Klar for en til?

Lykkedrøm

Gift med forumet
Juliknøttene 2022
Maisløyfene 2024
Hei! :love2
Lurer på om det er flere julimødre her som tenker tanken på å få en til, og evt. når de vil begynne prøvingen igjen? Vi tenker å begynne prøving i mai. :) Føler meg halvveis gal, og samtidig gira ved tanken på en liten lillebror eller lillesøster. Vi ønsker oss to tette, men samtidig er det litt skummelt også for man aner jo ikke hvordan det blir med to små på en gang.
 
Vi var to tette, og det går veldig bra, selv om det selvsagt er krevende også:) Det er ca. 16 mnd mellomrom. Vi vurderer å prøve på en nr 3 fra høsten av og:laughing002 Vi ønsker oss kanskje 4 barn, og da vil vi bli ferdig før vi blir for gamle hehe. Jeg fyller 31 i år og mannen 36, og jeg fikk beskjed før vi fikk første at jeg hadde få egg så da…
 
Hei! :love2
Lurer på om det er flere julimødre her som tenker tanken på å få en til, og evt. når de vil begynne prøvingen igjen? Vi tenker å begynne prøving i mai. :) Føler meg halvveis gal, og samtidig gira ved tanken på en liten lillebror eller lillesøster. Vi ønsker oss to tette, men samtidig er det litt skummelt også for man aner jo ikke hvordan det blir med to små på en gang.
Jeg skulle så gjerne hatt to tette, men ikke kommet meg etter keisersnittet enda, og ikke har vi plass heller. Det er en ganske kjip følelse. Det er nok mulig frøkna blir sistemann, da jeg fyller 38 i år.
 
Hei! :love2
Lurer på om det er flere julimødre her som tenker tanken på å få en til, og evt. når de vil begynne prøvingen igjen? Vi tenker å begynne prøving i mai. :) Føler meg halvveis gal, og samtidig gira ved tanken på en liten lillebror eller lillesøster. Vi ønsker oss to tette, men samtidig er det litt skummelt også for man aner jo ikke hvordan det blir med to små på en gang.
Kjenner meg veldig igjen her hehe
Jeg er 40 år, så vi kommer til å prøve på en til. Jeg har ikke fått mensen tilbake siden fødsel i juli, og går heller ikke på prevensjon. Vi har bestemt oss for å la det gå sin gang, og så blir vi sikkert mer aktive prøvere mot sommeren når vesla er 1 år gammel. Det også for å la ks-arret få litt mer tid på seg. Jeg er fortsatt øm i magen til tider, og føler at jeg ikke har kommet meg 100% ennå.
Skal sies at vi begynte å prøve da jeg var 36 og hadde 1 MA og 4 SA/kjemisk før vi fikk datter, så har ingen idé om hva vi går til ifht å prøve på nr.2, og er innforstått med at datter KAN bli enebarn.

Men føler meg også halvveis gal som i det hele tatt tenker på en til, og har lyst på! Fordi det er veldig slitsomt med én til tider, samtidig så vet jeg at det er for en periode, og jeg føler meg liksom ikke helt ferdig med både graviditet og nyfødt-tida. Begge deler var en fin opplevelse, selv om jeg engstet meg mye for å miste, særlig i starten – og var mye nervøs ...
 
Dette er noe jeg tenker mye på. Vi har alltid ønsket oss to barn, gjerne tett på hverandre, men vi synes helt ærlig at det har vært ganske tøft å bli foreldre. Det ble jo blant annet operasjon på lille da han var tre uker gammel (pylorusstenose), og dagene før det var ganske jævlige. Føler vi derfor «mistet» mye av det som skal være den fine første tiden, samtidig som det skremte vettet av oss.

Jeg er nok mer gira på å få en til enn hva mannen er, men han er der at det som skjer, det skjer. Vår store frykt er jo hvordan overgangen blir for lille, for det er jo ikke til å stikke under en stol at han går fra å få ALL oppmerksomhet til å måtte dele den. Han henger fremdeles mye på puppen, hvordan vil for eksempel dét bli med en baby til? Bekymrer meg også litt for ny graviditet mtp keisersnitt og noe økt risiko for komplikasjoner som følge av det, samt abortene vi har bak oss. Huff nei, det er kjempevanskelig dette her! Jeg blir 34 i år så kjenner jo på den biten også, har satt en øvre grense på 35år (det er fordi JEG ikke vil ha senere, og jeg dømmer ingen for hvilken alder de blir foreldre i).

