Førstegangsfødende?

[Pingvin1]

Hei!

Er vi mange førstegangsfødende her? Tenkte det kunne være fint å se, så man ikke føler seg så «alene»..
Her venter både jeg og samboer første barn, begge både nervøse og spente på hva som kommer!

Kanskje er det noen av dere som har fått barn tidligere som har noen gode råd å komme med?

 

[Marianne_RS]

Hei!

Er vi mange førstegangsfødende her? Tenkte det kunne være fint å se, så man ikke føler seg så «alene»..
Her venter både jeg og samboer første barn, begge både nervøse og spente på hva som kommer!

Kanskje er det noen av dere som har fått barn tidligere som har noen gode råd å komme med?

Gratulerer med barn nummer en - det er utrolig spennende Jeg tror jeg kunne skrevet en hel bok om barn nummer en, men jeg skal prøve å gi en kortfattet versjon av mine beste råd:

1. Slapp av! Ingen vet alt når de får sitt første barn, selv om noen gir uttrykk for mer kontroll enn andre.
2. Det blir en stor endring av hverdagen. Er man allerede mye hjemme, blir overgangen mindre. For oss som var på farten nesten hver kveld, var overgangen enorm.
3. Det er stort! Det kan bli overveldende i starten, med mange følelser, bekymringer og en enorm ansvarsfølelse.
4. Det går over - på godt og vondt. Selv om det ikke vil føles slik alltid, vil det komme en dag hvor du får sove igjen (selv om det kan blir noen år til om du får flere barn ), hvor du ikke lukter gulp eller en baby er klistret på deg. Og selv om det heller ikke vil føles slik, kommer du antageligvis til å savne det.
5. Be om hjelp! Kjenner du at du ikke føler den enorme lykken du forventet, at du blir sint og amper, kanskje også sint på babyen, og lurer på om du har ødelagt livet ditt? Be om hjelp fra foreldre, søsken, venner, på helsestasjon eller hos andre du har tillitt til.
6. Inkluder pappaen! Det er lett å ta alt ansvar i starten og som mor er det nok lett å bli "ekspert" på babyen fordi man tilbringer mest tid med den. Men; du gjør deg selv en bjørnetjeneste ved ikke å inkludere barnefar. La ham stelle, bade, bysse, bære og trille. Ikke bare gir det deg avlastning, men det er antageligvis ingen andre som vil elske den lille klumpen som dere to og å dele på denne kjærligheten er fantastisk.

 

[Pingvin1]

Åh, om det er hormoner eller ei, nå fikk jeg en tåre i øyekroken.. Takk, for et fint svar og mange gode, beroligende tips og råd!

 

[Bamsemums- 19’+21’+23’]

Mitt beste tips er å senke forventningene dine til deg selv (hvert fall de første 6 ukene!) og å ikke jage etter neste fase. Kos deg i babyboblen og vær til stede der og da. Som førstegangs venter man på første smil, latter, når de snur seg, begynner med smaksprøver, sitter, står osv. Fordi man er så opptatt av neste milepæl er det fort gjort å ikke sette pris på det som foregår der og da. En ting som er viktig å huske på er at alt går i faser. Så hvis du står i en krevende tid med lite søvn kan du trøste deg med at det går over

 

[Mmiilllaa]

Jeg er førstegangsfødene! Veldig spent
Så fint å lese så mange fine og gode råd

 

[Marianne_RS]

Åh, om det er hormoner eller ei, nå fikk jeg en tåre i øyekroken.. Takk, for et fint svar og mange gode, beroligende tips og råd!

Ååå, bare hyggelig Det var fint å minne meg selv på noen av disse tingene også, selv om det er vårt tredje barn!

 

[Pingvin1]

Ååå, bare hyggelig Det var fint å minne meg selv på noen av disse tingene også, selv om det er vårt tredje barn!

Ja, ser den. Det er viktig at du tar vare på deg selv

 

[Lullabies]

Første barn for både meg og samboer også. Gleder oss stort!

