Hvordan ta vare på forholdet?

[Starflower]

I et forhold så vil det alltid være oppturer og nedturer, tider hvor man er stupforelsket og tider man er ikke er like forelsket. Jeg lurer på hva dere gjør for å ta vare på forholdet og hva dere gjøre for å finne tilbake til romansen?

Jeg merker at jeg blir veldig «hissig» når jeg er sliten og orker ikke nærhet, men jeg savner kjærligheten og liker ikke å føle meg på denne måten og det tror jeg ikke samboer liker heller. Så jeg setter pris på hva enn det måtte være av tips og triks jeg kan prøve for å finne litt tilbake til meg selv og forholdet (tenker ikke på det å være fysisk, men på selve romansen og nærheten)

 

[Kengu]

Datekveld hjemme med god mat og film
Gå en tur sammen og holde hender

 

[:)Solsikke:)]

Viktig å sette av tid og prioritere hverandre tenker jeg

 

[Maddieh]

Vi ser på serier, spiller spill, koser, kysser, har sex så mye som mulig fordi at vi begge elsker det.
Man har forskjellig behov i ett forhold, så du må finne ut hva du takler.
Er det greit å f eks holde hender? Klemme?
Sitte ved siden av hverandre og se på tv?
Finn det som funker for dere
Lykke til!

 

[Mymlen93]

Alenetid som par og kun seg selv. Å la stormen ligge seg, tid leger mye.

 

[Vimsen88]

Vi legger mye i de små tingene i hverdagen - stryker hverandre på ryggen eller armen når vi passerer hverandre, legger oss sammen og står opp sammen uansett, har en kopp kaffe sammen hver eneste morgen, dusjer sammen når det passer, går turer, holder hender så ofte som mulig, har felles venner vi møter sammen og husker å være et par utenfor husets fire ansvarsholdige, til tider stressende vegger også

 

[Veivalsa]

Vi legger mye i de små tingene i hverdagen - stryker hverandre på ryggen eller armen når vi passerer hverandre, legger oss sammen og står opp sammen uansett, har en kopp kaffe sammen hver eneste morgen, dusjer sammen når det passer, går turer, holder hender så ofte som mulig, har felles venner vi møter sammen og husker å være et par utenfor husets fire ansvarsholdige, til tider stressende vegger også

Å, mye av dette var sånn vi stort sett fikk til før vi fikk barn. Hvor gamle er barna dine?

 

[Mamma til G]

Når jeg har dager jeg er ekstra sliten presiserer jeg alltid mens det står på: «jeg er nok ikke egentlig irritert på deg, men det går desverre ut over deg fordi jeg både elsker og er trygg på deg». Heldigvis skjer det ikke ofte, men han presiserer alltid at han satt pris på å høre det. Det hjelper han også å «ta i mot» min lille frustrasjon. Ellers er jeg stor fan av at når ungene er i seng at vi ligger litt inntil hverandre i sofaen mens vi slapper av. Da får vi litt nærhet hver dag

 

[SloppyJane]

Vi får påfyll av å dra vekk sammen. Lenge siden sist nå pga corona, men rakk to gode kjæresteturer høsten 19, så klarer oss litt til
Men må nok på en liten tur før jul eller på nyåret..

 

[Starflower]

Å, mye av dette var sånn vi stort sett fikk til før vi fikk barn. Hvor gamle er barna dine?

Var akkurat det jeg tenkte på Vi pleide å gjøre alt dette, eller i hvert fall jeg var veldig kosete, holder rundt og stryker, klemmer og sitter i armkroken. Nå vil jeg helst bare ha fred Jeg savner å ønske å ha nærhet. Tror kanskje bare jeg må fake it till you make it, men det føles så feil når det ikke er ekte på en måte. Kan alltids gi det et forsøk da for å se om det kommer litt tilbake!

 

[Starflower]

Vi får påfyll av å dra vekk sammen. Lenge siden sist nå pga corona, men rakk to gode kjæresteturer høsten 19, så klarer oss litt til
Men må nok på en liten tur før jul eller på nyåret..

Alenetid får vi ikke annet enn fra småen har lagt seg og til vi går å legger oss. Det er ikke aktuelt å ha henne på overnatting hos noen enda og vi har egentlig ikke noen barnevakt mulighet. Med en liten til på vei så tviler jeg på at det blir full barnefri på minst 2 år til. Det er selvvalgt da så det går bra.

 

[Starflower]

Når jeg har dager jeg er ekstra sliten presiserer jeg alltid mens det står på: «jeg er nok ikke egentlig irritert på deg, men det går desverre ut over deg fordi jeg både elsker og er trygg på deg». Heldigvis skjer det ikke ofte, men han presiserer alltid at han satt pris på å høre det. Det hjelper han også å «ta i mot» min lille frustrasjon. Ellers er jeg stor fan av at når ungene er i seng at vi ligger litt inntil hverandre i sofaen mens vi slapper av. Da får vi litt nærhet hver dag

Jeg prøver å si det jeg også, men tror ikke han tror på meg lenger. Det værste er at han fremdeles er veldig søt og omtenksom og ønsker den nærheten og jeg føler meg slem og fæl som ikke er på helt samme nivå akkurat nå. Jeg skal prøve å bli flinkere å si det!

