Hvor mye hjelper far/medmor til med baby?

[Naoomi]

Hvor mye hjelper far/medmor med babyen? Og har dere flere barn? Føler meg ganske alene om ansvaret i babytiden og har igrunnen følt på det helt fra start. Så lurer litt på hvordan det står til hos dere?

Jeg syns barnefar virker uinteressert. Tror han syns det er vanskelig å knytte seg til babyen. Babyen vil ikke være hos han og gråter med en gang hvis pappaen prøver å holde henne (hun er generelt skeptisk til å bli holdt av alle utenom meg).

Med førstemann følte jeg vi i mye større grad var likestilte. Begge bidro like mye på hver vår måte både med søvn, stell og mat.

 

[Kulenr3]

Har lagd meg det kaoset at jeg har tre barn med tre menn. De to første bidro lite, men sambo er flink. Han er mye på jobb og trening, men når han er hjemme tar han de fleste bleiene, badingen og kos. Jeg kan fint stikke ut et par timer på trening eller handling mens han er hjemme med lille.

Men erfarer ofte at fedrene syns det er lettere jo større barna blir. Er jo ofte puppen som kaller, i alle fall for de som ammer.

 

[Lucie]

Her hjemme varierer det veldig. Noen dager bidrar samboer ganske mye, andre dager er han bare sliten og tåler ikke et eneste skrik fra den lille. Mini er snart 5 mnd. Føler meg ganske alene til tider...

 

[carro4]

Samboer hjelper til når han først er hjemme, hender seg at han helst vil ligge på sofaen med mobilen i hånda slik at jeg må be han om å være litt mer til hjelp, men han har aldri sagt nei til noe jeg ber han om!

Her jobber samboer slik at han kommer hjem 2 timer før legging, tar godt 1 time å lage + spise middag så føler han kun er tilstede 1 time hver dag. Det synes jeg er sykt slitsomt og trist..

Han glemmer seg ofte og blir litt egoistisk. Vil ikke bidra på natt, og krever flere timer med fritid i helgene. Så han trenger å bli satt på plass med jevne mellomrom for å si det sånn, så du er absolutt ikke alene. Her får heller aldri far til å få mini til å sove, kan skje en sjelden gang når hun er sinnsykt trøtt..

Kanskje han føler seg mer trygg på eldstemann og føler han heller mestrer den biten? Derfor han trekker seg unna minstemor?

 

[Bkno8629962]

Vi har 3 barn, samboer gjør mest med de eldste og på mini så bidrar han med det han kan gjøre, så ganske 50/50 på minsten Tror eg er heldig med han

 

[Starflower]

Sniker litt

Jeg følte det litt på samme måte i starten, men så pratet vi om det og litt og litt begynte han å gjøre mer. Jeg måtte spør han om å gjøre tingene en stund, men så har det gått over ti å bare skje naturlig. Ting har tatt litt tid da, men nå i det siste så har han faktisk vasket klær helt uoppfordret. Klarte å farge alt det hvite rosa da, men det gjør ingen verdens ting så lenge han prøver!

Mitt tips, prat om det, prøv å gjør det tydelig hva du ønsker hjelp med og hva du forventer av han. Be om spesifikke ting han kan hjelpe med.Det er frustrerende å ikke få hjelp og jeg har brukt mange timer på å være både sint og lei for at jeg føler meg alene om ting.
Det kan hende han føler at han trokker på tærne dine og er redd for å gjøre ting feil, det kan også hende han bare er blitt vant til at du gjør ting og at han trenger en oppvekker. Kanskje dere kunne prøvd at far kunne få noen timer til dagen hvor han kan passe lille alene?
Så er det lov å minne dem litt på hvor slitsomt det er å passe på et lite barn også og at en jobb hadde vært mindre slitsomt.

Håper det ordner seg for dere!

 

[Naoomi]

Samboer hjelper til når han først er hjemme, hender seg at han helst vil ligge på sofaen med mobilen i hånda slik at jeg må be han om å være litt mer til hjelp, men han har aldri sagt nei til noe jeg ber han om!

Her jobber samboer slik at han kommer hjem 2 timer før legging, tar godt 1 time å lage + spise middag så føler han kun er tilstede 1 time hver dag. Det synes jeg er sykt slitsomt og trist..

