ved forrige svangerskap at «det vil alltid være sannsynlighet for svangerskap når man ansetter kvinner i fruktbar alder» :smiley-bounce022 Man kan jo ikke unngå å ansette kvinner pga det, så man må jo bare ta det for det det er når det først skjer :love2
 
Jeg er nå 10+3 og burde sikkert ha sagt ifra snart, pga. planlegging av neste år (lærer) og etterhvert tilrettelegging, men vil holde det for oss selv til etter tidlig ordinær ultralyd i alle fall. Gruer meg også litt til å si ifra da jeg er lærer for en klasse som trenger stabilitet, og som allerede har vært utsatt for mange utskiftninger av voksne… Ikke minst gruer jeg meg til foreldra får nyss i det… :nailbiting:
Ser at lærere har en helt egen samvittighet her inne, mange ønsker å ikke sykemelde seg, og lider unødvendig lenge enn de i andre yrker som har en annen type vikarordning. Stabiliteten igjennom et skoleår i en kritisk viktig tid for elevene skjønner jeg er et viktig argument for hvorfor jeg opplever det som ekstra vanskelig for lærere å være borte fra klasserommet. Veldig vrien situasjon, den kan jeg se :Heartred
 
Skjønner deg veldig godt på den! Husker sjefen sa det til meg ved forrige svangerskap at «det vil alltid være sannsynlighet for svangerskap når man ansetter kvinner i fruktbar alder» :smiley-bounce022 Man kan jo ikke unngå å ansette kvinner pga det, så man må jo bare ta det for det det er når det først skjer :love2
Klok sjef det der ❤️
 
Planlegger å fortelle neste fredag før påskeferie.. Litt for å få det ut av systemet før ferie for min egen del. Er i prøvetiden enda, og har vegret meg litt for å fortelle grunner det, men på grunn av mange oppfølgingstimer og planlegging av neste år må det bare ut nå. :)
Ja, det er jo veldig deilig å få det ut av systemet og bare få den samtalen overstått :) Jeg tror uansett hvor lenge man har jobbet der så er det en kjedelig samtale å ta. Det at du er i prøvetiden enda, kan det ha noe å si da tenker du?
 
Jeg sa det til nærmeste sjef forrige uke ifm medarbeidersamtale :) Jeg skal derimot på jobbintervju neste uke, og der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre enda!
Vil egt ikke si noe på intervjuet, men vil ikke «føre de bak lyset» heller :dontknow Noe jeg føler jeg gjør om jeg venter til jeg evt blir tilbudt jobben… Får bare jobbet for dem i 3mndr flr jeg får ut i perm:playful:
 
Jeg sa det til nærmeste sjef forrige uke ifm medarbeidersamtale :) Jeg skal derimot på jobbintervju neste uke, og der vet jeg ikke hva jeg skal gjøre enda!
Vil egt ikke si noe på intervjuet, men vil ikke «føre de bak lyset» heller :dontknow Noe jeg føler jeg gjør om jeg venter til jeg evt blir tilbudt jobben… Får bare jobbet for dem i 3mndr flr jeg får ut i perm:playful:
Åå så litt i samme båt som meg du, ja. Vel de kan velge å ikke tilby deg stillingen hvis du forteller det under intervjuet og komme med ett eller annet fjas som begrunnelse, eller du kan si det hvis du får tilbud om stillingen slik at du har lovverket på din side. De får jo ikke trekke tilbudet grunnet svangerskap uansett. Ah, menn har det greit sånn sett. Som Fluffpuff95 skrev over her: det innebærer en viss risiko å ansette kvinner i fruktbar alder. Du ville jo sikkert søkt på stillingen uansett - svangerskap eller ikke :)
 
Eier egen bedrift med 16. ansatte. Halvparten er i fertil alder og fire stk har vært/er i foreldrepermisjon de siste to årene. Å få barn er en naturlig del av livet. Det må man regne med når man driver bedrift og har ansatte. For å unngå langvarige sykemeldinger, er det topp når de ansatte forteller at de venter barn og er tidlig på vei. Da kan man tilrettelegge og unngå stress. Men det er opptil den ansatte å bestemme når man vil si det. Blir det en sykemelding, så er det alltid noen som vil jobbe ekstra uansett.

Men jeg ville selvsagt sett min leder ann. Har man en liten forståelsesfull leder, så er det smart å ha sykemelding når man er dårligst. Som gravid har man sterkt vern (arbeidsmiljøloven). Det viktigste i denne perioden er å ta vare på seg selv.
 
Når planlegger dere å fortelle? Jeg begynner i ny jobb på tirsdag, dette var uansett planlagt, men tidspunktet kunne jo ikke vært dårligere. Er redd de tror jeg har "ført de bak lyset" ved å ikke si det på intervjuet selv om jeg bare var 6/7 uker på vei da. Har hatt litt historie med å miste så det er ikke akkurat noe jeg har gått utifra skal gå bra heller. Ønsker alle tanker rundt dette velkommen :)
Gratulerer med ny jobb :smiley-bounce016
Du trenger ikke si noe før tre mnd før du skal i permisjon, så du har god tid på deg :happy:
Kanskje lurt å se det litt an når du starter, se litt hvordan takhøyden er og hva «det går i» på arbeidsplassen før du sier noe. Og er det god takhøyde og folk er hyggelige og imøtekommende, så tror jeg at jeg ville delt når jeg følte meg trygg :happy: mine nærmeste kollegaer har vist det nesten like lenge som meg siden jeg har vært sykemeldt så lenge fordi fraværet vil jo gå utover de:bag:
 
Så godt å høre at dialogen allerede er god hos dere. Føler jeg ikke kan være borte/har opparbeidet meg rett til sykepenger, så må jo bare stå i det selv om kvalmen ikke gir seg. Jeg har ikke lyst til å si det med en gang heller, men føler det er litt respekt å ikke vente til alle får svaret de har lurt på siden jeg har vugget rundt med en enorm mage å ikke sagt noe i månedsvis. Kjenner det bare er kinkig siden jeg ikke kjenner de og er helt ny i jobben. Takk for svar :)
Hadde du en annen jobb helt fram til du startet i en ny? I så fall har du rett på sykepenger. Ikke egenmelding, og ny arbeidsgiver skal ikke betale arbeidsgiverperioden (tror jeg) men du må få penger fra NAV fra første dag.
 
