Etternavn

LilleVannlilje

Betatt av forumet
Novemberlykke 2020
Har folk dette klart? Eg og barnefar eg gift, men har framleis kvar sitt etternavn. Og då er spørsmålet: Kva skal barnet heite? :rolleyes: To etternavn, kun mannen sitt, kun mitt, skal eg ta navnet til mannen i tillegg til mitt og gi ungen mannen sitt etternavn?
 
Lillesøster får samme mellomnavn og etternavn som storesøster har, og som jeg har. Mannen har samme etternavn. Jeg syns det er viktig å se på hva som passer sammen hvis dere skal ha flere etternavn eller eventuelt et mellomnavn og etternavn. Det er veldig mange som velger mellomnavn og/eller etternavn som ikke passer sammen i det hele tatt.
 
Vi er gift. Jeg har alltid hatt to etternavn, beholdt det ene og tok hans i tillegg da vi giftet oss. Ungene har også to. Han har kun ett. :) Funker for oss.
 
Vi tok egentlig avgjørelsen i stor grad alt da vi giftet oss. Jeg tok da hans etternavn (jeg har nå mitt gamle etternavn som mellomnavn). Tenker man må finne ut hva som passer og er viktig for hver familie. For oss var det viktig å ha samme etternavn. Andre synes det er viktigere å ta vare på sin egen identitet, eller de er kanskje begge sterkt knyttet til sitt eget etternavn. Grunnen til at vi valgte hans etternavn var at det var mest sjeldent. Da vi fikk barn syntes jeg det var nok med kun etternavn til barnet. Et mellomnavn ville uansett ikke være et etternavn, og dessuten har barnet to fornavn. (Men nå med nummer to er han ikke sikker på om han er for å ha to fornavn, og da kjenner jeg faktisk litt på at det kanskje ble litt dumt når det var en del av argumentasjonen for å ikke ha mellomnavn..) Noen velger jo å sette bindestrek mellom etternavnene og slik bruke begge. Jeg synes ofte det blir langt og kronglete, og igjen må man jo bli enige om hvilket man skal ha først og sist. Noen igjen lager til og med et nytt etternavn.

Jeg ville ikke brukt kun et etternavn (altså ingen mellomnavn) hvis ikke vi begge hadde samme etternavn, da.

Dere må nok bare finne ut hva som passer dere. :)
 
Ligger an til at vi setter bindestrek mellom etternavnene våre, vi er ikke gift men tror ikke noen av oss kommer til å ta den andres etternavn om vi skulle gjøre det. Vi er på en måte så etablert med navnene våre, har bygget karriere og nettverk i over ti år hver med de navnene vi har, så det blir på en måte veldig rart å skulle bytte. Jeg har mellomnavn også, men bruker dette kun privat og ikke på jobb siden det er litt langt og vanskelig å stave. Vi har ikke diskutert det så mye enda, men jeg insisterer i hvert fall på at ungen skal ha mitt (gammelt og veletablert lokalt navn, og rett og slett mange vellykkede kjente mennesker i slekten! Jeg er ingen kjendis selv, og skal ikke si at etternavnet mitt er noe jeg har skrevet i panna, men det åpner dører, selv om det kanskje er teit å tenke sånn), og jeg regner med at han kommer til å insistere på å ha sitt siden det er den gammeldagse måten å gjøre det på, men han heter seriøst Hansen. Kombinert med mitt tenker jeg det klinger bra og unikt, men alene er det over 50.000 mennesker som heter Hansen. Vi kan da nesten like gjerne kalle ungen vår John Doe eller Ola Nordmann. Ikke at det er noe galt med de navnene, jeg bare synes vi har mer interessante navn tilgjengelig.

Edit: Siden man kun kan ha ett etternavn i Norge blir det med bindestrek. Hvis ikke ville nok mitt blitt til mellomnavn, og som jeg har erfart med mitt eget blir det fort til at man da dropper å bruke det.
 
Når vi giftet oss tok jeg mannen sitt etternavn :) her var tanken en familie, ett etternavn. Hadde ett nok så vanlig etternavn før og nå ett skjermet med under 100 som har det. For vår del ble det mer ryddig :) jeg er heller ikke så glad i mange og lange navn og synes det er litt styr, så vi har kun fornavn og etternavn :)
 
Ynskjer helst at barnet skal ha kun to navn: eitt fornavn og eitt etternavn. Likar det best enkelt! Er gjerne mest naturleg å bruke mannen sitt etternavn på barna. Men om eg då kun har mitt eget etternavn, vil eg liksom bli veldig "utanfor" resten av familien navnemessig :p det føles også litt rart. Så vurderer no å ta mannen sitt etternavn og beholde mitt som mellomnavn, og kun mannen sitt etternavn på barna. Er veldig godt etablert med mitt eget etternavn, både privat og jobb. Så trur ikkje eg kan fjerna det heilt ;)Kjekt å høyre kva andre tenker! Sjølv om dette sjølvsagt er noko ein må kjenne på og bestemme heilt sjølv!
 
