Follow along with the video below to see how to install our site as a web app on your home screen.
Notat: this_feature_currently_requires_accessing_site_using_safari
Det er jo supert med forlenging av den perioden ja, men ellers føltes det ikke som positive endringerJeg har ikke sett så mye på de andre punktene, men det ble vill jubel for vår del da vi fant ut at femårsgrensen for lagring av fryste embryoer mest sannsynlig skrotes! Med mine lave eggreserver kan dette bety at vi kan ta oss god tid til å sette inn de eggene vi får ut nå og ikke trenge å stresse med å få de barna vi ønsker oss (og i verste fall måtte destruere flotte embryoer og ikke ha mulighet til å hente ut flere egg siden jeg er tom).
Det var min første tanke også! Like kjønnsdiskriminerende som at kun menn får lov å avgi "arvemateriale". Begriper ikke hvorfor ikke eggdonasjon er lovlig når sæddonasjon er.Synes det blir underlig med kun aldersgrense for mor. Hva med far da? Ingen aldersgrense for ham her. Og å pålegge foreldre å si i fra ved 15 år? Midt i verste puberteten. Merkelig pålegg synes jeg.
Høie sier jo at de setter en øvre grense med hensyn til barnas beste, og begrunner det med at foreldrene ikke skal være for gamle i det barnet blir født. Da blir det urettferdig å kunne sette grenser for kvinnen.Jeg skjønner at det virker urettferdig at det kun er mor som får aldersgrense, men det er jo kun fordi det er biologiske forskjeller mellom kjønnene som gjør at kvinner mister sin fertilitet tidligere enn menn og at det er kvinnen som skal gå gravid og føde. At svangerskap for kvinner som nærmer seg overgangsalder er forbundet med høyere risiko enn for yngre kvinner, er godt dokumentert medisinsk, mens det ikke er noen indisier på at fars alder påvirker risikoen i svangerskapet (noe som er ganske naturlig). Det er altså ikke en moralsk "nå er du for gammel til å bli mor"-aldersgrense, men en aldersgrense basert på medisinsk vitenskap og biologi.
Jeg skjønner at det virker urettferdig at det kun er mor som får aldersgrense, men det er jo kun fordi det er biologiske forskjeller mellom kjønnene som gjør at kvinner mister sin fertilitet tidligere enn menn og at det er kvinnen som skal gå gravid og føde. At svangerskap for kvinner som nærmer seg overgangsalder er forbundet med høyere risiko enn for yngre kvinner, er godt dokumentert medisinsk, mens det ikke er noen indisier på at fars alder påvirker risikoen i svangerskapet (noe som er ganske naturlig). Det er altså ikke en moralsk "nå er du for gammel til å bli mor"-aldersgrense, men en aldersgrense basert på medisinsk vitenskap og biologi.
Om dette er den reelle begrunnelsen, er jeg helt enig i at det er absurd.Høie sier jo at de setter en øvre grense med hensyn til barnas beste, og begrunner det med at foreldrene ikke skal være for gamle i det barnet blir født. Da blir det urettferdig å kunne sette grenser for kvinnen.

Det er vel for at staten subsidierer bistanden til å lage barn med ivf? Har ikke helt skjønt om dette skal gjelde for private klinikker også? Men er vel noe med at de ved assistert befruktning kan kontrollere dette med politiattest, mens det er helt umulig å forhindre at de med rulleblad (regner med at det skal gjelde straffbare handlinger mot barn kun), får eller ikke får barn med mindre staten aktivt går inn for å sterilisere alle domfelte. Med andre ord: staten vil gjerne ha kontroll på hvem som får assistert befruktning og ikke. Tenker også at dette handler om moralisme og ikke logikk. Samme som at eggdonasjon ikke er sidestilt med sæddonasjon. Det er ikke logisk, men henger sammen med det «moralske perspektiv» til politikerne som vedtar lovene.Er det bare jeg som reagerer på dette med attest vedrørende straffbare handlinger, rent prinsipielt sett?