Jeg savner gravid-magen, jeg vet vi kommer til å angre senere hvis vi ikke prøver oss på en til. Setter jo pris på mine egne søsken selv om vi aldri har hatt noe spesielt nært forhold, mens mannen og hans søsken er veldig close. Jeg tror jo på mange måter at man med nr 2 har mye lavere skuldre - for vår del vil det ha MYE å si. Herregud så mye spm og tanker om hva som er normalt og ikke vi slipper å forholde oss til! Det er flere fordeler enn ulemper da, så jeg har vel egentlig svaret mitt der :happy:
 
Dette er noe jeg tenker mye på. Vi har alltid ønsket oss to barn, gjerne tett på hverandre, men vi synes helt ærlig at det har vært ganske tøft å bli foreldre. Det ble jo blant annet operasjon på lille da han var tre uker gammel (pylorusstenose), og dagene før det var ganske jævlige. Føler vi derfor «mistet» mye av det som skal være den fine første tiden, samtidig som det skremte vettet av oss.

Jeg er nok mer gira på å få en til enn hva mannen er, men han er der at det som skjer, det skjer. Vår store frykt er jo hvordan overgangen blir for lille, for det er jo ikke til å stikke under en stol at han går fra å få ALL oppmerksomhet til å måtte dele den. Han henger fremdeles mye på puppen, hvordan vil for eksempel dét bli med en baby til? Bekymrer meg også litt for ny graviditet mtp keisersnitt og noe økt risiko for komplikasjoner som følge av det, samt abortene vi har bak oss. Huff nei, det er kjempevanskelig dette her! Jeg blir 34 i år så kjenner jo på den biten også, har satt en øvre grense på 35år (det er fordi JEG ikke vil ha senere, og jeg dømmer ingen for hvilken alder de blir foreldre i).

Jeg savner gravid-magen, jeg vet vi kommer til å angre senere hvis vi ikke prøver oss på en til. Setter jo pris på mine egne søsken selv om vi aldri har hatt noe spesielt nært forhold, mens mannen og hans søsken er veldig close. Jeg tror jo på mange måter at man med nr 2 har mye lavere skuldre - for vår del vil det ha MYE å si. Herregud så mye spm og tanker om hva som er normalt og ikke vi slipper å forholde oss til! Det er flere fordeler enn ulemper da, så jeg har vel egentlig svaret mitt der :happy:
Nå kan ikke jeg relatere til operasjon da, for det ble jo ikke sånn på oss, her var det gulsott behandling som ble en anelse traumatisk for oss :bag: også ble de jo født 1 mnd før tiden + at de er mindre i vekt når de er 2. Var mye styr med å få til ting og pga gulsot så ble de sløve å sleit med å spise. Det var skikkelig pyton. Nå har jo tv1 bare 1 testikkel så jeg grøsser om det må bli operasjon der :bag: kan ikke forestille meg hvordan det er å måtte operere på en nyfødt! Det må ha vært utrolig tøft.

Jeg har jo lyst å prøve på en til, mer enn det mannen gjør, for det ble ganske tøft å få tvillinger og han fikk det ekstra tungt. Men alikavell så vil jeg prøve på en til, jeg blir 33 i år, og har litt det samme med at 35 er en grense. I tillegg så kan vi jo alltids få et sett tvillinger til og den sjansen øker jo desto lengre vi venter. Og selvom jeg stor trives med tvillingene, så trenger jeg ikke 2 til :bag: Men her blir det uansett ikke aktuelt å prøve før om et år tenker jeg. Eventuelt så smått i desember vi får se :smiley-ashamed004 savner også gravid magen, da jeg syns det var veldig fint å være gravid. Hadde vi begynt tidligere hadde jeg kanskje hatt lyst på mange flere :bag:
 
  • Omsorg
Reactions: K89
Eg har no to små med akkurat to år mellom. Og eg skal ikkje stikke under ein stol at eg syns det er ganske tøft til tider. Føler at både sambuaren og eg er slitne heile tida, og tenker ofte at ein liten var veldig enkelt i forhold til to. Men samtidig angrer eg ikkje heller. Dei har allereie mykje glede av kvarandre og eldste er så snill med den yngste.

Har eigentleg også lyst på fleire born, men me har ingen familie i nærleiken, så me har ingen avlastning. Dei nærmaste er 6 timer borte. Og det er ikkje aktuelt med nr. 3 utan å kunne få hjelp.
 
