Når begynner dere å fortelle det til familie og venner?

Duumbo

Betatt av forumet
JuniJubel2021
Vi skal fortelle det til mine foreldre og brødre allerede på lørdag. Syns selv det er veeldig tidlig, men brødrene mine reiser en del gjennom jobben og neste gang begge to er hjemme er i jul. Så på lørdag skal alle uansett spise middag sammen og da passer det jo forsåvidt bra. Kjenner jeg gleder meg til å fortelle det til mamma. Vi er veldig close og er sammen flere ganger i uken. Kommer ikke til å klare å holde det skjult for henne mye lengre uansett :hilarious:

Venner og storfamilie tror jeg blir nærmere uke 12.. hvis jeg klarer å holde det hemmelig da. Er ikke så veldig flink til å holde slike ting hemmelig og liker å bare fortelle det med en gang. Men kjenner det er litt sårbart hvis alle vet det tidlig.. legger på en måte ekstra stress og press på situasjon:nailbiting:
 
Viss jeg blir dårlig så må vi nok fortelle det tidlig, ellers venter vi til uke 12 :joyful:
 
Jeg tror vi kommer til å vente litt med å si det til familie og venner. Det var jo ikke så lett for meg å bli gravid pga. PCOS, og har blitt så vant til skuffelser etter hvert. Så det er vanskelig for meg å forestille meg at det liksom skulle klaffe helt og at alt skal gå bra med spiren unnfanget på den første eggløsningen min siden jeg var tenåring (eller kanskje noensinne for alt jeg vet?).

Men jeg merker at jeg har veldig lyst til å si det til ei god venninne. Vi er naboer, og har vært prøvere samtidig. Men hun mistet i 12. uke for bare noen uker siden. Så timingen er veldig dårlig, selv om jeg vet hun ville vært glad på min vegne og en fin støtte hvis dette ikke går veien.

Huff, nå ble dette veldig negativt følte jeg! Forhåpentligvis slapper jeg av etter hvert, det er jo veldig nytt enda. Tenker kanskje at det vil føles riktig å si det til familien hvis jeg får se hjerteslag på tidlig UL rundt uke 8.
 
Vi kommer til å si det til mamma og pappa neste helg, for da skal vi hjem til de :happy: Egentlig har jeg lyst til å skrike det ut til de nå, men vil så gjerne se ansiktsuttrykket når jeg forteller det:) Er også super close med mamma, så vanskelig å holde det hemmelig:joyful: Har fortalt det til en nær venninne som også prøver, pluss søsteren min:happy: Familien til samboer får vite det etter mamma og pappa har fått vite det:wacky:
Har to andre venninner som også prøver på baby (og har prøvd en stund), og kjenner jeg nesten gruer meg litt til å si det. Vet de blir glade, men de kan nok føle på frustrasjon/«misunnelse» også.. så gruer meg litt til det:sorry:
 
Vi har sagt det til så å si alle allerede :woot::woot::woot: Hadde ikke gjort det ved normale omstendigheter, men slik situasjonen er for oss ble det helt naturlig.

Vi har 5 år med prøverørsforsøk bak oss, som vi har vært åpne om, da det har vært utrolig vanskelig psykisk. Vi har hatt behov for støtte og forståelse (+ hatt et ønske om at det ikke skal være så tabu å snakke om), så når ting har gått bra eller vært vanskelig har vi hatt et kjempenettverk rundt oss. Ved alle tidligere mislykkede forsøk (har aldri noengang opplevd positiv test før) har f.eks venner, kollegaer og familie hatt forståelse for hvorfor vi - spesielt jeg - har vært deprimert/sykemeldt osv.

Så gjennom dette forsøket har vi vært åpne som med de andre. De fleste rundt oss har visst at vi gikk igjennom/går igjennom forsøk nå, og folk er naturlig nok veldig spente på om det funket eller ikke. Jeg var tydelig med at de ikke fikk mase, jeg skulle fortelle om utfall når jeg var klar - uansett om det var positivt eller negativt. :oops:

Så nå når det ENDELIG :Heartred har klaffet for oss, så har vi ropt det høyt :jokercolor På mange måter kjempeskummelt da det er så tidlig osv, men vi har bestemt oss for å nyte dette uansett om det måtte vare hele rugetiden ut eller ei. Skulle noe gå galt, har vi også et stort og godt nettverk rundt oss :Heartred:Heartred:Heartred.
 
