Hvordan har partner reagert spe når man har mistet/senabort før uke 20.

mymy

Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Himmelbarn
Oktoberfruene 2018
JuniJubel2021
Sensommerskattene 2023
Skal inn i morgen for å sette i gang første del av senaborten. Samboeren tar det helt greit. Bryr seg liksom ikke. Han har ikke noe følelse for den lille på samme måte som jeg. Han synes det er trist ( barnet var jo planlagt og ønsket) og mer bekymret for min reaksjon. Vet det er vanskelig for de å få et forhold til de minste i magen før de kan kjenne spark osv. Hvordan har deres partnere reagert?
 
Min mann tok det veldig tungt, og har slitt med det i ettertid. Det er ikke bra det heller, men man må jo bare gå takle det på sin egen måte <3
 
Vår gutt døde i uke 16, medisinsk abort på sykehuset i uke 17. Han vet null og niks om reproduksjon og svangerskap, trodde vi skulle hjem etter et par timer. Vi ble over natta, og mens jeg satt med rier på et bekken på do, lå han i en seng og sov.
Han hadde ikke noe ønske om å se gutten etterpå, jeg gjorde det.
Han er ikke ufølsom på noe vis, men det er hans måte å være på. Jeg gikk i kjelleren da vi kom hjem, han gikk rett ut og begynte med hagearbeid.
 
Fødte ei jente i uke 21 før jul, Mannen har vært utrolig støttende og omsorgsfull ovenfor meg. Han har såklart også være veldig lei seg selv, men har og vært åpen om at dette er nok verst for meg og at vi gjør ting angående ny prøving o.s.v i mitt tempo/når jeg vil.
Han var med hele veien under fødsel og var en stor støtte da, han fikk vel et enda større sjokk enn meg da han ikke egentlig forsto godt nok på forhånd hvor "ferdige" de ser ut når de kommer til verden.
 
Skal inn i morgen for å sette i gang første del av senaborten. Samboeren tar det helt greit. Bryr seg liksom ikke. Han har ikke noe følelse for den lille på samme måte som jeg. Han synes det er trist ( barnet var jo planlagt og ønsket) og mer bekymret for min reaksjon. Vet det er vanskelig for de å få et forhold til de minste i magen før de kan kjenne spark osv. Hvordan har deres partnere reagert?
Hei,
håper det er greit jeg tar denne opp igjen. Jeg lurer på hvordan han tar det i dag? Opplever du at han sørger på en annen måte nå?

Jeg har lest mye om at menn sørger på en helt annen måte enn kvinner i en situasjon som dette. Mennene har jo ikke båret barnet og dermed ikke knyttet seg til barnet på samme måte som oss kvinner. Samtidig betyr det ikke at de ikke bryr seg, men vi er bare forskjellige. Psykologen min fortalte at ulike sorgprosesser gjerne er kilde til frustrasjon og avstand mellom partnere, og at det er grunnen til at mange går fra hverandre etter et slikt tap. Derfor er det nok viktig å ha forståelse for hverandres måte å sørge på, og ikke være redd for at den andre ikke sørger "nok" :)

EDIT: Jeg skrev egentlig hvordan det har gått for oss også, men oppdaget at det ikke lå under skjult, så jeg trekker det tilbake, hehe. Men jeg opplever absolutt at vi sørger forskjellig. Er opptatt av at det ikke skal skille oss :Heartred Han drar meg opp når jeg er langt nede. Jeg tror det er bedre enn at vi begge er nede og ikke kommer oss opp igjen :)
 
Hei,
håper det er greit jeg tar denne opp igjen. Jeg lurer på hvordan han tar det i dag? Opplever du at han sørger på en annen måte nå?

Jeg har lest mye om at menn sørger på en helt annen måte enn kvinner i en situasjon som dette. Mennene har jo ikke båret barnet og dermed ikke knyttet seg til barnet på samme måte som oss kvinner. Samtidig betyr det ikke at de ikke bryr seg, men vi er bare forskjellige. Psykologen min fortalte at ulike sorgprosesser gjerne er kilde til frustrasjon og avstand mellom partnere, og at det er grunnen til at mange går fra hverandre etter et slikt tap. Derfor er det nok viktig å ha forståelse for hverandres måte å sørge på, og ikke være redd for at den andre ikke sørger "nok" :)

EDIT: Jeg skrev egentlig hvordan det har gått for oss også, men oppdaget at det ikke lå under skjult, så jeg trekker det tilbake, hehe. Men jeg opplever absolutt at vi sørger forskjellig. Er opptatt av at det ikke skal skille oss :Heartred Han drar meg opp når jeg er langt nede. Jeg tror det er bedre enn at vi begge er nede og ikke kommer oss opp igjen :)
Hei.. Helt glemt svare deg
Han tenker en sjelden gang på det men ikke slik som jeg gjør. Han glemmer det stortsett. Tenker ikke på at termin skulle hvert om en drøy mnd og slikt. Skulle. Ønske jeg kunne tenkt som han. Så.mye lettere.. Men han er der for meg om jeg trenger han.
 
Kommenterte på et innlegg med spam, se bort fra denne meldingen :)
 
Last edited:
Back
Topp