Limbotid

[Hello]

Flere enn meg som kjenner på at tiden fra vi har testet det vi kan (er 5+3) og frem til TUL er som å være i litt limboland? Har TUL om litt over to uker, og jeg lurer på hvordan jeg skal komme meg gjennom disse dagene. Føles som en evighet til, samtidig som dagene går fort.. Er to uker siden i dag at jeg fant ut at jeg var gravid, og jeg føler jo egentlig at de dagene har sust avgårde...
Noen tips til hvordan man kan få en litt mer positiv tilnærming til ventetiden?

 

[Duumbo]

Ja, jeg syns disse ukene har vært veldig spesielle. Jeg holder jo egentlig på med en master dette året, men har nesten ikke jobbet noe siden jeg fant ut at jeg var gravid Det føles liksom så rart og skulle gå tilbake til hverdagen. Men å være gravid er jo ikke noe å gjøre på akkurat, så er jo bare nødt til å begynne igjen. Så i dag skal jeg jobbe ordentlig

Og jeg syns og dagene snegler seg av gårde, men samtidig ikke. Forstår veldig godt hva du mener. Føler det hjelper og legge planer med venner og familie og se nye serier som man blir helt hektet på. Da føles det mer som vanlige uker og da går jo tiden fortere Jeg har TUL om 1 uke.. men kan ikke tenke for mye på det for da står jo tiden stille

 

[Hello]

Ja, ikke sant. Forstår deg veldig godt! Tiden er litt stille nå, og svangerskapet og tankene er altoppslukende. Men på en fin måte også
skulle likevel kjent på at denne tiden frem til TUL hadde gått noe raskere, for det er så utrolig mye tanker.
Mye bekymringer også... Føler jeg går og sjekker om jeg har blødd hele tiden. Det er veldig slitsomt

 

[Irms91]

Tiden går super sent

 

[Hello]

Tiden går super sent

Ja. Men samtidig litt fort også, hvertfall for min del. Jeg sliter aller mest med unødvendige bekymringer. Det gjorde jeg sist svangerskap også.. Skulle ønske jeg ikke gjorde det så mye, for mest sannsynlig går jo dette bra

 

[Duumbo]

Ja, ikke sant. Forstår deg veldig godt! Tiden er litt stille nå, og svangerskapet og tankene er altoppslukende. Men på en fin måte også
skulle likevel kjent på at denne tiden frem til TUL hadde gått noe raskere, for det er så utrolig mye tanker.
Mye bekymringer også... Føler jeg går og sjekker om jeg har blødd hele tiden. Det er veldig slitsomt

Nå har jeg endelig klart å roe meg litt i forhold til det med blødninger. Sjekker selvfølgelig papiret når jeg er på do, men er ikke like redd. Men jeg sliter med de «mensensmertene» der jeg er overbevist om at nå går det galt.. også gjør det jo ikke det og er sikkert helt normalt Men har bestemt meg for at hvis alt ser fint ut på TUL neste uke så skal jeg slutte og bekymre meg. Hvis noe går galt da er jeg veldig uheldig, men den sorgen skal jeg ikke ta på forskudd

 

[Gingko]

Jeg sluttet å teste for en uke siden, og nå er det åtte dager igjen til første TUL. Det var stressende i begynnelsen, men etter hvert var det egentlig veldig deilig å gi slipp, og har slappet mye mer av de siste dagene etter at jeg sluttet å teste. Har ikke så sterke symptomer, men så lenge jeg kjenner at noe av det er der (først og fremst ømme og litt harde bryst, og mensenlignende murringer) så er det nok til at jeg blir beroliget.

Ellers syns jeg det har vært fint å ha små personlige «milepæler» med få dagers mellomrom. Har notert i kalenderen hvilke dager hjertet begynner å banke, de dagene sannsynligheten for at det skal gå bra bikker 75, 80, 85 og 90 prosent, start på ny uke med størrelse i frukt osv. Syns det skjedde så lite i appene fra dag til dag, de er jo mer uke-baserte. Så med mitt eget system blir det noe å feire nesten hver dag Det forkortet ventetiden litt i hvert fall..