Nå kan ikke jeg relatere til operasjon da, for det ble jo ikke sånn på oss, her var det gulsott behandling som ble en anelse traumatisk for oss :bag: også ble de jo født 1 mnd før tiden + at de er mindre i vekt når de er 2. Var mye styr med å få til ting og pga gulsot så ble de sløve å sleit med å spise. Det var skikkelig pyton. Nå har jo tv1 bare 1 testikkel så jeg grøsser om det må bli operasjon der :bag: kan ikke forestille meg hvordan det er å måtte operere på en nyfødt! Det må ha vært utrolig tøft.

Jeg har jo lyst å prøve på en til, mer enn det mannen gjør, for det ble ganske tøft å få tvillinger og han fikk det ekstra tungt. Men alikavell så vil jeg prøve på en til, jeg blir 33 i år, og har litt det samme med at 35 er en grense. I tillegg så kan vi jo alltids få et sett tvillinger til og den sjansen øker jo desto lengre vi venter. Og selvom jeg stor trives med tvillingene, så trenger jeg ikke 2 til :bag: Men her blir det uansett ikke aktuelt å prøve før om et år tenker jeg. Eventuelt så smått i desember vi får se :smiley-ashamed004 savner også gravid magen, da jeg syns det var veldig fint å være gravid. Hadde vi begynt tidligere hadde jeg kanskje hatt lyst på mange flere :bag:
Det dere har gått igjennom høres beintøft ut! Mannen har nok tatt ting enda litt tyngre her også, så det at han er litt mer tilbakeholden enn meg er kanskje ikke så rart. Det å være foreldre for første gang (tror i grunn det er like ille om det er første eller tiende barnet) og måtte se babyen sin på tre uker bli båret inn på operasjonsstuen… det unner jeg ikke min verste fiende! Men det var en stor lettelse at han kom seg veldig fort og ble helt bra, for det at han kastet opp all mat i flere dager var like forferdelig.

Er det sånn at man burde/etter hvert må operere ved kun en testikkel?

Jeg skjønner deg godt der, altså! To sett med tvillinger er kanskje litt heftig:oops: her er mannen livredd for at vi ender opp med tvillinger ved neste graviditet. For meg er det helt greit selv om det ideelt sett holder med en til, haha! Åh ja, selvom jeg synes det var tungt å gå gravid, så synes jeg det var veldig fint også. Tenker at det er så mange ting jeg vil oppleve en gang til - positiv graviditetstest, graviditet og ultralyder, bevegelser i magen, fødsel og barsel (tenk så mye mer man kan kontra første gangen!), babytid… Og ikke minst bli en større familie:Heartred
 
Det dere har gått igjennom høres beintøft ut! Mannen har nok tatt ting enda litt tyngre her også, så det at han er litt mer tilbakeholden enn meg er kanskje ikke så rart. Det å være foreldre for første gang (tror i grunn det er like ille om det er første eller tiende barnet) og måtte se babyen sin på tre uker bli båret inn på operasjonsstuen… det unner jeg ikke min verste fiende! Men det var en stor lettelse at han kom seg veldig fort og ble helt bra, for det at han kastet opp all mat i flere dager var like forferdelig.

Er det sånn at man burde/etter hvert må operere ved kun en testikkel?

Jeg skjønner deg godt der, altså! To sett med tvillinger er kanskje litt heftig:oops: her er mannen livredd for at vi ender opp med tvillinger ved neste graviditet. For meg er det helt greit selv om det ideelt sett holder med en til, haha! Åh ja, selvom jeg synes det var tungt å gå gravid, så synes jeg det var veldig fint også. Tenker at det er så mange ting jeg vil oppleve en gang til - positiv graviditetstest, graviditet og ultralyder, bevegelser i magen, fødsel og barsel (tenk så mye mer man kan kontra første gangen!), babytid… Og ikke minst bli en større familie:Heartred
Vi ble litt traumatisert av hele greia, så vi ble veldig stressa om de gulpet. Eller at de brakk seg og mye mat kom opp. Da satt jeg som regel gripende i dusjen etterpå, mens jeg vasket den som hadde gulpet :bag:

Off kan tenke meg det må ha vært tøft og vanskelig å se et omtrent nyfødt barn skal bli operert! Jeg håper jo jeg kan få slippe det med tv1... kommer til å være tungt for mammahjerte. Har allerede hatt en tur på sykehus med innleggelse av tv2 pga korona. Og det var forferdelig, han var slapp og bleik, han likte ikke medisinene og han likte ikke å være der. Å se han ligge i senga og bare se på meg og ingen smil... ble til at mannen var på sykehus og jeg var hjemme med tv1 da. Så drev å pendlet att og fram.