 

[SloppyJane]

Alenetid får vi ikke annet enn fra småen har lagt seg og til vi går å legger oss. Det er ikke aktuelt å ha henne på overnatting hos noen enda og vi har egentlig ikke noen barnevakt mulighet. Med en liten til på vei så tviler jeg på at det blir full barnefri på minst 2 år til. Det er selvvalgt da så det går bra.

Innen vi kan reise noe sted så er minsten passert 1 år.. jeg begynner å jobbe igjen og på natt så jeg tror jeg skal klare en natt på hotell også da
Ellers så syns jeg det er deilig å ha ungene med og. Et avbrekk fra hverdagen er det viktigste for meg

 

[Veivalsa]

Var akkurat det jeg tenkte på Vi pleide å gjøre alt dette, eller i hvert fall jeg var veldig kosete, holder rundt og stryker, klemmer og sitter i armkroken. Nå vil jeg helst bare ha fred Jeg savner å ønske å ha nærhet. Tror kanskje bare jeg må fake it till you make it, men det føles så feil når det ikke er ekte på en måte. Kan alltids gi det et forsøk da for å se om det kommer litt tilbake!

Sånn erfaringsmessig går det i bølger da ikke fokuser på at alle øyeblikk skal være fyllt av følelsen av at man er så forelska og at forholdet er perfekt, men kanskje finne ett øyeblikk hver dag for eksempel hvor man gir hverandre en klem eller hva det måtte være som passer seg. I noen perioder er man jo også sliten og uten overskudd til den forholdsbiten, og for min del litt ekstra i svangerskap. Tenker det ikke er så rart om man har et lite barn også bruker masse energi på å lage en til også. Jeg finner hvertfall ro i å tenke at om forholdet ikke er på topp, så kommer det snart en bedre periode
Men om det er noe konkret man kan jobbe med for å trives bedre med hverandre er det såklart greit å få snakket om og ta tak i, heller enn at man tenker at det går over.

 

[Stolt mamma]

Før vi fikk barn var det mer enn nok av både tid og overskudd, men så kom ungene som perler på en snor og tid og overskudd forsvant. Så her må vi rett og slett sette av tid i kalenderen til kjærestetid. Med tre små er det begrenset med både tid, overskudd og mulighet for barnevakt så «kjærestetid» for oss trenger ikke være en helaften, men å ligge i armkroken til hverandre istedenfor i hver ende av sofaen. Fokusere på hverandre fremfor på mob eller iPad. Målet vårt er 1-2 timer kjærestetid til sammen i løpet av uka og det får vi til så og si hver uke. Høres ikke så mye ut, men det er det vi klarer å få til akkurat nå. Så prøver vi å være flinke til å gi hverandre klemmer i hverdagen.

 

[Vimsen88]

Å, mye av dette var sånn vi stort sett fikk til før vi fikk barn. Hvor gamle er barna dine?

Ungene her i hus er vel og merke bonusbarna mine - på nå 10 og 13, med attpåklatten (min første) like rundt hjørnet vi er jo bortskjemt med flere dager på rad hvor ungene er hos mora før de er tilbake igjen her, så luftepausene er oftere enn de vil bli i tiden fremover, og kjærtegnene har vært lettere å få til nå når bonusene er såpass store, i forhold til når de var ganske små det blir jo naturligvis annerledes igjen med baby i hus om kort tid, men håper vi klarer å bevare en del av det likevel

 

[Mamma til G]

Jeg prøver å si det jeg også, men tror ikke han tror på meg lenger. Det værste er at han fremdeles er veldig søt og omtenksom og ønsker den nærheten og jeg føler meg slem og fæl som ikke er på helt samme nivå akkurat nå. Jeg skal prøve å bli flinkere å si det!

Jepp, forstår deg så godt. Det som også har hjulpet litt her er at jeg noen dager i uken legger meg samtidig med ungene, så ligger jeg litt alene å kobler av, og sovner i grunn utrolig fort selv om kl. ikke er mer enn 20. Da har jeg fått en natt med mye og god søvn, og da tåler jeg bedre de andre dagene, og blir litt mindre oppgitt men skjønner godt at dette ikke er for alle, men jeg har begynt å sette god pris på de kveldene jeg gjør det slik også.

 

[trallemamma]

Vi har et godt og nært forhold der vi elsker hverandre mer enn noen gang, etter 12 år. Vi har aldri dater ute eller mye kjærestetid sånn alene spesielt avsatt til det. For oss går det mer i det daglige, med å prøve å tenke på hva som er viktig for den andre. Les gjerne boken "kjærlighetens 5 språk", det ville du fått mye ut av. Vi sier noe hyggelig til hverandre hver dag, små klemmer og kyss når vi ser hverandre, prøver å omfavne hverandre ofte. Være åpne i kommunikasjonen, tenke at det ikke er verdt det å ikke tilgi den andre så raskt som mulig (prøver å tenke "vil jeg virkelig bruke opp flere minutter av min tid på å være sur på ham jeg elsker mest her i livet?" Hjelpe hverandre der man vet at den andre setter pris på det. Og noen små detaljer er heller ikke feil, som en gang iblant noen lapper med noen hyggelige ord etc. Og så tenker vi at vi har tatt et valg om å være med den andre, og bakdøren står ikke åpen dersom det skulle være vanskelig. Da skal vi jobbe oss gjennom det sammen. Å gå er ikke et alternativ. Derfor jobber begge hele tiden for at den andre og oss sammen skal ha det bra!