3 åring som ikke vil sove i egen seng.

Lille meg 90

Glad i forumet
Hei alle dere flotte folk der ute. Lure på en ting. Hvordan få nin sønn til å sove i egen seng? Å hvordan få han til å sove natta igjennom i egen seng?. Han er i en periode nonder han nekte plent å sove i egen seng. Han hylskrik å sier komme. Da mener han at han vil i våres seng. Vi forklarer til han at bo e han så stor at han nå sove i storguttsenga. Vi har prøvd å sitte på sengkanten for så å flytte oss lengre og lengre bort. Vi har også prøvd å ha litt lys og musikk på soverommet (han eldker musikk). Ingenting nytte. E sjelden han sovner i egen seng. De få gangene han sovner i egen seng så står han opp på natta ig skriker til vi tar han i våres seng. Han sov og roer seg i våres seng. No vente vi nr 2, så da må vi få bort med den samsovinga. Så da spørr jeg igjen. Er det noen som har et lurt tips til meg på hva jeg kan gjøre?. E gravid i snart 5 mnd å slit med søvn fra før av.
 
Her flytter også pappaen seg hvis det ikke passer at treåringen kommer inn :) vi har 90 x 200-seng på hans rom, pluss skuff, så de sover godt der. Ellers får han også alltid komme inn selv om nummer 2 er her :) samsov med begge etter fødsel frem til vi flyttet til større hus, hadde baby ytterst (sengehest på den sida), meg mellom barna og pappaen ytterst på andre sida :)

men han sover mer og mer i egen seng, på min tror jeg det hjelper at han vet han kan komme ved behov :)
 
Last edited:
Her flytter også pappaen seg hvis det ikke passer at treåringen kommer inn :) vi har 90 x 200-seng på hans rom, pluss skuff, så de sover godt der. Ellers får han også alltid komme inn selv om nummer 2 er her :) samsov med begge etter fødsel frem til vi flyttet til større hus, hadde baby ytterst (sengehest på den sida), meg mellom barna og pappaen ytterst på andre sida :)

men han sover mer og mer i egen seng, på min tror jeg det hjelper at han vet han kan komme ved behov :)
Hehe det va jo lurt:). Vi har en liten dobbelseng, akkurat plass til meg og samboer. Så blir trangt om plassen når 3 åringen skal i våres seng. Jeg ligger innklistret til veggen og min samboer ligger med ene foten utfor sengkanten, da får vi plass til lillegutt i senga hehe:)
 
Her har vi hatt perioder hvor mannen måtte sove på oppblåsbar seng på rommet til storebror. Det fungerte lenge, før han var på vei i gamle mønster. Nå er han snart 5 og søsteren er 3. Neste kommer i mars.
Nå funker det å gi dem et klistremerke når de har sovet hele natten i egen seng. Fungerer ikke hver dag, men blitt myye bedre
 
Kjenner du til Podkasten Foreldrerådet?
Hun har noen episoder om søvn. Den med SoveKarin var bra syns jeg. Fikk en masse råd som fungerte godt for oss. Men de andre episodene om søvn hadde også mange gode råd. Ellers har Karin Naphaug som hun heter, gitt ut bok også: Sov godt! : Søvnopskrifter for barn 0-8 år, heter den. Kanskje den kan hjelpe dere?

https://www.adlibris.com/no/bok/sov...OnZfi6rRf3MJVVx1isx2EV4Y47gB7h8gaAqSbEALw_wcB

 
Spørs om ikke du bare må ta kampen. Snakke mye om det på forhånd, at han må sove i egen seng hele natta, fordi det blir så trangt i deres seng, og så ikke ta han opp på natta. Men igjen gjenta det samme som dere har snakka om på forhånd om at han skal sove i egen seng og må legge seg ned. Han er så stor at han forstår godt det dere sier og kan derfor også forberedes godt i forkant. Tenker jeg da :)

edit: belønningssystem kan jo også prøves selvfølgelig. Klistremerker og en evt gave etter så og så mange netter i egen seng.
 
Vi har en 3åring som har holdt på sånn. Nå kommer snart nr2 og vi har bare måtte ta den kampen før babyen kommer.

Startet med å snakke mye om at den og den dagen så begynner vi å øve på å sove i egen seng.
Så hver gang han kom inn til oss så la vi oss med han i sin seng til han sovnet igjen. Han sluttet ikke å komme inn, men var ikke hysterisk når han ikke fikk komme oppi.
Så gikk vi fra å ligge med han til å tilby å å ha dørene oppe fra hans rom til vårt rom (de er ved siden av hverandre), sånn at han bare kunne snakke til oss om han våknet. Var noen netter med litt småprat, men nå sovner han fort og somregel uten noe tull.

