"Gammel", men håper fortsatt på barn

Irrgrønn

Irrgrønn

Elsker forumet
Vi som prøver :)
Det er mye terapi i å skrive dagbok, derfor utfordrer jeg meg selv

Jeg har aldri hatt noen blogg eller lignende, så det er litt skummelt for meg å starte dagbok på internett. Men det å ha blitt kjent med forumet har gitt meg så mye glede, trøst og støtte at jeg vil omfavne alle delene av det, inkludert å gi det å skrive dagbok en sjanse. Håper det kan hjelpe meg til å bearbeide tanker og følelser, og holde oversikt over forløpet på veien mot barn. Kanskje kan det være til nytte for noen andre i lignende situasjon også.

Det blir mye tekst i starten for å «catche opp», så jeg deler det opp og poster det som avsnitt.
 
Last edited:
La til rette for prøvingen, men stresset ikke i starten

Jeg er nå 37 år gammel og har ingen barn fra før. Jeg tok ut siste p-ring i slutten av september, så første prøveperiode var oktober 2020. Jeg var da 36. De første tre månedene stresset jeg ikke noe med prøvingen. Jeg tok ikke eggløsningstester og timet ikke hyggestundene ut ifra noe spesielt. Tenkte at jeg skulle se om det skjedde naturlig eller om jeg måtte gå mer systematisk til verks. Men jeg startet med folat allerede i september for å legge til rette for en god start for den lille. Jeg passet også på å ikke drikke alkohol osv. i 1-2 uker før forventet menstruasjon, i tilfelle jeg skulle være gravid.

Etter jul begynte jeg å ta eggløsningstester for å sikre at det ikke var timingen som var problemet. Månedene gikk.
 
Last edited:
Trodde jeg var gravid hver måned

Helt fra første prøveperiode har jeg trodd at jeg var gravid hver måned, fordi jeg har fått symptomer. Da jeg gikk på p-ring hadde jeg aldri noen symptomer i forbindelse med mensen. Jeg pleide bare å kjenne et stikk i siden i tiden for eggløsning, og så merket jeg ikke noe mer før mensen kom. I ungdomstiden, før jeg startet på hormonprevensjon, hadde jeg heller aldri noen symptomer i syklusen foruten det at mensen kom med relativt jevne mellomrom. Da jeg i høst sluttet på prevensjon, var jeg derfor bombesikker på at jeg var gravid allerede i første prøveperiode, ettersom jeg ble kvalm, litt svimmel og veldig lett andpusten. Disse symptomene kom ca. 4 dager etter det som kjentes ut som eggløsning. Skuffelsen ble derfor stor da mensen kom likevel, for jeg var helt sikker på at den skulle utebli.

Slik fortsatte nesten hver bidige prøveperiode. Nesten hver gang ble jeg kvalm i tiden mellom eggløsning og mensen, og jeg fikk noen ganger til og med såre brystvorter, noe jeg aldri har hatt i hele mitt liv, bortsett fra hvis jeg har badet i saltvann i syden i to uker i strekk.

I februar hadde jeg ekstra sterk tro på at jeg ble gravid, for da hadde jeg en blødning/spotting som jeg trodde var en festeblødning, men noen dager senere kom mensen likevel. Fikk ikke positiv graviditetstest, men testet bare med vanlig test, ikke tidligtest, så det kan jo ha vært en kjemisk graviditet som jeg bare ikke fikk dokumentert. Etter dette begynte jeg å ta jod i tillegg til folat, for sikkerhetsskyld. Tran tar jeg hver dag uansett.
 
Symptomer kunne skyldes vanlig syklus

Jeg begynte etter hvert å innse at jeg umulig kunne være gravid hver måned og miste ved hver menstruasjon, så jeg begynte å søke litt på nett etter andres erfaringer med prøving og tidlig graviditet. Jeg fant da ut at mange får slike symptomer før hver mens. Jeg begynte å mistenke at det også kunne være tilfelle for meg, selv om jeg aldri hadde hatt det slik tidligere i livet. På en nettside ble det tipset om appen "Clue" for å få oversikt over syklusen og symptomer. Jeg startet å logge syklusene mine i denne appen fra og med april-syklusen.
 
