Hvordan vet man at man er ferdig med barn?

Momof2

Betatt av forumet
Hei.
Jeg har to barn begge er skolebarn. Jeg sa alltid to er nok og jeg er ferdig.
Men det siste året klarer jeg ikke å liksom legge bort tanken på en baby til. I forhold til a4 livet så har jeg jo alt og har ikke tid til en til. Men hjerte klarer ikke å gi slipp
 
Det er nok mange som har synes de har vært ferdig og opplever å endre mening på et eller annet tidspunkt. Det henger sikkert litt sammen med at livet er veldig travelt og slitsomt i enkelte faser og i andre faser er det mye enklere og man plutselig får mer tid og energi, selv om man hverdagen er helt anderledes. Det er nok sikkert også litt sårt at man aldri får den babytiden tilbake...det kan være vanskelig å akseptere. Hvis du føler dette over lengre tid så bør du absolutt snakke med din mann..

Jeg gleder meg heller til andre i familien skal få babyer og at jeg antagelig vil oppleve å få barnebarn en gang i fremtiden (har 3) barn. Og ser frem til mer tid til å gjøre ting som jeg ikke har overskudd til nå . Nyter at barna blir mer og mer selvstendige
 
En god del av den kvinnelige befolkningen vil oppleve et savn eller ønske om et til barn i sluttfasen av den reproduktive alderen på grunn av et instingt om å reprodusere. Kan det være det du opplever?
 
Jeg er ferdig fordi jeg ikke har kapasitet eller helse til flere. Hadde helsen min vært bedre hadde nok livet vært annerledes, skulle gjerne hatt en til. Men syns det er bedre å innse at helsen ikke er tilstede, at man ikke har tid osv.. enn å få en unge som jeg kanskje ikke har kapasitet til. Vi har nok med jenta vi har. Hu viser heldigvis ingen interesse for søsken. Så vi har godtatt å ha enebarn.
 
Jeg tror ikke jeg blir ferdig, tror ønsket om flere alltid vil være der. Er kun fornuften som stopper her.
 
Men altså. Jeg følte meg helt ferdig når du hadde fått nr tre. Jeg følte meg ikke ferdig etter to, men den tredje er nok. Joda, jeg synes babyer er skjønne. Men tre unger er nok for oss å følge opp.

Det sies spøkefullt at folk ikke skjønner at de har nok unger før de har fått en for mye. Der føles av og til slik når vi henger i stroppen og på en og samme dag skal følge opp 3 unger med lekser, 2 skal på spilletime og en skal på fotballtrening. Og vi er maks (u)heldig havner nå også en turn-trening på samme dag.

(uheldig for det føles vel heftig, men heldig for alternativt havner spilletimen, det er de vi er usikker på, fotball og turn vet vi er mandag, på tirsdag = korpsdag eller torsdag= kanskje det beste, da er det bare speider annenhver uke. Men i så fall er spilletimen ikke innen sykkel - avstand lenger men kjøring.)

Men dette er bare en fase. Ungene er nå 6, 11 og 14. Det er heftig. Men om 5 år er de 11, 16 og 19 og det er kanskje ikke like heftig lenger.

Vi er dog bosatt sånn at fotballen er i kjøre-avstand, turn er kjøre-avstand og kanskje er spilletimer også det. Speider kan sykle, blir litt for ofte kjørt og korps blir nesten alltid kjørt fordi jeg må låse opp og lage til og må da være der 1720 og det er lettere å kjøre 1715 enn å gå 17, når jeg først må hjem fra jobb og lage/spise middag.
 
Jeg visste det med en gang nr 2 kom. Orker ikke tanken på 1 til og det samme med mannen. Hver gang jeg ser en gravid dame, en baby eller babyvogn, så er jeg så glad for at det ikke er meg. Så sånn sett så vet jeg at jeg er ferdig. Skjønner ikke at folk orker å begynne på igjen når de nærmer seg 40 heller.
 
Jeg er 28 år. Alltid følt meg ferdig. Men som sakt siste året føler jeg meg babysjuk i perioder. Å se babyer og gravide tenkte jeg på som slit. Mens nå ser de bare koselige ut
 
Jeg vet jeg er ferdig… Ser jeg gravide damer, så syns jeg dem er vakre, men jeg syns også synd på dem (med tanke på alt av våkenetter og bekymringer) Ser jeg barn som er mindre enn mine så er jeg glad for at dem ikke er mine osv
 
Jeg visste det med en gang nr 2 kom. Orker ikke tanken på 1 til og det samme med mannen. Hver gang jeg ser en gravid dame, en baby eller babyvogn, så er jeg så glad for at det ikke er meg. Så sånn sett så vet jeg at jeg er ferdig. Skjønner ikke at folk orker å begynne på igjen når de nærmer seg 40 heller.
Enig med deg :)
 
Eg sleit med bekkenløsning, masse kynnere og enormt lite overskudd i tredje svangerskap, så eg orker ikkje det fleire ganger. Det kan godt hende eg blir babysjuk igjen seinere men vi er heilt bestemte på at vi ikkje skal ha fleire barn.
 
Jeg visste det med en gang nr 2 kom. Orker ikke tanken på 1 til og det samme med mannen. Hver gang jeg ser en gravid dame, en baby eller babyvogn, så er jeg så glad for at det ikke er meg. Så sånn sett så vet jeg at jeg er ferdig. Skjønner ikke at folk orker å begynne på igjen når de nærmer seg 40 heller.
Ja, jeg var 28, hadde to barn, og tenkte at det holdt i massevis og var veldig fornøyd med å være ferdig før 30…
Meeeeen etter noen år som singel så sitter jeg nå her gravid med barn nr 4, og er 37. Fikk nr 3 i 2020 da jeg var 35.

Eldste er 14 og 10. Så dette var ikke planen, men ble det. Begge de eldste syns jo det var helt fantastisk å få en lillesøster i hus, men slutten av 30-årene blir ikke så rolige som jeg så for meg med to småbarn i hus :joyful:
 
Tror det varierer veldig. Her føler jeg meg på en måte ikke ferdig, men jeg har ikke overskudd til en baby nå med de to jeg har på 2 og 4. Når de blir større og mer selvstendig, så har nok alderen satt stopp tenker jeg. Føler det stikker litt når jeg ser gravide, men så henter jeg to urslitne småbarn i barnehagen, som drar enten i hvert sin del av meg eller løper hver sin vei og jeg kjenner at nei, baby oppi det her kaoset er å be om å bukke under. Hadde jeg vært endel yngre hadde det nok blitt en til på et senere tidspunkt. Men et senere tidspunkt her blir i seineste laget syns jeg.
Var sikker på at det skulle bli en til, helt til de kom i verste selvstendighetsalderen. :p
 
Har 3 barn og ja til tider så føler jeg savn at gå gravid en gang til og baby tiden aleine uten at ha 1 eller 2 tette barn som roper ditt datt. Har hatt 3 tette barn 21-22 måneder mellom de så derfor så har jeg ikke akurat kost meg med nyfødd baby.
Men nå er mine snart 10.8 og 6 år og føler jeg er på en måte ferdig.
 
Back
Topp