Han kommer jo enda inn til oss hvis han våkner, og kommer nok ikke til å slutte med det første. Men jeg husker jo selv at jeg gjor det samme ganske lenge da jeg var lita :p
 
Karin Naphaug er direkte farlig for barn.

Legg far på soverommet til gutten, enten med gutten, eller uten. Så samsover du med begge barna; et foran, og et bak deg.
 
Karin Naphaug er direkte farlig for barn.

Legg far på soverommet til gutten, enten med gutten, eller uten. Så samsover du med begge barna; et foran, og et bak deg.

Det viste jeg ikke.
På hvilken måte er hun farlig?
Det er mulig hun har kommet med uttalelser jeg over hodet ikke har fått med meg. Opplys meg gjerne.

Takket være den episoden der, så fant jeg ut at det fantes noe som heter stille refluks. Etter utredning og medisinering har datteren min fått et nytt liv (strengt talt vi foreldre også). Kunne sikkert ha funnet ut av det på mange andre måter også, altså.
 
:wideyed::wideyed::wideyed:
Fant et treff blant alle positive der hun har uttalt at den utskjelte "gråtemetoden" eller hva det heter kan ha effekt på noen barn, men at det ikke er for alle. Det er jeg imot!

På podcasten jeg siktet til tidligere, snakket hun mer om viktigheten med faste rutiner, faste leggetider og kom med mange gode, generelle råd. Jeg støtter på ingen måte gråtekurer. Kan ikke få sagt det klart nok, men om det var det du siktet til @SoriaMoira, så skjønner jeg kanskje litt hva du mener. Har ikke fått med meg at hun var pro det.
 
Det viste jeg ikke.
På hvilken måte er hun farlig?
Det er mulig hun har kommet med uttalelser jeg over hodet ikke har fått med meg. Opplys meg gjerne.

Takket være den episoden der, så fant jeg ut at det fantes noe som heter stille refluks. Etter utredning og medisinering har datteren min fått et nytt liv (strengt talt vi foreldre også). Kunne sikkert ha funnet ut av det på mange andre måter også, altså.

Hun støtter blant annet Ferbers metode, mener barn blir bortskjemte av «service» på natten (grunnleggende trygghet og omsorg), er selverklært(!) «ekspert», mener barn må sove hele natten gjennom og at de ikke skal «forstyrres» ved at man ser til dem når de uttrykker behov, mener det burde være bannlyst for mor å bruke telefonen mens hun ammer, og snur seg dit pengene kommer fra (jfr. å anbefale f.eks. sovepose fra Voksi).

Ferbers metode er direkte skadelig for barnets utvikling, og resten er søren ikke bra det heller.
 
Fra https://www.dagbladet.no/tema/10-tips-som-far-barnet-til-a-sove/63369227 "Mange barn gråter seg over en eller flere "gråtetopper" før de faller til ro. Unngå å ta barnet for raskt opp, fordi de får ny energi til en runde til. Sitt eventuelt ved siden av sengen, med en hånd på brystet til barnet."

Det er ikke det samme som å gå ut av rommet og la barnet ligge der alene?

Barnet vårt var veldig mye syk de første to årene, så det ble en god del samsoving kan du trygt si.
Vi har aldri fjernet gjestesengen fra barnerommet (var gjesterom før vi fikk barn), så samsovingen har stort sett skjedd der. Vi byttet på å sove der inne med henne annenhver natt frem til hun var to. Etterpå løste vi det med at en av oss fulgte henne tilbake inn på rommet sitt og sov i gjestesengen ved siden av hennes seng da hun kom inn oss på natten. Først hadde vi sengene helt ved siden av hverandre og holdt hender/ holdt en hånd på magen hennes for å trygge henne på at vi var der. Etterhvert flyttet vi sengene lenger og lenger i fra hverandre. Siden holdt det å følge henne tilbake inn på rommet, forklare at det var midt på natta gi mange gode klemmer, synge et par sanger og sitte ved siden av sengen, holde hender/holde en hånd på magen for å trygge henne på at vi var der til hun fant roen. Vi har også en nattlampe med en kanin som sover/er våken for å gjøre det lettere for henne og se forskjell på dag og natt. Tror det var sånn to uker vi drev og fulgte henne inn på rommet sitt på natten og det var en tøff periode, men nå sover hun natten igjennom og kommer inn til oss og sier "god morgen!" når det er morgen. Vi sover med åpne dører i mellom oss, så det er ikke langt å komme om hun f.eks våkner av mareritt. Og skulle det være noe, så hører vi henne og hun vet at vi ikke er langt unna.