Savner definitivt å kjenne liv I magen, det var kjempe gøy! Og å se de på ultralyd, du blir jo bortskjemt med tvillinger, da får du se dem sånn 2 ganger i mnd eller noe sånt. Allerede er hukommelsen litt glømsk oppi alle tankene som surret mens jeg var gravid :smiley-ashamed004
 
Hørte vel egentlig til her men fødte en måned før termin, her har det vinglet veldig på om det blir fler, stort eller lite mellomrom etc. For oss nå faller det vel på om vi får kjøpt noe større. Vi har nok plass nå, men ønsker noe med hage. Vi tenker vel to tette grunnet manglende baby innsats fra våre søsken og annen familie, slik at vi er usikre på hvordan det blir med vår alene i familieselskaper mange år fremover og at det er kos med baby selvfølgelig. Samtidig er det mye jobb med babyer og var sykmeldt mer eller mindre hele graviditeten da arbeidsgiver ikke ville tilrettelegge og jeg helte mot en ekstrem svangerskapskvalme som førte til enormt vekttap fremfor å legge på meg. Så vet ikke om jeg får slik kvalme igjen og hvordan det blir å sjonglere en på 1.5, jobb og en slik ekstrem kvalme. Om det blir noe har vi satt av august 23 -januar 24 ca som en potensiell periode for å prøve, men ingen ting er satt enda. Om ikke så er et 2025 barn også flott. Ønsker alle lykke til med prøving :cat:
 
Hørte vel egentlig til her men fødte en måned før termin, her har det vinglet veldig på om det blir fler, stort eller lite mellomrom etc. For oss nå faller det vel på om vi får kjøpt noe større. Vi har nok plass nå, men ønsker noe med hage. Vi tenker vel to tette grunnet manglende baby innsats fra våre søsken og annen familie, slik at vi er usikre på hvordan det blir med vår alene i familieselskaper mange år fremover og at det er kos med baby selvfølgelig. Samtidig er det mye jobb med babyer og var sykmeldt mer eller mindre hele graviditeten da arbeidsgiver ikke ville tilrettelegge og jeg helte mot en ekstrem svangerskapskvalme som førte til enormt vekttap fremfor å legge på meg. Så vet ikke om jeg får slik kvalme igjen og hvordan det blir å sjonglere en på 1.5, jobb og en slik ekstrem kvalme. Om det blir noe har vi satt av august 23 -januar 24 ca som en potensiell periode for å prøve, men ingen ting er satt enda. Om ikke så er et 2025 barn også flott. Ønsker alle lykke til med prøving :cat:
Jeg er også juni! Men ble værende her

Men tenkte bare å spytte inn at det er jo ikke sikkert du blir like dårlig neste gang. Hver graviditet er jo forskjellig
 
Jeg er også juni! Men ble værende her

Men tenkte bare å spytte inn at det er jo ikke sikkert du blir like dårlig neste gang. Hver graviditet er jo forskjellig
Ja, satser på å ikke bli sååå dårlig neste gang. Eneste som er litt bedre nå er at vi skal over i mer moderne bygg på jobb så håper det fører til annen fleksibilitet som gjør det lettere å være i jobb om jeg skulle bli dårlig :bag:
 
Ja, satser på å ikke bli sååå dårlig neste gang. Eneste som er litt bedre nå er at vi skal over i mer moderne bygg på jobb så håper det fører til annen fleksibilitet som gjør det lettere å være i jobb om jeg skulle bli dårlig :bag:
Får håpe det, jeg måtte ut tidlig pga tvillinger er risikosvangerskap også ville de ikke tilrettelegge på avdelingen :rolleyes: jobber i bhg så det er jo krevende men det hadde gått en stund til. Eller kanskje hvis omstendighetene hadde vært annerledes... fikk korona og så måtte vi avlive katten, da trengte jeg pause også Ble det bare til sjukemelding(selvom jeg mener det skulle vært svangerskapspenger eller hva det nå heter)

Jeg er jo spent på det samme da, hvis jeg blir gravid på ny. Blir jeg like heldig og er i relativt god form eller blir jeg kjempe dårlig? :bag:
 
Vi planlegger barn nr 3, men har ikke helt bestemt oss for når vi skal begynne prøvingen. Jeg har hatt litt problemer med ryggen, som gjør at jeg tenker det kan være lurt å komme litt i form, trene, og gå ned litt i vekt før en ny graviditet. Var ganske dårlig under begge graviditetene, så tør ikke sjanse på at en ny graviditet skal bli helt uproblematisk
 
