Mye bekymringer

[Hello]

Åå, er det bare jeg som kjenner på bekymringer?
Synes denne tiden er vanskelig. Sist testet jeg ikke positivt før ca 6+0 (var en overraskelse), så denne gangen har nesten svangerskapet vart tre uker lenger, fordi jeg fant ut av det så tidlig nå
Testene mine stiger fint, og snart sier jeg meg ferdig med testingen, bare bruke opp pakken først Men jeg har feks gått til innkjøp av bare hvitt undertøy, for å se om det kommer blod. Synes det å gå på do nesten er skummelt, fordi jeg er så redd for om det er noe i trusa eller på papiret. Sjekker støtt og stadig trusa også, selv om jeg ikke må på do. Har ikke blødd noe, men er likevel redd.. pluss at jeg tolker hvert minste lille «ubehag» i magen. Blir litt sprø Flere som kjenner på dette?

 

[Srh]

Jepp, helt lik! Crazy andregangs

 

[ElskerJesus♡]

Åå, er det bare jeg som kjenner på bekymringer?
Synes denne tiden er vanskelig. Sist testet jeg ikke positivt før ca 6+0 (var en overraskelse), så denne gangen har nesten svangerskapet vart tre uker lenger, fordi jeg fant ut av det så tidlig nå
Testene mine stiger fint, og snart sier jeg meg ferdig med testingen, bare bruke opp pakken først Men jeg har feks gått til innkjøp av bare hvitt undertøy, for å se om det kommer blod. Synes det å gå på do nesten er skummelt, fordi jeg er så redd for om det er noe i trusa eller på papiret. Sjekker støtt og stadig trusa også, selv om jeg ikke må på do. Har ikke blødd noe, men er likevel redd.. pluss at jeg tolker hvert minste lille «ubehag» i magen. Blir litt sprø Flere som kjenner på dette?

Du e nok ikkje aleina! Spesielt om ein har opplevd SA så blir dette fort noko som tærer på! Hadde det heilt likt i forrige svangerskap, og i tillegg hadde eg litt blødninger. Fekk derfor UL i veke 14, morkaka låg litt langt nede, derfor blødninger. Då slapp bekymringene og 3 veker etterpå var baby død
Så eg trudde at det å bli gravid igjen skulle by på masse bekymring, men er satt heilt fri. Nå skal det også nevnes at eg er kristen (obviuosly og 1 veke etter me fant ut at babyen var død falt ein enorm fred fra Jesus over meg og satt meg heilt fri fra sorgen. Den freden har også følgt meg inn i dette svangerskapet og det er SÅ godt å slippe bekymring, for bekymring er kun vondt.
Så skjønne deg godt, er ikkje kjekt å ha det slik, og det påvirker alt. Vil i grunn råda deg til å snakke med legen din og forklare tankegangen, forhåpentligvis kan du få litt tettere oppfølging og ro! Hjelper å snakke om ting

 

[Hello]

Du e nok ikkje aleina! Spesielt om ein har opplevd SA så blir dette fort noko som tærer på! Hadde det heilt likt i forrige svangerskap, og i tillegg hadde eg litt blødninger. Fekk derfor UL i veke 14, morkaka låg litt langt nede, derfor blødninger. Då slapp bekymringene og 3 veker etterpå var baby død
Så eg trudde at det å bli gravid igjen skulle by på masse bekymring, men er satt heilt fri. Nå skal det også nevnes at eg er kristen (obviuosly og 1 veke etter me fant ut at babyen var død falt ein enorm fred fra Jesus over meg og satt meg heilt fri fra sorgen. Den freden har også følgt meg inn i dette svangerskapet og det er SÅ godt å slippe bekymring, for bekymring er kun vondt.
Så skjønne deg godt, er ikkje kjekt å ha det slik, og det påvirker alt. Vil i grunn råda deg til å snakke med legen din og forklare tankegangen, forhåpentligvis kan du få litt tettere oppfølging og ro! Hjelper å snakke om ting

Takk for fint og ærlig svar!! Forferdelig hva du har godt gjennom, men veldig bra at du føler det bedre nå <3
Jeg har god dialog med fastlegen min. Skal ta det opp med henne når jeg har time hos henne i starten av oktober