Han glemmer seg ofte og blir litt egoistisk. Vil ikke bidra på natt, og krever flere timer med fritid i helgene. Så han trenger å bli satt på plass med jevne mellomrom for å si det sånn, så du er absolutt ikke alene. Her får heller aldri far til å få mini til å sove, kan skje en sjelden gang når hun er sinnsykt trøtt..

Kanskje han føler seg mer trygg på eldstemann og føler han heller mestrer den biten? Derfor han trekker seg unna minstemor?

Pappaen her jobber 2/4 i nordsjøen. Så når han er borte er jeg helt alene og når han er hjemme så er han hjemme hele tiden. Men likevel så hjelper han ikke til mer enn kanskje 30min til dagen med frøkna her. Han er mye ute på ærender på dagtid, går i butikker, pusler med fritidsaktiviteter o.l. Jeg tar hver natt(noe jeg forøvrig syns er helt greit siden jeg ammer) og jeg står opp med henne hver morgen. Men skal sies at han står opp med 3-åringen hver dag i ukene og leverer i bhg. og de fleste dager henter han guttungen også. Men kjenner at jeg gjerne vil at han skal bidra mer på hjemmefronten. Har sagt klart og tydelig ifra. Han skjerper seg noen dager etterpå, men etter ett par dager så glir det ut igjen. Kjenner at jeg ikke orker å gå og mase på han hver dag, det tar mye energi. Så vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det

 

[Naoomi]

Sniker litt

Jeg følte det litt på samme måte i starten, men så pratet vi om det og litt og litt begynte han å gjøre mer. Jeg måtte spør han om å gjøre tingene en stund, men så har det gått over ti å bare skje naturlig. Ting har tatt litt tid da, men nå i det siste så har han faktisk vasket klær helt uoppfordret. Klarte å farge alt det hvite rosa da, men det gjør ingen verdens ting så lenge han prøver!


Mitt tips, prat om det, prøv å gjør det tydelig hva du ønsker hjelp med og hva du forventer av han. Be om spesifikke ting han kan hjelpe med.Det er frustrerende å ikke få hjelp og jeg har brukt mange timer på å være både sint og lei for at jeg føler meg alene om ting.
Det kan hende han føler at han trokker på tærne dine og er redd for å gjøre ting feil, det kan også hende han bare er blitt vant til at du gjør ting og at han trenger en oppvekker. Kanskje dere kunne prøvd at far kunne få noen timer til dagen hvor han kan passe lille alene?
Så er det lov å minne dem litt på hvor slitsomt det er å passe på et lite barn også og at en jobb hadde vært mindre slitsomt.

Håper det ordner seg for dere!

Tusen takk! Høres ganske likt ut som jeg føler det. Blir mye sint og frustrert. Blir så lei av å måtte «mase på han», kjenner det tar så mye energi. Da er det nesten lettere å gjøre alt selv. Noen ganger går jeg til og med på do med baby, og dusjer med baby liggende på gulvet på badet. Imens ligger pappaen og chiller på sofaen, uten å tilby seg og hjelpe meg så jeg får tatt en dusj. Men det å spørre spesifikt om ting han kan gjøre var et godt tips. Skal begynne å spørre spesifikt om han kan skifte på henne, trille tur, lage middag og lignende. Så får det heller være slitsomt for meg å mase en periode, så får jeg forhåpentligvis igjen for det senere. Alenetid er sårt tiltrengt. Har ikke hatt en time for meg selv siden fødsel. Så det skal jeg absolutt foreslå!

 

[Starflower]

Tusen takk! Høres ganske likt ut som jeg føler det. Blir mye sint og frustrert. Blir så lei av å måtte «mase på han», kjenner det tar så mye energi. Da er det nesten lettere å gjøre alt selv. Noen ganger går jeg til og med på do med baby, og dusjer med baby liggende på gulvet på badet. Imens ligger pappaen og chiller på sofaen, uten å tilby seg og hjelpe meg så jeg får tatt en dusj. Men det å spørre spesifikt om ting han kan gjøre var et godt tips. Skal begynne å spørre spesifikt om han kan skifte på henne, trille tur, lage middag og lignende. Så får det heller være slitsomt for meg å mase en periode, så får jeg forhåpentligvis igjen for det senere. Alenetid er sårt tiltrengt. Har ikke hatt en time for meg selv siden fødsel. Så det skal jeg absolutt foreslå!

