Frykt for å miste

Martemor2015

Glad i forumet
Tilgangsansvarlig
Septemberlykke 2021
Maiskolbene 2023 :-)
Kjenner jeg ikle klarer å glede meg over graviditeten enda. Vi mistet sist i mars...
kjenner hver gang jeg er på do og tørker, så ser jeg etter blod. Andre som var det sånn?

jeg har bedt om ekstra oppfølgning og skal til legen på fredag
 
Har mistet 2 på rad og kjenner meg veldig igjen. Hver gang jeg er på vei til do sier jeg til meg selv at «litt blod kan gå fint». Da jeg vet man kan ha blødninger uten at det betyr slutten.
Og i det jeg drar ned trusa og ser at jeg ikke har blødd sier jeg inni meg «men ingenting blod går enda bedre» hahah holdt på sånn i 4 uker nå, blir jo gærn av det her.
jeg studerer også papiret godt etter tørk for å se etter blod. Kommer sikkert til å styre på med det her helt til ungen er i armene mine.

har fått litt ekstra oppfølging. Var på ul 6+2 og skal tilbake 8+1. Har allerede fått helsekort, søkt fødeplass og fått time til ordinær ultralyd i september
 
Samme her, mistet i mars. Blir helt manisk tullerusk i hodet!!!
Kjempe slitsomt :-(
 
Jeg føler veldig med deg. Jeg har hatt MA og BO, og jeg er redd for en reprise (utredet for habituell abort uten at de fant noe galt).

Jeg ser også etter blod på papiret hver gang jeg er på do. Jeg savner mer symptomer og analyserer testene jeg tar.

Jeg synes at oppfølgingen hos fastlege/sykehuset her er dårlig, så jeg har bestilt privat tul om 12 dager. Det føles ut som en evighet :hilarious: Jeg skal også ha tul i uke 12. Dersom alt er bra da, så skal skuldrene senkes betraktelig. Ting blir så mye bedre når vi begynner å kjenne liv!

Jeg synes det er en trøst at vi er flere i samme båt ❤️ Forhåpentligvis blir det februar-babyer på oss❤️
 
Last edited:
Jeg har ikke mistet før, men vet at det er vanlig å miste andre gang, så jeg merker jeg går å venter på at det skal skje. Slitsomt.
 
Jeg har det også sånn. Klarer ikke ta det helt inn over meg at jeg er gravid heller. Har forsøkt i 5 år og på 7.ivf forsøk i fjor ble jeg endelig gravid. Gikk gjennom 3 ultralyd, Kub test, sjekk av nakkefold og alt var perfekt helt til uke 14! Så hjertet siste gang en uke før SA og ble deretter hasteinnlagt da jeg ikke sluttet å blø. Hadde blodprosent på 7,9 etterpå og jeg brukte 2 mnd bare på fysisk å komme meg tilbake til normalen. I tillegg måtte jeg vente 8 mnd på en operasjon etterpå så har ikke kunnet starte opp før nå. Jeg er redd jeg ikke kommer til å klare å slappe av i det hele tatt og glede meg over dette. Er 39 og barnløs så det er så mye som står på spill og det gjør meg kanskje enda mer engstelig. Skal til lege neste uke og TUL om 3 uker. Tenker kontakte jordmor for en litt annen støtte i de neste månedene. Skulle ønske jeg kunne spole litt fremover hvertfall :)
 
Samme her, mistet i februar. Ble gravid igjenn nå i april.
Så lenge jeg er kvalm om dagene så tenker jeg at det står bra til :-p
Er bærer av en alvorlig kromosomfeil, skal sjekke i uke 12 om fostret er friskt. Så ingen gleder før i uke 14/15 her..
 
Jeg har det også sånn. Klarer ikke ta det helt inn over meg at jeg er gravid heller. Har forsøkt i 5 år og på 7.ivf forsøk i fjor ble jeg endelig gravid. Gikk gjennom 3 ultralyd, Kub test, sjekk av nakkefold og alt var perfekt helt til uke 14! Så hjertet siste gang en uke før SA og ble deretter hasteinnlagt da jeg ikke sluttet å blø. Hadde blodprosent på 7,9 etterpå og jeg brukte 2 mnd bare på fysisk å komme meg tilbake til normalen. I tillegg måtte jeg vente 8 mnd på en operasjon etterpå så har ikke kunnet starte opp før nå. Jeg er redd jeg ikke kommer til å klare å slappe av i det hele tatt og glede meg over dette. Er 39 og barnløs så det er så mye som står på spill og det gjør meg kanskje enda mer engstelig. Skal til lege neste uke og TUL om 3 uker. Tenker kontakte jordmor for en litt annen støtte i de neste månedene. Skulle ønske jeg kunne spole litt fremover hvertfall :)

Dette hørtes helt forferdelig ut! Klem til deg:Heartred
 
JEG FØLER SAMME :(
skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan gå eundt og følge meg gravid og glad uten bekymringer.

jeg har vært gravid to ganger før og har mistet begge. Første SA og siste for 6 mnd tilbake MA i uke 12-13. Jeg gruer meg til ul. Jeg føler meg ikke happy før jeg har passert uke 13.
Sjekker hveeeeeer gang jeg er på do om noe unormalt. Men samtidig er ikke beroliget for under min forrige var aaaalt fin på UL 3 dager før fosteret dødde.

vil gjerne ha sterke elendige symptomer som kvalme og oppkast. Heller det enn å gå bekymret hele veien.


