Får vite at man skal bli farfar (han har giftet seg på nytt) og det første de sier når man kommer på besøk er :" vi vil gjerne kjøpe vogn til dere!".
Det er jo litt av en gave, og man føler jo der og da at man ikke kan si nei...
Tiden går og jeg melder jo litt med kona (forholdet er så som så familiemessig med mannen). Sender da bilde av vognen med pris (og jeg tenkte jo at de ikke visste hvor mye en ny vogn koster). Den kostet 12500,- inkl. Sittedel og bilsete inkludert. Hun svarer at de vil sponse 50%. Og det var jo det jeg visste. Allikevel en flott gave.
Mannen sender da bilde til faren med at vi har kjøpt den. Da får vi tilbake at de hadde ikke råd akkurat nå....
Da blir jeg litt irritert.
Det er jo litt av en gave, og man føler jo der og da at man ikke kan si nei...
Tiden går og jeg melder jo litt med kona (forholdet er så som så familiemessig med mannen). Sender da bilde av vognen med pris (og jeg tenkte jo at de ikke visste hvor mye en ny vogn koster). Den kostet 12500,- inkl. Sittedel og bilsete inkludert. Hun svarer at de vil sponse 50%. Og det var jo det jeg visste. Allikevel en flott gave.
Mannen sender da bilde til faren med at vi har kjøpt den. Da får vi tilbake at de hadde ikke råd akkurat nå....
Da blir jeg litt irritert.
først skal de kjøpe vogn til dere. Så skal de bare betale halvparten. Så har de ikke råd likevel?! Jadda
Vi nektet å la foreldrene våre kjøpe dyre ting, kun overføre pengene om de absolutt vil bidra.
De burde ha vært ærlige i forkant at de gjerne vil være med på gaven,men at innkjøpet måtte vente til de fikk penger...