Trengte jeg hjelp for å bli gravid?

Klokka begynte å tikke og jeg ble redd for at jeg kanskje ikke kunne bli gravid. I starten av juni 2021 skulle jeg til fastlegen for å ta rutinemessig livmorhalsprøve, og jeg spurte da om hun kunne se litt ekstra godt etter om alt så greit ut, for jeg hadde ikke blitt gravid på over et halvt år med forsøk. Hun sa at det tilsynelatende så fint ut, men hun skulle henvise meg til en gynekolog som kunne gjøre grundigere undersøkelser.

Ca. en uke senere fikk jeg et brev i posten fra gynekologen. Det sto at jeg hadde fått time i oktober, og at det lå klar en resept til meg på Letrozol på apoteket. Jeg skulle starte med det ved neste menstruasjon, og så ta en blodprøve ca. 20 dager senere.

Jeg var litt skeptisk til Letrozol, ettersom det står i Felleskatalogen at det er en brystkreft-medisin som ikke skal brukes til kvinner i fertil alder. Etter litt googling, fant jeg imidlertid ut at mange har hatt god effekt av Letrozol og blitt gravide veldig raskt etter at de har startet på det. Jeg ble derfor veldig ivrig på å prøve dette ved neste syklus, som jeg regnet med ville komme ganske snart.
 
Kunne det gå likevel?

Jeg hadde tatt livmorhalsprøven dagen før eggløsningen, så regnet med at jeg definitivt ikke kom til å bli gravid på denne syklusen, siden livmorhalsen hadde "fått gjennomgå" så tett opptil eggløsningen. Denne syklusen fikk jeg imidlertid ikke de vanlige symptomene i forkant av mensen, men fikk en voldsom krampe i begge lysker på siden av livmoren en gang jeg skulle reise meg fra gulvet ca. fem dager etter eggløsning. Da begynte jeg å lure på om jeg kanskje kunne være gravid likevel, for dette hadde jeg jo aldri opplevd før. Jeg turte likevel ikke håpe for mye, for jeg hadde jo også trodd at jeg var gravid så godt som samtlige andre sykluser i ni måneder...

Jeg tok graviditetstester over noen dager. 10 dpo hadde jeg fortsatt negativ graviditetstest, men begynte å spotte. Spottet i fire dager, så var det over. Syntes dette var litt lenge etter eggløsning til å være festeblødning, men samtidig var det jo ikke en menstruasjon. Jeg pleier vanligvis ikke å spotte mellom menstruasjoner. Jeg begynte å google igjen. Det var rundt denne tiden jeg omsider fant dette forumet og ble medlem her. Det var så deilig å kunne lese om andres opplevelser og dele mine egne! Jeg er så lei meg for at jeg ikke oppdaget forumet tidligere og ble medlem her fra starten av! Men bedre sent enn aldri!.

Jeg meldte meg inn i gruppa "IKM uke 24", og de erfarne, likesinnede der hjalp meg med å tolke min første, svake strek på tidligtest, som kom om kvelden på dagen for IKM. Testene ble stadig litt og litt sterkere de neste dagene. Dette lovet bra! På niende forsøk så det altså ut til at det endelig skulle sitte!
 
Flere andre symptomer denne syklusen

Som nevnt hadde jeg ikke den vanlige kvalmen i uka før forventet mens slik jeg ofte hadde de andre syklusene. Det første tegnet på at noe var annerledes var lyskekrampen. I uka før IKM drømte jeg dessuten unormalt mye, hver natt, og jeg våknet ofte av meg selv grytidlig om morgenen, f.eks. i 04:30-05:00-tiden. Jeg er vanligvis et utpreget B-menneske som helst ikke står opp før vekkerklokka eller hunden vekker meg. I dagene etter IKM begynte jeg å bli litt kvalm (kvalmen kom som bølger over meg av og til), jeg måtte tisse ofte og brystene ble stadig ømmere.
 
