Tips til legging

❤☆Mamma til william☆❤

Blir kjent med forumet
Heii :)

Kunne hatt behov for tips til å legge en 5mnd gammel baby ,en gutt som alltid har sovnet med pupp i munn ellers vugget i søvn men pupp fungerer best,når skal de finne søvnen selv?
Mvh førstegangs Mamma:Heartred
 
Ønsker du selv å legge han uten å amme? Eller tenker du at det riktigste er at han sovner uten brystet?
Jeg tenker for min del at det absolutt ikke haster å sovne aleine og uten hjelp helt enda :)
Stresset verre med storebror for at vi ikke fikk det til. Og brå avhending med gråt og oppe og ned av seng var heller ikke helt vår ting. Så det ble til mye prøving og feiling - til slutt nå som han er blitt 3 år ligger han i egen seng alene og sovner :) så for MEG er målet å sovne alene at det skal skje innen 3 år og tidligere om babyen virker klar.

Men vil du gjøre endringer nå, så ammer du til han nesten sovner og deretter fjerne brystet. Så amme igjen og fjerne brystet før hn nesten sover mange ganger til han til slutt sovner uten bryst.

Min baby nekter å l seg amme i søvne, jeg liker ellers godt å amme i søvn. Men blir å vugge i armkroken siden hun ikke lar seg amme i søvn. Har altså ingen mirkaeltips men vil bare si at det er helt innafor å støtte og hjelpe baby med innsovningen nå :)

Ellers har lilleminis på Instagram masse forskjellig tips og råd om baby og legging synes jeg :)
 
Jeg har ingen tips til hvordan man skal gå fra amme/bysse i søvn til at de finner søvnen selv da min har funnet søvnen selv fra han var 2mnd.
Her er våre leggerutiner;
Bade eller vaske seg, pysj på, flaske i stua, så legger jeg han i senga, gir smokk og stryker han på panna og sier god natt og går ut. Han kan ligge å småsutre og jeg går inn og gir smokk. Om han gråter så er jeg der frem til han roer seg, så går jeg ut igjen. Leggingen tar mellom 5 og 20 min.
 
Min helsesøster sa på 4 mnds kontrollen at vi burde prøve å legge han i sengen og at han sovner der av seg selv. For vi måtte vugge han i søvn oppå oss, så bære han over i sengen. Var helt galskap. Så da begynte jeg å legge han i sengen. Var skriking da og, men jeg holdt hånden på magen hans og holdt han i hånden innimellom. Dag 3 så roet gråtingen seg veldig. Nå gråter han ikke lengre. Bare snur hodet og finner tommelen mens vi tar på soveposen :hilarious: Jeg gjorde det samme med førstemann. Er fælt når de gråter sånn, men han hadde ikke vondt. Jeg var der hele tiden og han var trygg og ikke redd. Bare steik forbanna fordi han ikke ville sove :hilarious: sånn er han forøvrig på dagtid enda, men gir seg fort :p men man må nesten prøve ut hva man er komfortabel med. Men noe jeg har lært som 11 år som mor er hvertfall at hvis man bare orker å stå i det den korte tiden, så blir alt mye bedre etterpå :joyful:
 
Sniker.

Vi hadde veldig god hjelp av trøstetrappen. Gi babyen nok støtte slik at det ikke blir masse gråt, men samtidig så lite støtte som mulig. Og har slik gradvis kunnet trappet ned støtten til å bare synge nattasang, si god natt og gå ut av rommet. Brukte lang tid, men fungerte fint for oss :)
 
Jeg vil bare si at det er helt naturlig og normalt at babyer trenger nærhet og støtte for å sove, gjerne i form av amming eller byssing. Det er et sterkt instinkt i babyene at de skal holde seg nær/inntil foreldrene. Alle lærer seg å sovne på egen hånd til slutt, men hvor mye støtte de trenger og hvor lenge er individuelt. Jeg synes absolutt ikke at det er «galskap» å møte de behovene babyen har for at den skal føle seg trygg, og det er ikke noe man må «fikse» innen babyen når en viss alder.

Jeg orker ikke å stresse med å ha veldig strenge leggerutiner ennå. For min del tenker jeg at hvis babyen trenger å holdes eller ammes for å sovne så får han det. Det å finne ro på egen hånd er noe som må læres, og det er jeg helt trygg på at han vil få til når han er klar for det.
 

Vedlegg

  • 13C481F8-B670-4470-A2BC-0471CECA73C6.jpeg
    13C481F8-B670-4470-A2BC-0471CECA73C6.jpeg
    683,2 KB · Visninger: 20
Last edited:
Jeg vil bare si at det er helt naturlig og normalt at babyer trenger nærhet og støtte for å sove, gjerne i form av amming eller byssing. Det er et sterkt instinkt i babyene at de skal holde seg nær/inntil foreldrene. Alle lærer seg å sovne på egen hånd til slutt, men hvor mye støtte de trenger og hvor lenge er individuelt. Jeg synes absolutt ikke at det er «galskap» å møte de behovene babyen har for at den skal føle seg trygg, og det er ikke noe man må «fikse» innen babyen når en viss alder.

Jeg orker ikke å stresse med å ha veldig strenge leggerutiner ennå. For min del tenker jeg at hvis babyen trenger å holdes eller ammes for å sovne så får han det. Det å finne ro på egen hånd er noe som må læres, og det er jeg helt trygg på at han vil få til når han er klar for det.
Akkurat slik tenker jeg også, det viktigste for meg er at baby føler trygghet, uansett hva. Har han i stua på kvelden, gjerne på oss, også blir han med på soverommet når jeg legger meg, koser meg med samsoving. Det ordner seg etterhvert uansett.
 
Akkurat slik tenker jeg også, det viktigste for meg er at baby føler trygghet, uansett hva. Har han i stua på kvelden, gjerne på oss, også blir han med på soverommet når jeg legger meg, koser meg med samsoving. Det ordner seg etterhvert uansett.
Samme her. Jeg ammer i søvn foran tven i stua, og lar vesla ligge i fanget et par timer før jeg legger henne i senga si. Stort sett(ikke alltid!) sover hun da hele natten gjennom i egen seng. Ja jeg er låst på kveldstid men jeg er ikke interessert å sitte alene på et soverom hele kvelden eller springe opp og ned og denne løsningen fungerer for oss.
 
Back
Topp