Humørsvingninger

[mammanja]

Følte bare for å lufte en sak, kanskje noen kjenner seg igjen eller har gode råd?
Jeg har liksom tenkt at humørsvingninger er når humøret skifter hurtig, de gangene jeg blir kjempetrist over at noe ikke fungerer, eller helt ekstatisk over å ha kjøpt nye gardiner, for eksempel. Alt dette har jeg kjent på, litt i første trimester og også en del nå i siste. Lunten er rett og slett litt kortere… men gleden også nærmere!

Men jeg har også dager hvor alt bare kjennes tungt og rart, tilsynelatende uten noen grunn. Jeg har noen runder med depresjon bak meg fra tidligere i livet, og kjenner igjen disse dagene nesten som små tilbakeblikk til disse rundene. Jeg er ikke bekymret for at jeg er deprimert nå, for det er som sagt bare noen dager innimellom som er litt tyngre. Men burde jeg være bekymret for om dette kommer til å utvikle seg til noe mer? Burde det lyse en barselsdepresjons-varsellampe hos meg, eller er dette helt normalt og skjer for flere av dere? (uten at det har betydd at en barseldepresjon er på vei?)

Tanker, og såklart gode råd, tas imot med stor takk!

 

[Lillafrosk]

Det er veldig normalt. Jeg også har depresjon bak meg, og jeg kjenner litt på det de dagene jeg ikke egentlig orker stå opp. Men jeg er bare sliten. Føler meg for det meste OK.
Men om du føler deg bekymret over at du får noen veldig mørke dager eller så, så prat gjerne med JM (eller helsesøster når baby kommer). Det er gjerne greit å søke hjelp tidlig, hvis du tror du havner dit.

 

[Adelheid]

Følte bare for å lufte en sak, kanskje noen kjenner seg igjen eller har gode råd?
Jeg har liksom tenkt at humørsvingninger er når humøret skifter hurtig, de gangene jeg blir kjempetrist over at noe ikke fungerer, eller helt ekstatisk over å ha kjøpt nye gardiner, for eksempel. Alt dette har jeg kjent på, litt i første trimester og også en del nå i siste. Lunten er rett og slett litt kortere… men gleden også nærmere!

Men jeg har også dager hvor alt bare kjennes tungt og rart, tilsynelatende uten noen grunn. Jeg har noen runder med depresjon bak meg fra tidligere i livet, og kjenner igjen disse dagene nesten som små tilbakeblikk til disse rundene. Jeg er ikke bekymret for at jeg er deprimert nå, for det er som sagt bare noen dager innimellom som er litt tyngre. Men burde jeg være bekymret for om dette kommer til å utvikle seg til noe mer? Burde det lyse en barselsdepresjons-varsellampe hos meg, eller er dette helt normalt og skjer for flere av dere? (uten at det har betydd at en barseldepresjon er på vei?)

Tanker, og såklart gode råd, tas imot med stor takk!

Var på en veldig opptur i de første månedene, det kan være fordi jeg hadde lengtet etter å få barn, finne en mening i livet. Var/er utbrendt og dritt lei. Og graviditeten ga meg endelig en anledning til å ta tak i problemene. Jeg tror også økt progresteron var bra. Men kjenner de siste ukene at jeg ikke har den samme godfølelsen, er i dårlig humør og iriterer meg lett, spesielt over mannen og føler han krever veldig mye av meg og jeg må bli sint før han skjønner ting.. liten digresjon. Er lei av å tisse hver natt og tur er ikke så lett med kokstant press. Alt kan jo spille inn, savner den oppturen, og håper det er normalt også uten at det skal være fare for fødselsdepresjon Har jo lyst å bare nyte høsten, trilletur og kos.

 

[Emmie L ✿]

Følte bare for å lufte en sak, kanskje noen kjenner seg igjen eller har gode råd?
Jeg har liksom tenkt at humørsvingninger er når humøret skifter hurtig, de gangene jeg blir kjempetrist over at noe ikke fungerer, eller helt ekstatisk over å ha kjøpt nye gardiner, for eksempel. Alt dette har jeg kjent på, litt i første trimester og også en del nå i siste. Lunten er rett og slett litt kortere… men gleden også nærmere!

Men jeg har også dager hvor alt bare kjennes tungt og rart, tilsynelatende uten noen grunn. Jeg har noen runder med depresjon bak meg fra tidligere i livet, og kjenner igjen disse dagene nesten som små tilbakeblikk til disse rundene. Jeg er ikke bekymret for at jeg er deprimert nå, for det er som sagt bare noen dager innimellom som er litt tyngre. Men burde jeg være bekymret for om dette kommer til å utvikle seg til noe mer? Burde det lyse en barselsdepresjons-varsellampe hos meg, eller er dette helt normalt og skjer for flere av dere? (uten at det har betydd at en barseldepresjon er på vei?)

Tanker, og såklart gode råd, tas imot med stor takk!