Eier egen bedrift med 16. ansatte. Halvparten er i fertil alder og fire stk har vært/er i foreldrepermisjon de siste to årene. Å få barn er en naturlig del av livet. Det må man regne med når man driver bedrift og har ansatte. For å unngå langvarige sykemeldinger, er det topp når de ansatte forteller at de venter barn og er tidlig på vei. Da kan man tilrettelegge og unngå stress. Men det er opptil den ansatte å bestemme når man vil si det. Blir det en sykemelding, så er det alltid noen som vil jobbe ekstra uansett.

Men jeg ville selvsagt sett min leder ann. Har man en liten forståelsesfull leder, så er det smart å ha sykemelding når man er dårligst. Som gravid har man sterkt vern (arbeidsmiljøloven). Det viktigste i denne perioden er å ta vare på seg selv.
Takk for fint perspektiv fra lederside! Jeg håper de er forståelsesfulle. Jeg har jo et sterkt ønske om å bli der i mange, mange år og er en lojal arbeidstaker, men det vet de jo ikke enda. Optimalt sett ønsker jeg jo og vise de at jeg tar utfordringen på alvor og ønsker å satse hos dem. Spørsmålet er om tiden er på min side :nailbiting:
 
Hadde du en annen jobb helt fram til du startet i en ny? I så fall har du rett på sykepenger. Ikke egenmelding, og ny arbeidsgiver skal ikke betale arbeidsgiverperioden (tror jeg) men du må få penger fra NAV fra første dag.
Jeg hadde jobb før dette, men mindre stillingsprosent grunnet studier ved siden av. Så ville ikke vært på bar økonomisk grunn sånn sett. Mer bekymret for at jeg starter opp og må rett ut i sykemelding etter to måneder for permisjon osv. Tror det hadde skapt et dårlig inntrykk og kansje mangel på en slags tilhørighet..:confused:
 
Takk for fint perspektiv fra lederside! Jeg håper de er forståelsesfulle. Jeg har jo et sterkt ønske om å bli der i mange, mange år og er en lojal arbeidstaker, men det vet de jo ikke enda. Optimalt sett ønsker jeg jo og vise de at jeg tar utfordringen på alvor og ønsker å satse hos dem. Spørsmålet er om tiden er på min side :nailbiting:
Hvis du tror de/den er oppegående som leder er det null stress å fortelle. Legg gjerne til akkurat det du sier, at du ønsker å være en lojal arbeidstaker i mange år. Det er bare positivt å si. Du kommer jo snart tilbake igjen. Tiden går fort!

Vi kan ikke planlegge livet. Plutselig passer det å få barn, plutselig får man uplanlagt barn (plutselig gravid), plutselig blir man alvorlig syk, plutselig dør et nært familiemedlem. I alle livsfaser vil man stå ovenfor endringer. Slik er livet.:happy:
 
Gratulerer med ny jobb :smiley-bounce016
Du trenger ikke si noe før tre mnd før du skal i permisjon, så du har god tid på deg :happy:
Kanskje lurt å se det litt an når du starter, se litt hvordan takhøyden er og hva «det går i» på arbeidsplassen før du sier noe. Og er det god takhøyde og folk er hyggelige og imøtekommende, så tror jeg at jeg ville delt når jeg følte meg trygg :happy: mine nærmeste kollegaer har vist det nesten like lenge som meg siden jeg har vært sykemeldt så lenge fordi fraværet vil jo gå utover de:bag:
Jeg tror også jeg ønsker å være der en stund, opparbeide meg tilhørighet og fortrolige forhold enn at jeg slipper atombomben første arbeidsdag. Må bare bite tennene sammen og stå litt i det hvis jeg ikke er helt i form.. Takk for lykkeønsker, gleder meg jo tross alt veldig mye til å jobbe der! :love017
 
Hvis du tror de/den er oppegående som leder er det null stress å fortelle. Legg gjerne til akkurat det du sier, at du ønsker å være en lokal arbeidstaker i mange år. Det er bare positivt å si. Du kommer jo snart tilbake igjen. Tiden går fort!

Vi kan ikke planlegge livet. Plutselig passer det å få barn, plutselig får man uplanlagt barn (plutselig gravid, plutselig blir man alvorlig syk, plutselig dør et nært familiemedlem. I alle livsfaser vil man stå ovenfor endringer. Slik er livet.:happy:
Kjempefin kommentar, du har så rett. Tenker at jeg bare blåser det opp og ut av dimensjoner, ser jo veldig frem til å jobbe der :)
 
Ja, det er jo veldig deilig å få det ut av systemet og bare få den samtalen overstått :) Jeg tror uansett hvor lenge man har jobbet der så er det en kjedelig samtale å ta. Det at du er i prøvetiden enda, kan det ha noe å si da tenker du?
En skal vell etter loven ha de samme rettighetene som de som ikke er i prøvetid. Like vell har jeg lest i så mange forum at “de finner alltid en grunn”… :help
 
Back
Topp