Jeg sa spesifikt til han at jeg liker ikke å mase og jeg antar at han ikke liker å høre på maset, men sånn må det gå frem til han hjelper mer. Sa også at jeg ønsket at han kunne ta mer initiativ. Det har gått mye frem og tilbake, at det ble bedre den dagen jeg sa noe og så tilbake. Jeg vet ikke helt hvorfor han plutselig begynte å gjøre det uten at jeg trengte å spør, kanskje han bare ble vant til det til slutt.
Når han jobber sånn hadde jeg forventa at han hjalp myyye mer. Jeg forstår det kan bli enkelt for han å sluntre unna når han er av og på i så lange perioder, men han har så sykt mye fri, selv på jobb har han mer fri enn deg fordi det å være mamma er en fulltidsjobb selv på kvelder så må man vaske klær og gjøre de tingene man ikke rekker om dagen. Det mer at datterwn din ikke vil være hos han vil vel være en normal reaksjon siden han er så lenge borte. Her tror jeg det beste hadde vært om han fikk litt kvalitetstid sammen med henne første dag hjemme slik at hun kom over kneiken med en gang. Jeg ville også foreslått å stå opp med henne annen hver dag når han var hjemme fordi det er i hvert fall ikke rettferdig at han skal ha ferie så utrolig lenge når du aldri får fri.

Grunnen til at de har den ordningen er ikke fordi arbeidet er så utrolig mye mer slitsomt, det er fordi det er tungt og paykisk slitsomt å være borte fra familie og venner så lenge.

Tørr å krev litt mer fra han, din jobb og innsats er ikke mindre slitsom eller viktig enn hans.

 

[Naoomi]

Jeg sa spesifikt til han at jeg liker ikke å mase og jeg antar at han ikke liker å høre på maset, men sånn må det gå frem til han hjelper mer. Sa også at jeg ønsket at han kunne ta mer initiativ. Det har gått mye frem og tilbake, at det ble bedre den dagen jeg sa noe og så tilbake. Jeg vet ikke helt hvorfor han plutselig begynte å gjøre det uten at jeg trengte å spør, kanskje han bare ble vant til det til slutt.
Når han jobber sånn hadde jeg forventa at han hjalp myyye mer. Jeg forstår det kan bli enkelt for han å sluntre unna når han er av og på i så lange perioder, men han har så sykt mye fri, selv på jobb har han mer fri enn deg fordi det å være mamma er en fulltidsjobb selv på kvelder så må man vaske klær og gjøre de tingene man ikke rekker om dagen. Det mer at datterwn din ikke vil være hos han vil vel være en normal reaksjon siden han er så lenge borte. Her tror jeg det beste hadde vært om han fikk litt kvalitetstid sammen med henne første dag hjemme slik at hun kom over kneiken med en gang. Jeg ville også foreslått å stå opp med henne annen hver dag når han var hjemme fordi det er i hvert fall ikke rettferdig at han skal ha ferie så utrolig lenge når du aldri får fri.

Grunnen til at de har den ordningen er ikke fordi arbeidet er så utrolig mye mer slitsomt, det er fordi det er tungt og paykisk slitsomt å være borte fra familie og venner så lenge.

Tørr å krev litt mer fra han, din jobb og innsats er ikke mindre slitsom eller viktig enn hans.

Veldig mange kloke og fine ord her! Jeg tenker også det er naturlig at lillemor er skeptisk når pappan er så lenge borte. 2 uker er jo veldig lebge når hun er så liten. Men merker det gjør han veldig usikker når hun er skeptisk til å være hos han. Men jeg tenker jo da at han burde være ennå mer med henne for å kunne få ei god tilknytning. Tror både barnefar og jeg blir så vandt til hvordan det er etter hvert. Det er ikke sikkert han tenker på det en gang at han ikke hjelper stort til hjemme. Jeg tenker at det må være sååå deilig å være 12 timer på jobb og så ha hele 12 timer til å slappe av, se på tv, lese bok, sove!.. Kan være det er vanskelig for han å endre «modus» fra jobb til familietilværelse. Men kjenner veldig at jeg trenger litt pause nå, er så sliten at jeg nesten ser dobbelt Han kommer hjem om ett par dager, så får teste litt ut da hvordan det blir.