Fortalte venner og familie det 3+5 allerede :p Men de har vært med på prosessen og vet jo at jeg var i Danmark og ble inseminert for 2 uker siden. De på jobb vet også at jeg planlegger å få barn alene, så jeg forteller dem det etter ul i uke 7 tenker jeg.
 
Har fortalt det til nære venninner allerede :) føler ikkje på eit sterkt behov for å fortelle foreldre og søsken det med det samme (foruten kanskje svigersøster, me e ganske close), så blir nok rundt veke 7-8.

Når det gjelder barna har me latt dei få velge sjølv (5år og 7år, jenter). Første gang eg blei gravid fekk begge veta det når me fekk veta det, altså rundt 4+2. Då møsta me i veke 5. Dermed valgte 7åringen å ikkje villa veta det før etter nokre veker når babyen har festa seg (slik me forklarte ka som skjedde), mens minstemor ville fremdeles veta det med ein gong. Så neste gang eg blei gravid var faktisk 5åringen den første som fekk veta det av alle (eg viste jo at mensen ikkje va komt men) :) me mista jo i veke 18 då. Men fremdeles ønsker minstemor på 5 å få vita det med ein gong (men denna gongen venter me til 5+0 og sterk positiv test då!) mens 7åringen vil veta det nokre veker seinare nå og, så får me sjå om me klare å æra det eller om nåken forsnakke seg :playful:

Skal ikkje legge skjul på at eg er enormt nært mine to jenter, me leve veldig åpent og ærlig og dele sorger og gleder på lik linje. Er ein utrulig knytta og sterk familie og eg ville ikkje hatt det på nokon anna måte :)
 
Jeg har fortalt det til søsteren min og et par venninner, men venter nok til uke 10-12 med å fortelle det til familie og annen offentlighet Med førstemann fortalte vi bare venner og nærmeste familie, så fikk resten finne det ut selv
 
Det er så individuelt hva man føler for å gjøre - og ingenting er feil! Jeg sitter å venter på IKM så aner ikke om jeg blir en juni-dame enda. Vi var gravide for noen mnd siden, men mistet i uke 7 og da var jo veeeldig glad for at det bare var et par venninner som visste! Men man takler jo skuffelse på forskjellig måte. Føler man det er null stress å dele det med flere er det jo bare å kjøre på, men jeg synes det var kjipt og ville bearbeide det alene så da var det greit ingen visste :) Med forrigemann fortalte vi det til familien etter ultralyd i uke 8! Jeg var sinnsykt dårlig sist også så blir jeg like dårlig igjen blir det nok å fortelle det hvis man ser alt er bra rundt 8 uker :)
 
Vi fortalte familie på testedag etter ivf forsøk :) tenkte at siden di vet at vi holder på og hadde vert til innsett så gikk di å ventet på hvordan det gikk:) ble en liten overraskelse da siden alle trodde vi hadde testedag på fredagen(var på onsdagen) :D
 
Mamma’n min bor i København, så de fikk ikke kommet hit som planlagt nå i september, så de håper at de kommer seg hit før midten av november. Så om de kommer, skal vi fortelle det! Ellers skal alle få UL bilde i julegave eller noe;)
Vil gjerne glede oss litt for oss selv og så må vi vel fortelle det til ungene om ikke så kjempe lenge :) jenta på 11 gleder seg stort til å bli storesøster, han på 13 er nok litt mere betenkt på situasjonen!
 
Jeg har fortalt noen venninner allerede - greit å ha noen å sparre litt med. Og søsteren min.

Tenker jeg forteller mamma neste helg (4+3) og så får vi bare ta det derfra. Venter med å fortelle det offisielt lengst mulig denne gangen, i alle fall til etter TUL. :)
 
Vi fortalte familie på testedag etter ivf forsøk :) tenkte at siden di vet at vi holder på og hadde vert til innsett så gikk di å ventet på hvordan det gikk:) ble en liten overraskelse da siden alle trodde vi hadde testedag på fredagen(var på onsdagen) :D
Det var akkurat det samme for oss, alle som visste vi gikk gjennom forsøk var naturligvis nysjerrige på hvordan det gikk. Men vi sa det onsdag istedenfor fredag, sist uke :D:D
 