Blødning skapte bekymring

Da jeg var 4+4 og 4+5 fikk jeg en liten blødning. Det var ikke som en vanlig mens, dette blodet var litt lysere og det hadde ingen klumper eller koagler. Vanligvis må jeg bruke flere bind om dagen de første dagene med mensen, men disse to dagene holdt det med ett bind hver dag. Men det var såpass at det ikke holdt med bare truseinnlegg. Etter de to dagene med blødning fortsatte jeg med spotting. Jeg leste på forumet at flere hadde opplevd blødninger tidlig i svangerskapet uten at det hadde vært noe galt. Ut ifra det jeg leste, så det ut til at blødninger i svangerskap som hadde gått bra ofte var lyse i fargen og uten koagler og smerter, slik som min blødning, mens blødninger grunnet spontanabort ofte var smertefulle, kraftigere enn vanlig mens og gjerne med klumper/koagler. Siden testene mine fortsatte å bli sterkere og gravid-symptomene vedvarte, håpet jeg at dette var en uskyldig blødning og spotting.

Etter noen dager sluttet imidlertid testene å bli sterkere. Jeg kom aldri til det tidspunktet hvor teststreken ble like sterk, eller sterkere, enn kontrollstreken, så jeg ble litt bekymret for at utviklingen hadde stoppet opp. Men testene ble heller ikke svakere, så jeg hadde fortsatt håpet. Jeg bestilte meg en legetime for å få målt hCG eksakt, og ønsket henvisning til tidlig ultralyd. Jeg måtte jo finne ut om jeg fortsatt var gravid eller om jeg hadde abortert! Alle rundt meg begynte å bli vaksinerte mot korona, og det ville snart komme til det punktet hvor jeg ville måtte forklare hvorfor jeg ikke hadde tatt vaksinen. Og det ville jo være veldig kjedelig å si at jeg ikke kunne ta vaksinen fordi jeg var gravid, hvis jeg samtidig egentlig hadde abortert. Så dette måtte jeg finne ut av veldig snart!
 
hCG lettet ikke bekymringen

Fikk time hos fastlegen for å måle hCG uke 5+3. hCG var da på 116. I følge Babyverden sin tabell over normalverdier for hCG, kan man i uke 5 ha hCG på alt fra 18-7340, så det var jo innenfor, men jeg syntes fortsatt det var ganske lavt og grunn til bekymring. Men det forklarte jo hvorfor testene mine ikke hadde blitt så sterke enda. Siden jeg fikk litt sent utslag på tidligtest, kunne jeg jo også være kommet kortere enn det første dag i siste mens skulle tilsi, og skalaen for uke fire gikk fra 5-426, så i så fall var jeg jo ikke så altfor lav.

Pga. ferie på legekontoret fikk jeg ikke time til å ta ny hCG før to uker senere! Jeg ble heller ikke henvist til tidlig ultralyd, ettersom legen mente at hCG-stigning, eller mangel på sådan, ville gi oss den informasjonen vi trengte. Jeg følte ikke for å vente to uker på å finne ut at jeg kanskje/kanskje ikke hadde abortert, så jeg bestilte meg time privat til tidlig ultralyd.
 
Privat time til ultralyd ble løsningen

1. juli 2021 var jeg på privat ultralydtime. Jeg var da etter planen 6+2. Gynekologen så imidlertid at jeg holdt på å abortere og sa at nesten alt var ute, det var bare litt igjen, mindre enn en vanlig menstruasjon. Han målte også hCG for å være helt sikker på at jeg ikke bare var kommet veldig mye kortere i svangerskapet enn antatt. hCG var da på 72. Aborten var et faktum.
 
Alltid bedre å vite

Selv om jeg selvsagt ble veldig skuffet og lei meg, følte jeg likevel en lettelse over å få aborten bekreftet. Det var noe konkret å forholde seg til, i motsetning til det å gå og ikke vite om det var noe liv der eller ikke. Nå var det bare å se framover igjen.

Den gode nyheten var at jeg fikk en anledning til å ta koronavaksinen. Den dårlige nyheten var at jeg ikke ante når jeg kunne forvente å komme i syklus igjen. Jeg spurte gynekologen om han kunne se om det lå an til noen ny eggløsning i nær framtid, men det gjorde det ikke. Han anslo at det kunne gå 2-4 uker før ny eggløsning. Jeg spottet fortsatt, så det var uansett ikke tid for å begynne å prøve igjen helt enda.
 
