Hei alle sammen 
Jeg er førstegangsfødende og hadde OUL i går. Jeg sitter igjen med en utrolig kjip følelse etter ultralyden. Jeg har slitt psykisk i mange år med depresjon og angst. Går til behandling hver uke etter at vi fant ut om graviditeten. Hadde derfor fått en legeerklæring fra min fastlege om at jeg skulle ha partner tilstede under ultralyden, men denne godtok ikke overlegen på sykehuset. Jeg tenkte at det fikk gå bra og jeg ble betrygget med at de skulle ta godt vare på meg under ultralyden. Ble møtt av en jordmorstudent og en lege jeg ikke kjente til fordi de to som egentlig skulle utføre ultralyden på meg satt i karantene. Jeg var veldig lei meg og kanskje ekstra sårbar siden jeg var der alene. Begynte raskt å gråte fordi jeg var redd for at det skulle være noe galt. Studenten foretok hele ultralyden på meg alene uten legen tilstede. Jeg fikk ingen informasjon underveis. Aner ikke hva hun har sjekket og følte meg bare utrolig sårbar. Hun snakket dessverre dårlig norsk og sleit nok litt med å kommunisere det hun gjorde
Tror det var en kjip opplevelse for oss begge. Hun fortalte ikke hva hun så, jeg lå på benken helt stille og gråt fordi jeg var redd og usikker. Jeg fikk ikke vite noen ting og hun sleit med å ta bilder (som er en filleting i forhold til alt det andre såklart). Fikk 6 helt svarte bilder med meg hjem, forutenom ett der du kan se at ryggraden er synlig.
Det vondeste er at jeg føler jeg ble glemt oppi det hele. Jeg sa til dem at jeg trengte bekreftelse og at jeg hadde det veldig vondt. Har alvorlig hjertesykdom i familien og har vært på to ultralyder tidligere for å få sjekket dette. Allikevel ble det mye tull og på skjemaet for ultralyddiagnostikken jeg fikk med meg hjem ser jeg at det er krysset av for at dette er første gang jeg er gravid, men samtidig krysset av for at jeg har hatt misdannelser i tidligere svangerskap. I tillegg er det skrevet at det er broren til min mor som døde av hjertefeil, men det var min storebror som døde av det. Står også krysset av på en rekke andre ting som ikke er riktig.
Overreagerer jeg? Jeg føler litt at jeg ble snytt for en fin opplevelse. Jeg antar jo at hvis det var noe galt så ville hun sagt det, men synes det er kjipt at en student får ta det hele og fulle ansvaret for en nevrotisk førstegangsfødende - spesielt når de var veldig klar over hva jeg sliter med i tillegg Det aller viktigste for meg er at babyen har det bra. Ikke at jeg skulle få fine bilder eller vite kjønn, men jeg føler vel egentlig at jeg sitter igjen med 100 nye spørsmål og usikkerheter etter ultralyden...
Jeg er førstegangsfødende og hadde OUL i går. Jeg sitter igjen med en utrolig kjip følelse etter ultralyden. Jeg har slitt psykisk i mange år med depresjon og angst. Går til behandling hver uke etter at vi fant ut om graviditeten. Hadde derfor fått en legeerklæring fra min fastlege om at jeg skulle ha partner tilstede under ultralyden, men denne godtok ikke overlegen på sykehuset. Jeg tenkte at det fikk gå bra og jeg ble betrygget med at de skulle ta godt vare på meg under ultralyden. Ble møtt av en jordmorstudent og en lege jeg ikke kjente til fordi de to som egentlig skulle utføre ultralyden på meg satt i karantene. Jeg var veldig lei meg og kanskje ekstra sårbar siden jeg var der alene. Begynte raskt å gråte fordi jeg var redd for at det skulle være noe galt. Studenten foretok hele ultralyden på meg alene uten legen tilstede. Jeg fikk ingen informasjon underveis. Aner ikke hva hun har sjekket og følte meg bare utrolig sårbar. Hun snakket dessverre dårlig norsk og sleit nok litt med å kommunisere det hun gjorde
Tror det var en kjip opplevelse for oss begge. Hun fortalte ikke hva hun så, jeg lå på benken helt stille og gråt fordi jeg var redd og usikker. Jeg fikk ikke vite noen ting og hun sleit med å ta bilder (som er en filleting i forhold til alt det andre såklart). Fikk 6 helt svarte bilder med meg hjem, forutenom ett der du kan se at ryggraden er synlig. Det vondeste er at jeg føler jeg ble glemt oppi det hele. Jeg sa til dem at jeg trengte bekreftelse og at jeg hadde det veldig vondt. Har alvorlig hjertesykdom i familien og har vært på to ultralyder tidligere for å få sjekket dette. Allikevel ble det mye tull og på skjemaet for ultralyddiagnostikken jeg fikk med meg hjem ser jeg at det er krysset av for at dette er første gang jeg er gravid, men samtidig krysset av for at jeg har hatt misdannelser i tidligere svangerskap. I tillegg er det skrevet at det er broren til min mor som døde av hjertefeil, men det var min storebror som døde av det. Står også krysset av på en rekke andre ting som ikke er riktig.
Overreagerer jeg? Jeg føler litt at jeg ble snytt for en fin opplevelse. Jeg antar jo at hvis det var noe galt så ville hun sagt det, men synes det er kjipt at en student får ta det hele og fulle ansvaret for en nevrotisk førstegangsfødende - spesielt når de var veldig klar over hva jeg sliter med i tillegg
Det aller viktigste for meg er at babyen har det bra. Ikke at jeg skulle få fine bilder eller vite kjønn, men jeg føler vel egentlig at jeg sitter igjen med 100 nye spørsmål og usikkerheter etter ultralyden...
Det er langt ifra greit det du opplevde, slik skal det ikke være. 
Om du orker er det lov å sende inn en skriftlig klage. Det blir jo bare for at sykehuset må ta selvkritikk og en gjennomgang på rutiner. Skjønner om du syns det er unødvendig og lite konstruktivt for deg akkurat nå. Og så må jeg jo si at å svare at den ultralyden ikke gikk "som du ønsket" er en helt feil tolkning og ganske frekt. Den var jo ikke gjennomført ordentlig, og det var ikke din subjektive opplevelse når det står feil i papira dine og ingen snakka med deg om det som foregikk. Støtter deg i alt du skriver og skjønner om du føler deg "ikke fulgt ordentlig opp". 