Vi planlegger barn nr 3, men har ikke helt bestemt oss for når vi skal begynne prøvingen. Jeg har hatt litt problemer med ryggen, som gjør at jeg tenker det kan være lurt å komme litt i form, trene, og gå ned litt i vekt før en ny graviditet. Var ganske dårlig under begge graviditetene, så tør ikke sjanse på at en ny graviditet skal bli helt uproblematisk
Jeg har også lyst til det, altså å komme i litt bedre form før neste runde. Går turer og slikt nesten hver dag nå, men formen etter fødsel har vært elendig. Det er en historie for seg selv, men kort fortalt ble jeg veldig syk etterpå og ble operert og alt var kaos. Tok meg mange måneder før jeg kunne gå en tur eller gå på butikken. :confused1 Har ikke energi til ordentlig trening, men tenker å ha fokus på sunn og variert kost, og prioritere den gåturer hver dag hvert fall. :) Men har hørt at man ikke aktivt skal slanke seg mens man ammer, men hvor går egentlig grensa der liksom? Å spise sunt og bevege seg er vel ikke akkurat slanking. Så greia er kanskje at man ikke skal gå å være sulten da? :rolleyes: Det er jeg ikke noe god på uansett, og spesielt ikke med lite søvn i tillegg. laughing6
 
Vi var to tette, og det går veldig bra, selv om det selvsagt er krevende også:) Det er ca. 16 mnd mellomrom. Vi vurderer å prøve på en nr 3 fra høsten av og:laughing002 Vi ønsker oss kanskje 4 barn, og da vil vi bli ferdig før vi blir for gamle hehe. Jeg fyller 31 i år og mannen 36, og jeg fikk beskjed før vi fikk første at jeg hadde få egg så da…
Ååå, kjenner jeg er litt misunnelig! :laughing002 Er snart 30 selv, og ønsker meg en hel flokk jeg også! :love017 Litt redd for å vente for lenge også, for ingen vet hva morgendager bringer.
 
Hvis vi kan få flere barn så tenker jeg 2025 eller 2026. Men det er ikke sikkert jeg kan få flere, så har begynt å selge unna babyting så får vi heller kjøpe nytt ved en eventuelt nr.3. Har rett under 2 år mellom mine to, og det var beintøft å være gravid med en som nesten nylig var blitt 1 år siden formen min var heeeelt elendig og ekstrem kvalme. Vil vente til barna blir litt større før jeg eventuelt skulle gått gravid igjen :shy: Har vært like dårlig begge svangerskapene, så er ikke utenkelig at jeg blir like dårlig i fremtidige svangerskap :hungover:
 
Hvis vi kan få flere barn så tenker jeg 2025 eller 2026. Men det er ikke sikkert jeg kan få flere, så har begynt å selge unna babyting så får vi heller kjøpe nytt ved en eventuelt nr.3. Har rett under 2 år mellom mine to, og det var beintøft å være gravid med en som nesten nylig var blitt 1 år siden formen min var heeeelt elendig og ekstrem kvalme. Vil vente til barna blir litt større før jeg eventuelt skulle gått gravid igjen :shy: Har vært like dårlig begge svangerskapene, så er ikke utenkelig at jeg blir like dårlig i fremtidige svangerskap :hungover:
Ååå :( Så synd at du ble så dårlig! For en urettferdig greie, at man skal bli så dårlig og syk når man gror og bærer frem barn. Synes den delene av naturen er underlig. :oops: Skjønner at svangerskapet var tøff med en fra før, i tillegg til svangerskapskvalme.:nailbiting:
 
Jeg har også lyst til det, altså å komme i litt bedre form før neste runde. Går turer og slikt nesten hver dag nå, men formen etter fødsel har vært elendig. Det er en historie for seg selv, men kort fortalt ble jeg veldig syk etterpå og ble operert og alt var kaos. Tok meg mange måneder før jeg kunne gå en tur eller gå på butikken. :confused1 Har ikke energi til ordentlig trening, men tenker å ha fokus på sunn og variert kost, og prioritere den gåturer hver dag hvert fall. :) Men har hørt at man ikke aktivt skal slanke seg mens man ammer, men hvor går egentlig grensa der liksom? Å spise sunt og bevege seg er vel ikke akkurat slanking. Så greia er kanskje at man ikke skal gå å være sulten da? :rolleyes: Det er jeg ikke noe god på uansett, og spesielt ikke med lite søvn i tillegg. laughing6
Hvis man går ned for fort vil det frigjøres miljøgifter som mor har lagret i fettvev, og konsentrasjonen i melka vil bli for høy hvis man går ned mer enn én kg pr mnd i følge fhi.
Jeg kommer til å prøve å spise litt sunnere, og trene litt fremover. Nå skal jo babyen også spise mer og mer fast føde. Men det blir ingen sinnsyk slankekur uansett
 
Back
Topp