I det siste har jeg lest mye om exu og gjett om jeg ikke har begynt å frykte dette og lure på om murringer og stikkinger kan være dit og dat :(
Tar hcg prøver alt er fint så langt gudskjelov men klarer ikke å roe meg ned
Skal til TUL om 12 dager og det føles såååå lenge.
Håper Bare det blir termin spire♥️♥️
 
Last edited:
Har det helt likt :(
Har heldigvis bestilt meg time til TUL i morgen så håper jeg klarer å slappe av mer etter det. Sett at det går bra selvfølgelig :)
 
Jeg forstår dere så godt! Har mista selv flere ganger, værste var i uke 13, da mamma fant meg liggende på badet, besvimt å heile badegulvet (og meg) var dekket med blod, og største gutten min var 2 å hadde vært ‘alene’ 2 timer mens jeg lå på badet.. Husker svært lite av det.. Kom da på sjukehuset med 3,6 i blodprosent og lå flere dager med blodoverføring..

Men ufattelig merklig nok så er jeg svært lite bekymret denne gangen.. :bored: Litt overrasket selv egentlig hvor lite bekymra jeg er.. Krysser fingrene for at det går bra med alle oss å vi alle har (minst) en baby hver i februar :shy:
 
Jeg har det også akkurat sånn. Har hatt tre kjemiske vet ikke når jeg skal tørre å føle og kalle meg gravid. Jeg er heldigvis over kjemiskgrensa nå da! Gruer meg til hver gang jeg skal på do, titter kjapt i trusa og tvinger meg til å titte på papiret. Livredd. Jeg har så og si ingen symptomer nå utenom at jeg blir trøtt fra ca. kl.15. Sist var det kl.19. Forrige uke var jeg kvalm, men ikke nå lenger. Jeg skal på TUL i morgen, synes det er litt for tidlig (5+4) og gruer meg sånn til å ikke se noe.
 
Jeg har det også akkurat sånn. Har hatt tre kjemiske vet ikke når jeg skal tørre å føle og kalle meg gravid. Jeg er heldigvis over kjemiskgrensa nå da! Gruer meg til hver gang jeg skal på do, titter kjapt i trusa og tvinger meg til å titte på papiret. Livredd. Jeg har så og si ingen symptomer nå utenom at jeg blir trøtt fra ca. kl.15. Sist var det kl.19. Forrige uke var jeg kvalm, men ikke nå lenger. Jeg skal på TUL i morgen, synes det er litt for tidlig (5+4) og gruer meg sånn til å ikke se noe.


Hva er kjemiskgrensa?
 
Jeg har ikke mistet før, men vet at det er vanlig å miste andre gang, så jeg merker jeg går å venter på at det skal skje. Slitsomt.
Jeg har hørt motsatt. At når man først har hatt 1 vellykket svangerskap så «husker» kroppen hvordan det er å være gravid, og at det derfor er større sjangs for at det går bra
 
Jeg hadde en sa før vi fikk førstemann. Gjorde som deg, og sjekket papiret etter jeg hadde vært på do for blod hver eneste gang. Jeg gjør det denne graviditeten og.. Prøver å ikke tenke på at jeg er gravid, og ser fram til jeg er godt forbi uke 12.
Håper det går bra for dere, og at du klarer å kose deg med graviditeten etterhvert! :Heartred
 
Kjenner jeg ikle klarer å glede meg over graviditeten enda. Vi mistet sist i mars...
kjenner hver gang jeg er på do og tørker, så ser jeg etter blod. Andre som var det sånn?

jeg har bedt om ekstra oppfølgning og skal til legen på fredag

Jeg har det faktisk helt likt. Dette var jo ikke planlagt, men når jeg har blitt vant med tanken så kan jeg ikke forestille meg ett liv uten 3 barn❤️
Og er nok derfor jeg plutselig blir redd for at det blir tatt fra meg igjen.
Men tror egentlig innerst inne at dette går hrkt fint, det gjør jo heldigvis oftest det ❤️ ihvertfall det jeg prøver å fokusere på :-)
 
Back
Topp