Vi er ikke gift, men mini blir å ha mitt som mellomnavn og samboers som etternavn. Så har vi blitt enig om at den dagen vi gifter oss tar vi begge to hverandre sitt, så vi alle blir å hete det samme:love017
 
Ikke gift, men sammen over 5 år og forlovet. Storebror har kun pappaens etternavn og det blir likt for mini. Har ikke noe behov for å beholde pikenavnet mitt den dagen vi gifter oss og det gar aldri plaget meg at jeg ikke har samme navn som guttungen :happy:
 
Samboeren min kommer ikke fra Norge og har et fint, men rimelig vanskelig etternavn, som jeg selv sliter med å uttale:wacky: Han vil gjerne at dattera vår skal ha best mulig sjanse på det norske jobbmarkedet. Derfor blir hans etternavn mellomnavn, som hun kan bruke når hun vil, og mitt etternavn blir etternavnet hennes. Jeg synes det var godt reflektert og veldig koselig av samboeren min:Heartred

Synes ikke det er noe rett eller galt ved navnevalg. Men dersom den ene foreldren har et sjeldent el unikt navn som kan stå i fare for å dø ut, er det hyggelig å velge det til barnet, synes jeg
 
Vi er gift, men jeg har ikke bestemt med enda for om jeg skal ta etternavnet hans. Vi har begge helt vanlige og kjedelige «-sen»-navn, så det gjør liksom ikke så mye forskjell :rolleyes: Men her har barna mitt mellomnavn til mellomnavn og hans etternavn. Så argumentet for at jeg skal evt bytte etternavn er at vi da heter det samme alle sammen :)
 
Vi har begge nokså vanlige etternavn, og da går vi for mannens etternavn på baby.
Vi skal kanskje gå for to fornavn, så da tenker jeg også det er greit at navnet ikke blir alt for langt.

Forstår at noen gjerne vil holde på etternavnet sitt dersom det er sjeldent. Men for meg var det ikke noen fane-sak å beholde mitt. Selv om jeg mistenker at noen i slekta vil synes det er trist, for det er ingen sønner som kan ta navnet videre. Det blir jo ofte sånn at det er mannens navn som blir valgt når man velger bare ett. Men det er nok av andre saker å diskutere i et forhold, så enhver sak man føler man kan gi slipp på tenker jeg bare er en bra ting.
 
Vi er ikke gift og barna får hans etternavn. Vet ikke om vi kommer til å gifte oss, men han er den siste i hans familie med etternavnet og ønsker å føre det videre. Jeg har en haug med søsken og søskenbarn som fører det videre.

Kommer sikkert til å ta hans om vi gifter oss, men det er ikke på tapeten enda.
 
Vi har begge nokså uvanlige etternavn, og tenker da å bruke begge. Sannsynligvis hans som etternavn, og mitt som mellomnavn, men det får vi se på:happy:
 
Har folk dette klart? Eg og barnefar eg gift, men har framleis kvar sitt etternavn. Og då er spørsmålet: Kva skal barnet heite? :rolleyes: To etternavn, kun mannen sitt, kun mitt, skal eg ta navnet til mannen i tillegg til mitt og gi ungen mannen sitt etternavn?
Vi har mitt som mellomnavn og hans som etternavn, egentlig kun fordi hans navn holder på å dø ut. Å da har jeg bestemmelsesrett over fornavn, det var dealen :p vi er gift, har beholdt mitt pikenavn.
 
Jeg har sjeldent navn, han har sjeldent mellomnavn og «sen»-etternavn. Jeg kunne tenkt meg å gi barna de to sjeldne navnene, men det gikk han ikke med på, så her er det mitt navn som mellomnavn og hans som etternavn på barna. Vi er også gift, men jeg har ikke endra navn.
 
Her har vi gått for mitt etternavn som mellomnavn, og samboer sitt som etternavn. Han har mye vanligere etternavn, så hadde sett rart ut om det ble brukt som mellomnavn :)
 
Sambo sitt mellomnavn og mitt etternavn:) det klinger best slik. Hvis vi gifter oss en dag så vil vi også bytte til det barna heter.
 
Back
Topp