 

[Starflower]

Veldig mange kloke og fine ord her! Jeg tenker også det er naturlig at lillemor er skeptisk når pappan er så lenge borte. 2 uker er jo veldig lebge når hun er så liten. Men merker det gjør han veldig usikker når hun er skeptisk til å være hos han. Men jeg tenker jo da at han burde være ennå mer med henne for å kunne få ei god tilknytning. Tror både barnefar og jeg blir så vandt til hvordan det er etter hvert. Ikke sikkert han tenker på at han ikke hjelper stort til hjemme sikkert ikke lett for han å endre «modus» fra jobb til familietilværelse. Men kjenner veldig at jeg teenger litt pause nå, er så sliten at jeg nesten ser dobbelt Han kommer hjem om ett par dager, så får teste litt ut da hvordan det blir.

Ja det forstår jeg godt. Jeg var en uke alene med lille en gang og jeg var så utrolig sliten og jeg har bare en! Jeg tror ikke de forstår hvor tung jobb det egentlig er. Du trenger avlastning, det er ikke bra å gå set helt tom
Håper det løsner litt!

 

[Naoomi]

Ja det forstår jeg godt. Jeg var en uke alene med lille en gang og jeg var så utrolig sliten og jeg har bare en! Jeg tror ikke de forstår hvor tung jobb det egentlig er. Du trenger avlastning, det er ikke bra å gå set helt tom
Håper det løsner litt!

Tror absolutt ikke de forstår det. Enig i at det er veldig slitsom å ha ansvar for barn alene, uavhengig om man har 1 eller flere! Takk, jeg håper også det løser seg snart!

 

[Rikkus]

Hører at jeg er heldig! Her hjelper far til nesten hele tiden når han er hjemme. Han hjelper til om nettene og tar legging og gjør d meste

 

[eirin2]

Pappsen her i huset har vært permittert siden jul, så han hjelper en del til. Men det har ikke kommet av seg selv, hehe.

Jeg var veldig skuffet i starten fordi jeg følte meg alene om ansvaret. Fikk beskjed av han om at jeg måtte spørre om det han skulle hjelpe med, og jeg husker jeg syntes han var en dritt som ikke bare automatisk ville og viste hva han skulle gjøre. Men jeg spurte, og han gjorde. Kjente fortsatt veldig på at det var mitt ansvar, og at han bare var «barnevakt» mens jeg spiste eller gikk på do.

Etterhvert har han omtrent blitt hjernevaska, så nå springer vi om kapp når vi hører det spraker i babycallen når mini sover dupp Jeg tror det har litt med at mor har allerede knyttet et sterkt bånd under graviditeten, som far må ta igjen når barnet kommer. Jo mer de pleier barnet, jo mer knyttet blir de. Også har det selvfølgelig hjulpet jo større barnet blir, tror far synes det er mer givende når mini smiler, babler og blir glad for å se han

 

[Ønsker nr 3 <3]

Her slipper jeg nesten bare til ved amming når far er hjemme. Om ikke han er med de to eldste da. Han står på hele tiden, det gjør vi begge. Går seg til for mange etterhvert når de knytter mere bånd

 

[Canon_95]

Tusen takk! Høres ganske likt ut som jeg føler det. Blir mye sint og frustrert. Blir så lei av å måtte «mase på han», kjenner det tar så mye energi. Da er det nesten lettere å gjøre alt selv. Noen ganger går jeg til og med på do med baby, og dusjer med baby liggende på gulvet på badet. Imens ligger pappaen og chiller på sofaen, uten å tilby seg og hjelpe meg så jeg får tatt en dusj. Men det å spørre spesifikt om ting han kan gjøre var et godt tips. Skal begynne å spørre spesifikt om han kan skifte på henne, trille tur, lage middag og lignende. Så får det heller være slitsomt for meg å mase en periode, så får jeg forhåpentligvis igjen for det senere. Alenetid er sårt tiltrengt. Har ikke hatt en time for meg selv siden fødsel. Så det skal jeg absolutt foreslå!

Forstår godt situasjonen, dessverre er det slik i altfor mange hjem. Ser du har fått flere gode tips, men kan nevne at dusjing og dobesøkene er en selvfølge her i hus å få gjøre i fred. Da sier man «jeg går i dusjen», eller «jeg må på do», så går man å gjør det en må, og går fra barnet(hvis partner sitter i sofaen rett ved såklart, og får det med seg). Anbefaler å legge tilrette for de minuttene til dagen alene for hverandre, de er gull verdt som egentid

 

[Solsikkefruen]

Vært veldig heldig med mannen min