Kjenner meg ganske mye igjen i det du skriver, har nemlig hatt mine turer med humørsvingninger denne graviditeten. Første tiden var jeg mest bare «deprimert» og lei meg, og kunne bli veldig fort fornærmet over ubetydelige ting (hvertfall ovenfor samboern). Roet seg heldigvis ned en god stund, men så kom det tilbake i midten av andre trimester, der jeg kunne bli veldig sint og var lett irritert over små ting. Var også veldig emosjonell hele tiden og hadde lett for å gråte og le med lite mellomrom er som flere skriver heeelt normalt, tror noen opplever at hormonene svaier mer enn andre. Hvis det bekymrer deg så er det alltids lurt å ta det opp med noen du stoler på, enten jordmor eller partner? Kan være greit å få lettet på trykket litt, og en god samtale inniblant gjør veldig godt synes jeg

Nå de siste ukene er humøret ikke så svingete lengere, men tankene går veldig ofte til å irritere seg over ting som hyppig vannlating, smerter i ryggen og symfysen, klarer ikke kle på sokkene osv… Så automatisk går man å småklager til de rundt seg, spesielt samboern og dette er ikke normalt for meg å gjøre. Så man føler seg litt som en ukjent og fremmed person med alle disse nye kroppsendringene og økte behov, men bruker å trøste meg selv med at ting blir å normalisere seg etter graviditeten. Man hører mye om kvinner som utvikler depresjon under eller etter graviditeten, og dette har bekymret meg også spesielt i de dårlige periodene. Et godt tips er å fokuser mye på egenpleie framover - gjør noe fint for deg selv hver dag, som en deilig varm dusj eller unn deg noen ekstra timer søvn. Vet ikke hvordan hverdagen din er, men kanskje ikke forvent for mye av deg selv av ting som skal gjøres, ta deg noen velfortjente pauser?

 

[jul24]

Første og andre trimester var fantastisk - jeg hadde ifølge sambo en glød, humøret var bra og jeg gledet meg veldig til nytt familiemedlem. Ingen problemer, alt var helt fint og flott.

Siste trimester har humøret svingt MYE mer, blir lettere irritert, føler meg litt mer stresset fordi jeg plutselig innså hvor mye som gjensto og klarer ikke å føle meg like glad som før selv om jeg av og til kjenner på en veldig glede over å snart få møte lillejenta i magen

Tror mye av det har med søvnen å gjøre - vant med å sove 7-8 timer hver natt, men så i siste trimester kun klarer å sove noen timer i gangen før det enten er ubehagelig eller at jeg må på do for tusende gang. Klokken blir fort 3-4 før jeg klarer å sovne om natten. Kjenner meg faktisk sliten når jeg kun har vært en tur på butikken og vasket klær eller tatt ut av oppvaskmaskinen. Føler at jeg ikke tåler noen ting lengre

Sambo mener jeg er alt for lite flink til å hvile mellom slagene - og jeg tror nok kanskje at han har litt rett i det, dessverre. Passer du på å få nok hvile om dagene?

Så har det dukket opp litt sånn unødvendige bekymringer som av og til svirrer opp i overflaten, spesielt når jeg er sliten.

Har heldigvis mange fine stunder også - og vet jo at dette er relativt normalt når det bare er igjen 5 uker.

Har dog lovet meg selv og samboer at jeg skal være flink til å hvile når jeg kan når baby kommer, være flink til å ta imot hjelp som tilbys, og ikke minst å være flink til å be om hjelp (til baby, med praktiske ting, eller bare snakke med JM dersom jeg ser tegn til nedstemthet eller svangerskapsdepresjon) før jeg er helt utmattet slik at jeg unngår å gå på en smell på grunn av stolthet og flink-pike-syndrom

Jeg tror nok dette går helt fint, men greit å være bevisst på det siden du har opplevd depresjon før. Ikke vær redd for å snakke med JM eller å be om hjelp dersom du føler at du trenger det eller er bekymret. Og husk hvile

 

[Texmex]

Tenker også at det er normalt siden man er såpass hormonell i svangerskapet, men er lavterskel å få gå til psykolog via helsestasjonen hvis det kan gjøre at du finner roen i forhold til det

 

[Mams1987]

Følte bare for å lufte en sak, kanskje noen kjenner seg igjen eller har gode råd?
Jeg har liksom tenkt at humørsvingninger er når humøret skifter hurtig, de gangene jeg blir kjempetrist over at noe ikke fungerer, eller helt ekstatisk over å ha kjøpt nye gardiner, for eksempel. Alt dette har jeg kjent på, litt i første trimester og også en del nå i siste. Lunten er rett og slett litt kortere… men gleden også nærmere!

Men jeg har også dager hvor alt bare kjennes tungt og rart, tilsynelatende uten noen grunn. Jeg har noen runder med depresjon bak meg fra tidligere i livet, og kjenner igjen disse dagene nesten som små tilbakeblikk til disse rundene. Jeg er ikke bekymret for at jeg er deprimert nå, for det er som sagt bare noen dager innimellom som er litt tyngre. Men burde jeg være bekymret for om dette kommer til å utvikle seg til noe mer? Burde det lyse en barselsdepresjons-varsellampe hos meg, eller er dette helt normalt og skjer for flere av dere? (uten at det har betydd at en barseldepresjon er på vei?)

Tanker, og såklart gode råd, tas imot med stor takk!

Har det samme som deg, men ingen depresjoner bak meg. Men tenker det er fint å ha noen å snakke med. Her varierer det veldig ihvertfall. Les litt om barseltårer også forresten, jeg har hatt det ca en uke etter hver fødsel og det kommer som sjokk og er veldig ubehagelig. Men hos meg har det startet dag 3 når melka kommer og forsvunnet dag 9. Da har jeg følt meg som meg selv igjen

 

[mammanja]

Dette var så deilig å lese! Setter sånn pris på at dere deler fra deres liv også, tusen takk! En ting er å lese på nettet at «det er normalt», og en annen ting å faktisk høre fra dere.

Kjente meg spesielt igjen i dette med at det er så mye å rekke og ordne! Tror den følelsen av «jeg har mye igjen å fikse» har blitt til «jeg kommer til å bli en dårlig mamma», eller «jeg er ikke klar for å bli mamma». Det er jo ikke sant. Litt mer pauser høres ut som en viktig prioritering. Takk!