 

[Solaa]

Jeg er førstegangs, så godt å se gode rådsyns det å være gravid hittil har vært både vanskelig og fantastisk. Vi gleder oss masse og har ønsket dette en stund til tross for at vi er unge (22 år). Har måtte delt nyheten på jobb fordi jeg har vært dårlig, der har jeg fått en del negative reaksjoner fordi vi er unge.. Nå kjenner jeg at jeg gruer meg litt til å fortelle nyheten til familie og venner selv om jeg vet at de aller fleste vil bli veldig glad

 

[Anni94]

Åååh, her sitter jeg med 1 ett åring i hus og savner allerede spenningen med første barn, men jeg var heldigvis flink til å nyte alt underveis!

1. husk at du vil aldri noen gang få så mye tid som du får med ditt første barn i permisjonen, nyt

2. Husk at babyperioden ikke er for alle, det er helt lov å glede seg til å ha småbarn istedet, men prøv å gjøre det beste utav situasjonen.

3. Jeg er ikke noe glad i å "bare være hjemme" , og trodde derfor jeg kom til å kjede meg ihjel i permisjonen, men er man litt på er det masse morsomt man kan finne på, jeg måtte legge inn en dag i uka uten planer, bare for å ha en dag å gå på, vi kjørte babytrening på treningssenteret, vi var ca 5 stk, vi kjørte intervalltrening rundt en bane med vogn med kidsa i, og vi hadde barselstreff hos en av oss annenhver uke, og kafe besøk annenhver uke, så det trenger ikke bli kjedelig jeg kjente ingen med småbarn fra før her jeg bor.

4. Får man et kolikkbarn så spander på deg de hjelpemidlene som trengs, bæresele, elektronisk vippestol, naturesway osv, gjerne sjekk ut tungebånd og kiropraktor i samme slengen også, tilfelle smertene er fort gjort å gjøre noe med, vi venta alt for lenge og fikk en ny baby når vi fikk klipp.

5. Her er folk forskjellig men for min del hadde ikke den ungen noen form for rutiner før 4 mnd, men hun var gjerne kveldsurolig, så vi dro ofte på besøk på kvelden så vi fikk hjelp til byssinga vi var også opptatt av å ikke lage rutiner som knytta oss til hjemmet så duppene foregikk etterhvert i vogn (i starten i svingende bilstol #kolikk) eller bæresele så vi kunne duppe enten ute på fjelltur eller på besøk

Åååh er så spennende å bli mamma for første gang, gled deg til fødsel og tiden på sykehuset, jeg kan ikke tenke meg at noe opplevelse vil overgå de dagene der!! Men igjen, veldig subjektiv mening da

 

[ConCon]

Er også førstegangs veldig spent på tida framover.
Mange gode råd fra andre her.

 

[Pingvin1]

Jeg er førstegangs, så godt å se gode rådsyns det å være gravid hittil har vært både vanskelig og fantastisk. Vi gleder oss masse og har ønsket dette en stund til tross for at vi er unge (22 år). Har måtte delt nyheten på jobb fordi jeg har vært dårlig, der har jeg fått en del negative reaksjoner fordi vi er unge.. Nå kjenner jeg at jeg gruer meg litt til å fortelle nyheten til familie og venner selv om jeg vet at de aller fleste vil bli veldig glad

Så fælt at du har fått negative reaksjoner... Hev deg over det, tenk på at dette skal handle om deg, sin samboer og barnet deres.

 

[Kassy92]

Spente førstegangs her også!
Takk til dere som har gitt så gode råd! Veldig kjekt å kunne lese om deres opplevelser

 

[Løvinnens]

Ja

 

[Førstegangs98]

Også førstegangs, vi er kjempe spente!!

 

[Hjerte]

Førstegangs her og!

 

[Snooze]

Førstegangs her også. Rekker å bli 35 før termin, så føler meg som en ganske gammel førstegangs. Ingen i vennegjengen som er i samme situasjon, så det er godt å ha forumet!

 

[Lillegullet2023]

Førstegangs her også!

 

[SaraB]

Er også førstegangs

 

[INA29]

Førstegang her også Føler hverdagen bare går til å telle ned til neste ultralyd for å vite at alt står bra til