Jeg er fullstendig motstander av å la barn "gråte fra seg", bare så det er sagt, men jeg fikk mange gode råd fra nevnte podcast, som har fungert for oss. Det skal også sies at datteren vår ble bysset og bysset og bysset. Naphaug sa vel noe om at det ikke nødvendigvis var så bra? Tenker at det er mamma- og pappahjertet som vet best hva som fungerer for sitt barn.
 
Hun støtter blant annet Ferbers metode, mener barn blir bortskjemte av «service» på natten (grunnleggende trygghet og omsorg), er selverklært(!) «ekspert», mener barn må sove hele natten gjennom og at de ikke skal «forstyrres» ved at man ser til dem når de uttrykker behov, mener det burde være bannlyst for mor å bruke telefonen mens hun ammer, og snur seg dit pengene kommer fra (jfr. å anbefale f.eks. sovepose fra Voksi).

Ferbers metode er direkte skadelig for barnets utvikling, og resten er søren ikke bra det heller.

Ja, drøye greier.

Ut i fra hva jeg forstod, så mente hun at det var unødvendig å servere mat midt på natten, men at en f.eks heller kunne tilby vann?

Har ikke fått med meg at hun er anti-tilknyttningsomsorg. Om det er det du mener?
 
Hei alle dere flotte folk der ute. Lure på en ting. Hvordan få nin sønn til å sove i egen seng? Å hvordan få han til å sove natta igjennom i egen seng?. Han er i en periode nonder han nekte plent å sove i egen seng. Han hylskrik å sier komme. Da mener han at han vil i våres seng. Vi forklarer til han at bo e han så stor at han nå sove i storguttsenga. Vi har prøvd å sitte på sengkanten for så å flytte oss lengre og lengre bort. Vi har også prøvd å ha litt lys og musikk på soverommet (han eldker musikk). Ingenting nytte. E sjelden han sovner i egen seng. De få gangene han sovner i egen seng så står han opp på natta ig skriker til vi tar han i våres seng. Han sov og roer seg i våres seng. No vente vi nr 2, så da må vi få bort med den samsovinga. Så da spørr jeg igjen. Er det noen som har et lurt tips til meg på hva jeg kan gjøre?. E gravid i snart 5 mnd å slit med søvn fra før av.

Har dere prøvd å sitte ved siden av senga hans og holde han i hånda/holde en hånd på magen hans til han har funnet roen? Litt sånn som jeg beskriver over. Kunne det ha fungert?
Det gjorde det for oss, men det tok et par uker.
Tøft mens det sto på, men definitivt verdt det
 
Ja, drøye greier.

Ut i fra hva jeg forstod, så mente hun at det var unødvendig å servere mat midt på natten, men at en f.eks heller kunne tilby vann?

Har ikke fått med meg at hun er anti-tilknyttningsomsorg. Om det er det du mener?

Hun mener man ikke skal respondere på babyens signaler om natten, altså når babyen «lager grimaser, eller ynker seg», fordi man da «forstyrrer» babyens søvn... -_- Dette er jo babyens første signaler, før det blir gråt. Hun er rimelig drøy innimellom.
 
Kjenner du til Podkasten Foreldrerådet?
Hun har noen episoder om søvn. Den med SoveKarin var bra syns jeg. Fikk en masse råd som fungerte godt for oss. Men de andre episodene om søvn hadde også mange gode råd. Ellers har Karin Naphaug som hun heter, gitt ut bok også: Sov godt! : Søvnopskrifter for barn 0-8 år, heter den. Kanskje den kan hjelpe dere?

https://www.adlibris.com/no/bok/sov...OnZfi6rRf3MJVVx1isx2EV4Y47gB7h8gaAqSbEALw_wcB
Den viste jeg ikke om. Skal lese meg litt opp på det:)
 
Spørs om ikke du bare må ta kampen. Snakke mye om det på forhånd, at han må sove i egen seng hele natta, fordi det blir så trangt i deres seng, og så ikke ta han opp på natta. Men igjen gjenta det samme som dere har snakka om på forhånd om at han skal sove i egen seng og må legge seg ned. Han er så stor at han forstår godt det dere sier og kan derfor også forberedes godt i forkant. Tenker jeg da :)

edit: belønningssystem kan jo også prøves selvfølgelig. Klistremerker og en evt gave etter så og så mange netter i egen seng.
Skal prøve på det:). Skal også prøce belønningssystem:)
 
Back
Topp