 

[Duumbo]

Jeg sluttet å teste for en uke siden, og nå er det åtte dager igjen til første TUL. Det var stressende i begynnelsen, men etter hvert var det egentlig veldig deilig å gi slipp, og har slappet mye mer av de siste dagene etter at jeg sluttet å teste. Har ikke så sterke symptomer, men så lenge jeg kjenner at noe av det er der (først og fremst ømme og litt harde bryst, og mensenlignende murringer) så er det nok til at jeg blir beroliget.

Ellers syns jeg det har vært fint å ha små personlige «milepæler» med få dagers mellomrom. Har notert i kalenderen hvilke dager hjertet begynner å banke, de dagene sannsynligheten for at det skal gå bra bikker 75, 80, 85 og 90 prosent, start på ny uke med størrelse i frukt osv. Syns det skjedde så lite i appene fra dag til dag, de er jo mer uke-baserte. Så med mitt eget system blir det noe å feire nesten hver dag Det forkortet ventetiden litt i hvert fall..

jeg er helt enig i det du sier om å slutte og teste. Det har hjulpet veldig og bare akseptere at jeg er gravid og ikke drive og sjekke hele tiden. Også er det veldig lurt med slike milepæler som du sier

 

[Hello]

Jeg sluttet å teste for en uke siden, og nå er det åtte dager igjen til første TUL. Det var stressende i begynnelsen, men etter hvert var det egentlig veldig deilig å gi slipp, og har slappet mye mer av de siste dagene etter at jeg sluttet å teste. Har ikke så sterke symptomer, men så lenge jeg kjenner at noe av det er der (først og fremst ømme og litt harde bryst, og mensenlignende murringer) så er det nok til at jeg blir beroliget.

Ellers syns jeg det har vært fint å ha små personlige «milepæler» med få dagers mellomrom. Har notert i kalenderen hvilke dager hjertet begynner å banke, de dagene sannsynligheten for at det skal gå bra bikker 75, 80, 85 og 90 prosent, start på ny uke med størrelse i frukt osv. Syns det skjedde så lite i appene fra dag til dag, de er jo mer uke-baserte. Så med mitt eget system blir det noe å feire nesten hver dag Det forkortet ventetiden litt i hvert fall..

Jeg har også sluttet å teste, og når jeg reflekterer over det nå, kjenner også jeg at det letter meg litt For symptomer er der, så det beroliger, som du også skriver
Fint å gjøre seg egne notater, det var en god idé, for appene er jo ukesbaserte ja.. Takk for gode råd Kanskje dette skal gå greit likevel

 

[litapi]

Jeg sluttet å teste for en uke siden, og nå er det åtte dager igjen til første TUL. Det var stressende i begynnelsen, men etter hvert var det egentlig veldig deilig å gi slipp, og har slappet mye mer av de siste dagene etter at jeg sluttet å teste. Har ikke så sterke symptomer, men så lenge jeg kjenner at noe av det er der (først og fremst ømme og litt harde bryst, og mensenlignende murringer) så er det nok til at jeg blir beroliget.

Ellers syns jeg det har vært fint å ha små personlige «milepæler» med få dagers mellomrom. Har notert i kalenderen hvilke dager hjertet begynner å banke, de dagene sannsynligheten for at det skal gå bra bikker 75, 80, 85 og 90 prosent, start på ny uke med størrelse i frukt osv. Syns det skjedde så lite i appene fra dag til dag, de er jo mer uke-baserte. Så med mitt eget system blir det noe å feire nesten hver dag Det forkortet ventetiden litt i hvert fall..

Dette var veldig nyttig! Tusen takk for gode tips. Jeg skal gjøre det samme.