Flere som sliter på jobb?

Etter 2 uker med jobb i 60% klarte jeg ikke mer. Er så kvalm, brekker meg på jobb av alle lukter. Gørr, slim og blod :grumpy: vanligvis tåler jeg sånt, men denne gangen vil tydeligvis ikke spiren i magen :hilarious:
I tillegg sliter jeg med vond korsrygg av å stå lenge.
Sykemeldt 100% til 24. oktober så får vi se etterhvert om kvalmen forsvinner.
 
50% sykemeldt til slutten av oktober. Og godt er det! Kan ikke se for meg å jobbe 100% igjen så lenge jeg er gravid. Gjorde det ganske lenge sist svangerskap, og det var heeeelt krise.
 
Jeg er 100% sykemeldt fra uke 7. Kvalme, trøtthet og svangerskapsmigrene så kommer ikke utenom. ville helst kunne virke i jobb. Jobber i helse
 
Jeg sliter ikke med kvalme, men jeg sliter veldig med bekkenleddssmerter. De begynte i uke 10 med forrige og denne gangen slo de til uke 5 (er 9+2 i dag). Jeg er allerede like dårlig som da jeg var 5 måneder på vei med forrige. Trodde først jeg ble møtt med forståelse på jobb - jeg slipper mye montering av utstillinger utenom lette ting, de skal kjøpe en barkrakk som jeg kan hvile på og jeg kan gjøre mer administrasjonsarbeid (jobber i butikk). Men når jeg sier at jeg allerede har såpass vondt blir jeg møtt med "Det er så rart, jeg fikk det ikke før på slutten av svangerskapet..." og "har du virkelig så vondt? Hm..." Så jeg kjenner på null støtte eller forståelse og føler meg egentlig mistrodd eller at jeg overdriver. Jeg holder ut noen vakter til for å gi dem en sjanse til å tilrettelegge, så sykemelder jeg meg. Jeg har null dårlig samvittighet for det når det er den holdningen jeg blir møtt med.
 
Jeg sliter ikke med kvalme, men jeg sliter veldig med bekkenleddssmerter. De begynte i uke 10 med forrige og denne gangen slo de til uke 5 (er 9+2 i dag). Jeg er allerede like dårlig som da jeg var 5 måneder på vei med forrige. Trodde først jeg ble møtt med forståelse på jobb - jeg slipper mye montering av utstillinger utenom lette ting, de skal kjøpe en barkrakk som jeg kan hvile på og jeg kan gjøre mer administrasjonsarbeid (jobber i butikk). Men når jeg sier at jeg allerede har såpass vondt blir jeg møtt med "Det er så rart, jeg fikk det ikke før på slutten av svangerskapet..." og "har du virkelig så vondt? Hm..." Så jeg kjenner på null støtte eller forståelse og føler meg egentlig mistrodd eller at jeg overdriver. Jeg holder ut noen vakter til for å gi dem en sjanse til å tilrettelegge, så sykemelder jeg meg. Jeg har null dårlig samvittighet for det når det er den holdningen jeg blir møtt med.

Alle er eksperter.. Hvorfor i alle dager er det liksom greit å synse om hvordan en gravid kvinne "faktisk" har det? o_O Utrolig dårlig av kolleger å stille spørsmål med dine smerter! Jeg har opplevd mye spørsmålstilling selv, sa i forbindelse med kvalme, og fått slengt etter meg at "du er jo ikke syk, du er bare gravid" :wacky: Gjør som du sier og sykemeld deg, ingen vits å kjempe seg gjennom en arbeidsdag med smerter når man har sånne folk rundt seg.. Håper hvile hjelper på smertene dine!
 
Alle er eksperter.. Hvorfor i alle dager er det liksom greit å synse om hvordan en gravid kvinne "faktisk" har det? o_O Utrolig dårlig av kolleger å stille spørsmål med dine smerter! Jeg har opplevd mye spørsmålstilling selv, sa i forbindelse med kvalme, og fått slengt etter meg at "du er jo ikke syk, du er bare gravid" :wacky: Gjør som du sier og sykemeld deg, ingen vits å kjempe seg gjennom en arbeidsdag med smerter når man har sånne folk rundt seg.. Håper hvile hjelper på smertene dine!