Det var akkurat det samme for oss, alle som visste vi gikk gjennom forsøk var naturligvis nysjerrige på hvordan det gikk. Men vi sa det onsdag istedenfor fredag, sist uke :D:D
vi fikk positiv test på onsdagen sist uke :p mannen er offshore så tok med meg han på videosamtale når jeg sa det til både mine og hans foreldre :) er ikke noe vits å vente når di vet om det :)
 
vi fikk positiv test på onsdagen sist uke :p mannen er offshore så tok med meg han på videosamtale når jeg sa det til både mine og hans foreldre :) er ikke noe vits å vente når di vet om det :)
Samme her! Vi fikk også positiv test på onsdag, sa det samme dag :rolleyes: Så gøy at vi egentlig ligger «ganske likt» da. Når hadde du innsett? Vi hadde innsett av 5-dagers blastocyst onsdag 9.september :Heartred
 
Samme her! Vi fikk også positiv test på onsdag, sa det samme dag :rolleyes: Så gøy at vi egentlig ligger «ganske likt» da. Når hadde du innsett? Vi hadde innsett av 5-dagers blastocyst onsdag 9.september :Heartred
Ikke meningen å kuppe tråden :D Men jeg er litt nysgjerrig. En 5-dagers blastocyst, betyr det at noe har ligget og «ruget» i en skål (?) i fem dager? :) Ser mange skriver om nettopp en 5-dagers blastocyst, så har tenkt litt på det. Virker jo helt utrolig da!! :smiley-angelic003
 
Det er så individuelt hva man føler for å gjøre - og ingenting er feil! Jeg sitter å venter på IKM så aner ikke om jeg blir en juni-dame enda. Vi var gravide for noen mnd siden, men mistet i uke 7 og da var jo veeeldig glad for at det bare var et par venninner som visste! Men man takler jo skuffelse på forskjellig måte. Føler man det er null stress å dele det med flere er det jo bare å kjøre på, men jeg synes det var kjipt og ville bearbeide det alene så da var det greit ingen visste :) Med forrigemann fortalte vi det til familien etter ultralyd i uke 8! Jeg var sinnsykt dårlig sist også så blir jeg like dårlig igjen blir det nok å fortelle det hvis man ser alt er bra rundt 8 uker :)

Det er heilt sant, eg f.eks er heilt i motsatt ende av deg. Eg syns det er lettere når fleire veit det så eg har fleire å lene meg på å dele sorger og gleder med :Heartred
Kunne fortalt det til heile verden nå uten å nøle! Men mannen min er nok meir lik deg, sist ville han ikkje sei det før ganske seint.. me komme vell sånn smått te å fortella de til familie framover, og etter UL i veke 8 blir de å dela det med resten av verden :)
 
Ikke meningen å kuppe tråden :D Men jeg er litt nysgjerrig. En 5-dagers blastocyst, betyr det at noe har ligget og «ruget» i en skål (?) i fem dager? :) Ser mange skriver om nettopp en 5-dagers blastocyst, så har tenkt litt på det. Virker jo helt utrolig da!! :smiley-angelic003
Vi tok ut egg, som ble befruktet med mannens sperm i skåler og så har de eggene ligget å ruget eller utviklet seg i 5 dager ja :Heartred De fleste dør/slutter å utvikle seg etter hvert som dagene går. Selv om vi fikk ut 8 egg ved uttak var det kun 1 egg som var vellykket utviklet på dag 5 :oops: På bildet kan du se en typisk utvikling de første fem dagene. Har tidligere prøvd å sette inn både 2 og 3 dagers egg uten at de har festet seg, denne gangen satte vi inn et nydelig "5-dagers blastocyst" som det heter (faktisk det nydelige lille egget du ser på bildet mitt), som ENDELIG hadde lyst å klamre seg fast :Heartred:Heartred:Heartred
 

Vedlegg

  • grading-blog-table-1.jpg
    grading-blog-table-1.jpg
    27,5 KB · Visninger: 22
Vi tok ut egg, som ble befruktet med mannens sperm i skåler og så har de eggene ligget å ruget eller utviklet seg i 5 dager ja :Heartred De fleste dør/slutter å utvikle seg etter hvert som dagene går. Selv om vi fikk ut 8 egg ved uttak var det kun 1 egg som var vellykket utviklet på dag 5 :oops: På bildet kan du se en typisk utvikling de første fem dagene. Har tidligere prøvd å sette inn både 2 og 3 dagers egg uten at de har festet seg, denne gangen satte vi inn et nydelig "5-dagers blastocyst" som det heter (faktisk det nydelige lille egget du ser på bildet mitt), som ENDELIG hadde lyst å klamre seg fast :Heartred:Heartred:Heartred
Wow, så utrolig facinerende! Og hva medisinen kan klare å få til! Veldig stas med de bildene da:Heartred
 
Back
Topp