Syklusforstyrrelser pga. abort eller vaksine

Spottingen ble stadig svakere, men var fortsatt vedvarende da jeg fikk koronavaksine en liten uke senere. Et par dager etter vaksinen tok spottingen seg opp igjen, slik at det bar litt mer preg av en liten blødning (dvs. fortsatt ganske brunlig i fargen, men med litt mer rødlig innslag, og i såpass mengde at jeg måtte bruke bind istedenfor truseinnlegg, men ikke mer enn at det holdt med ett bind om dagen). Koronavaksinen kan jo gi sterkere mens og/eller syklusforstyrrelser som bivirkning, så jeg antok at den økte spottingen skyldtes vaksinen. Ut ifra gynekologens funn var det ingenting som skulle tilsi at det skulle ta seg opp med blødning nå, men man vet jo aldri om spottingen ville økt på også uten vaksinen.
 
Status uendret per i dag

Spotting etter aborten og økt blødning etter vaksinen er fortsatt gjeldende status i dag. Det er nå tre uker siden blødningen og den påfølgende spottingen startet, så det er bare å smøre seg med tålmodighet og håpe blødningen stopper snart, sånn at jeg kan begynne å sjekke for ny eggløsning.
 
Mange tanker nå

Jeg kjenner at jeg sitter med veldig mange tanker nå:
  • Det er fint at jeg har fått dokumentert at jeg kan bli gravid. Det er altså mulig for sæden å befrukte egget, og egget kan klare å feste seg.
  • Hvorfor gikk det galt denne gangen? Mangler jeg evne til å produsere tilstrekkelige hormoner? Har vi en dårlig genkombinasjon som gjør at våre avkom ikke har livets rett?
  • Når blir jeg ferdig med blødning/spotting og når kommer neste eggløsning?
  • Får jeg noen gang startet på Letrozol? Hva hvis jeg stadig får kjemiske graviditeter, slik at jeg aldri vet om det er mensen som kommer eller om det er en uskyldig blødning i svangerskapet? Jeg vil jo ikke ta Letrozol hvis jeg kan være gravid, men jeg vil jo heller ikke gå glipp av en prøveperiode for å være sikker på at jeg ikke er gravid før mensen heller…
Jeg tror jeg bare må:
  1. Vente til jeg har null spotting
  2. Teste etter eggløsning
  3. Starte på Letrozol ved neste blødning dersom jeg samtidig har negativ graviditetstest (tidligtest for sikkerhetsskyld)
Jeg har lest på forumet at mange blir gravide første prøveperiode med Letrozol, og også at mange blir gravide etter første mens etter abort, så jeg føler at prøveperioden etter neste mens virker veldig lovende for meg siden jeg da kombinerer disse to elementene! Men dagene går så saaaaakte og det er så kjedelig at blødningen varer så lenge, og kanskje ekstra lenge pga. at den fikk en boost med koronavaksinen. Men god å ha litt koronabeskyttelse i kroppen, det gir litt trygghet hvis neste forsøk skulle sitte.
 
Så leit at du måtte igjennom det! Krysser fingrene for at syklus kommer i gang straks igjen og at terminspiren sitter neste gang
 
Vil bare ønske deg masse lykke til! :joyful: Skjønner tankene dine, men jeg tror du er helt ‘frisk’ /fertil, og at du bare dessverre har hatt litt uflaks hittil:Heartred Du kan jo bli gravid! :joyful: Men sikkert lurt å ta en sjekk hos en privat gyn for å bli betrygget:) Håper spottingen stopper snart, at el er rett rundt hjørnet, og at spiren sitter hele veien til mål!!:joyful: Heier på deg
 
Så fint at du har laget dagbok, synes du skriver veldig godt :) Trist å lese om det du gikk gjennom :( Håper at du snart får positiv test igjen, og at spiren klamrer seg fast :Heartred
 
Masse lykke til! Jeg sliter også fortsatt med etterdønningene etter MA for et halvt år siden. Hadde blødninger og spotting i 7 uker etter at jeg mistet, så jeg skjønner frustrasjonen! Syklusen er blitt veldig ustabil, og nå kommer jeg til å ta kontakt med gyn, slik som du gjorde. Fikk du Letrozol for å "booster" EL?
 
Back
Topp