 

[Duumbo]

Jeg kjenner også på dette. Hver gang jeg får «mensenmurringer» i magen tenker jeg «jaja, da gikk det kanskje ikke denne gangen», men så går det jo over. Sjekker og på papiret flere ganger dagen. Er utrolig slitsomt. Men håper jeg kan klare å roe meg litt nå som jeg er forbi kjemisk grensen. Vi må jo bare det. Selv hvis noe skulle skje så hjelper det jo ikke å ha stresset og hatt det vondt på forhånd Så jeg tenker vi må forsøke og nyte det at vi er faktisk gravid nå og ikke ta sorgene på forskudd

 

[Hello]

Jeg kjenner også på dette. Hver gang jeg får «mensenmurringer» i magen tenker jeg «jaja, da gikk det kanskje ikke denne gangen», men så går det jo over. Sjekker og på papiret flere ganger dagen. Er utrolig slitsomt. Men håper jeg kan klare å roe meg litt nå som jeg er forbi kjemisk grensen. Vi må jo bare det. Selv hvis noe skulle skje så hjelper det jo ikke å ha stresset og hatt det vondt på forhånd Så jeg tenker vi må forsøke og nyte det at vi er faktisk gravid nå og ikke ta sorgene på forskudd

Samme gjør jeg når jeg kjenner murringene :/ Helt enig med deg, må absolutt prøve på det! For dette er virkelig slitsomt Men det er ikke så lett å gi slipp på bekymringene heller.. Håper det letter snart, hvis ikke blir dette et langt svangerskap

 

[IVFdrømmen]

Jeg kjenner også på dette. Hver gang jeg får «mensenmurringer» i magen tenker jeg «jaja, da gikk det kanskje ikke denne gangen», men så går det jo over. Sjekker og på papiret flere ganger dagen. Er utrolig slitsomt. Men håper jeg kan klare å roe meg litt nå som jeg er forbi kjemisk grensen. Vi må jo bare det. Selv hvis noe skulle skje så hjelper det jo ikke å ha stresset og hatt det vondt på forhånd Så jeg tenker vi må forsøke og nyte det at vi er faktisk gravid nå og ikke ta sorgene på forskudd

Det er som om du beskriver meg og mine tanker Det er utrolig slitsomt. Og selv om jeg ikke unner noen andre disse tankene og dette «slitet» var det litt godt å vite at jeg ikke er alene om det også!

 

[Hello]

Det er som om du beskriver meg og mine tanker Det er utrolig slitsomt. Og selv om jeg ikke unner noen andre disse tankene og dette «slitet» var det litt godt å vite at jeg ikke er alene om det også!

Helt enig

 

[-lillemy-]

Helt enig med dere..
Overtenker alt og blir livredd hver gang jeg kjenner murriger. Aner ikke hvordan jeg skal holde ut til TUL i uke 7. Værste er at sist ordnet ikke kroppen selv, ingen blødninger. Men fosteret døde. Så føler ikke at jeg kan slappe av å tenke at så lenge jeg ikke blør så er det greit, må bare gå uviten i 22 dager til UL men idag var jeg kjempe kvalm Sist ble kvalmen svakere og svakere. Husket jeg googlet om det var vanlig i uke 8. Må bare prøve å tenke positivt men er bekymret jeg også

 

[Hello]

Helt enig med dere..
Overtenker alt og blir livredd hver gang jeg kjenner murriger. Aner ikke hvordan jeg skal holde ut til TUL i uke 7. Værste er at sist ordnet ikke kroppen selv, ingen blødninger. Men fosteret døde. Så føler ikke at jeg kan slappe av å tenke at så lenge jeg ikke blør så er det greit, må bare gå uviten i 22 dager til UL men idag var jeg kjempe kvalm Sist ble kvalmen svakere og svakere. Husket jeg googlet om det var vanlig i uke 8. Må bare prøve å tenke positivt men er bekymret jeg også

Ja, ikke sant! TUL føles ut som evighet til! I natt drømte jeg at jeg blødde skikkelig mye.. var grusomt, det kjentes så virkelig ut. Var glad da jeg våknet for å si det sånn