Verste er at kommentarene kommer fra sjefen :banghead: Jeg skal i hvert fall gi dem muligheten til å tilrettelegge så det kan skrives på søknaden om svangerskapspenger at tilretteleggingen ikke er tilstrekkelig.
 
Jeg sliter ikke med kvalme, men jeg sliter veldig med bekkenleddssmerter. De begynte i uke 10 med forrige og denne gangen slo de til uke 5 (er 9+2 i dag). Jeg er allerede like dårlig som da jeg var 5 måneder på vei med forrige. Trodde først jeg ble møtt med forståelse på jobb - jeg slipper mye montering av utstillinger utenom lette ting, de skal kjøpe en barkrakk som jeg kan hvile på og jeg kan gjøre mer administrasjonsarbeid (jobber i butikk). Men når jeg sier at jeg allerede har såpass vondt blir jeg møtt med "Det er så rart, jeg fikk det ikke før på slutten av svangerskapet..." og "har du virkelig så vondt? Hm..." Så jeg kjenner på null støtte eller forståelse og føler meg egentlig mistrodd eller at jeg overdriver. Jeg holder ut noen vakter til for å gi dem en sjanse til å tilrettelegge, så sykemelder jeg meg. Jeg har null dårlig samvittighet for det når det er den holdningen jeg blir møtt med.
Så kjipt å høre :( det er noen som ikke greier å forstå at andre kan oppleve et svangerskap ulikt. Noen jeg kjenner fikk svangerskapspenger fordi butikken ikke greide (eller ville) tilrettelegge, det var butikken godt vandt med å gjøre. Var vel sykemeldt en stund først om jeg huker riktig før hun fikk svangerskapspenger. Det viktigste er at du ikke utsettes for mer påkjenning enn nødvendig :)
 
Så kjipt å høre :( det er noen som ikke greier å forstå at andre kan oppleve et svangerskap ulikt. Noen jeg kjenner fikk svangerskapspenger fordi butikken ikke greide (eller ville) tilrettelegge, det var butikken godt vandt med å gjøre. Var vel sykemeldt en stund først om jeg huker riktig før hun fikk svangerskapspenger. Det viktigste er at du ikke utsettes for mer påkjenning enn nødvendig :)

Ja, jeg jobbet i butikk (annen kjede) da jeg gikk gravid med forrige, og søkte om og fikk svangerskapspenger. Jeg fikk ikke lov(!!) til å ha en stol i butikken fordi det var "uproft" (snek meg til det likevel) og vi hadde ikke budsjett til å ha flere enn en på jobb om gangen. Jeg holdt ut altfor lenge der. Jeg skal ikke gjøre den feilen igjen.
 
Ja, jeg jobbet i butikk (annen kjede) da jeg gikk gravid med forrige, og søkte om og fikk svangerskapspenger. Jeg fikk ikke lov(!!) til å ha en stol i butikken fordi det var "uproft" (snek meg til det likevel) og vi hadde ikke budsjett til å ha flere enn en på jobb om gangen. Jeg holdt ut altfor lenge der. Jeg skal ikke gjøre den feilen igjen.
Var noe slik som var argumentasjonen i hennes tilfelle også synes jeg å huske, for vanskelig å tilpasse med en stol :o
 
Var noe slik som var argumentasjonen i hennes tilfelle også synes jeg å huske, for vanskelig å tilpasse med en stol :eek:

Det er jo også håpløst å bare tilpasse med stol, for man må jo fortsatt ta kunder og går man alene hele dagen og det er travelt så får man ikke hvilt noe særlig :wtf: Jeg er avhengig av å kunne veksle regelmessig mellom å gå og sitte. Gjør jeg en ting for lenge blir det for vondt :sorry: Sånn som i dag var det for travelt til at jeg fikk hvilt noe særlig.
 
Back
Topp