Hvorfor skal da ikke de som lager barn på ‘gamlemåten’ måtte fremvise noe slikt (feks ved første kontroll)? Hensynet som skal ivaretas (hensynet til barnet) er jo det samme i begge tilfeller. Jeg forstår at det er en forskjell i at staten ved IVF faktisk hjelper paret å skape et barn, men dette er jo underlig forskjellsbehandling all den tid begge metoder faktisk resulterer i et barn som har rett til beskyttelse. Tanker?
Det er vel for at staten subsidierer bistanden til å lage barn med ivf? Har ikke helt skjønt om dette skal gjelde for private klinikker også? Men er vel noe med at de ved assistert befruktning kan kontrollere dette med politiattest, mens det er helt umulig å forhindre at de med rulleblad (regner med at det skal gjelde straffbare handlinger mot barn kun), får eller ikke får barn med mindre staten aktivt går inn for å sterilisere alle domfelte. Med andre ord: staten vil gjerne ha kontroll på hvem som får assistert befruktning og ikke. Tenker også at dette handler om moralisme og ikke logikk. Samme som at eggdonasjon ikke er sidestilt med sæddonasjon. Det er ikke logisk, men henger sammen med det «moralske perspektiv» til politikerne som vedtar lovene.
Åja, det ligger nok garantert en kost/nyttevurdering i grunn der. Men ganske nylig ble det jo pålagt at alle som skal jobbe med barn, også frivillige, må vise frem politiattest. Så denne typen tiltak (økt beskyttelse av barn og involvering av staten) ser vi jo mer av nå enn før. Henger nok litt sammen med hva slags fokus som er i vinden.Takk for svar, gode poeng. Jeg reagerer bare på urettferdigheten (som jo kommer fra et følelsesmessig sted, ref også logikk vs moralisme).
Når det gjelder øvrige domfelte (som ikke benytter seg av IVF) så tenker jeg at en slik sjekk ville være naturlig å knytte opp mot tidlig involvering av barnevernet og ikke sterilisering/forhindre domfelte å få barn (som du jo påpeker at vil være umulig). En slik pålagt sjekk av alle vil mao. kunne beskytte barnet, som jo må være hovedpoenget. Men her ligger det vel en kost/nyttevurdering til grunn, som med alt annet.
Min første tanke var også at dette virker noe urettferdig. Hvorfor skal vi måtte bevise at vi er skikket til å ta vare på et barn når så mange andre ikke må det? Har vi det ikke vanskelig nok fra før?Det er vel for at staten subsidierer bistanden til å lage barn med ivf? Har ikke helt skjønt om dette skal gjelde for private klinikker også? Men er vel noe med at de ved assistert befruktning kan kontrollere dette med politiattest, mens det er helt umulig å forhindre at de med rulleblad (regner med at det skal gjelde straffbare handlinger mot barn kun), får eller ikke får barn med mindre staten aktivt går inn for å sterilisere alle domfelte. Med andre ord: staten vil gjerne ha kontroll på hvem som får assistert befruktning og ikke. Tenker også at dette handler om moralisme og ikke logikk. Samme som at eggdonasjon ikke er sidestilt med sæddonasjon. Det er ikke logisk, men henger sammen med det «moralske perspektiv» til politikerne som vedtar lovene.
Tenker som så at er du rusmisbruker eller tidligere overgrepsperson feks så kommer jo det frem før eller senere i løpet av svangerskapet og spedbarnstiden, og da mister en jo heldigvis barnet. Så kva er poenget med at staten skal sponse slike folk bare for å få enda en "utgiftspost" når barnevernet må kobles inn senere? Sånn sett er det ganske logisk, men kan forstå urettferdigheten i det.Er det bare jeg som reagerer på dette med attest vedrørende straffbare handlinger, rent prinsipielt sett?
Hvorfor skal da ikke de som lager barn på ‘gamlemåten’ måtte fremvise noe slikt (feks ved første kontroll)? Hensynet som skal ivaretas (hensynet til barnet) er jo det samme i begge tilfeller. Jeg forstår at det er en forskjell i at staten ved IVF faktisk hjelper paret å skape et barn, men dette er jo underlig forskjellsbehandling all den tid begge metoder faktisk resulterer i et barn som har rett til beskyttelse. Tanker?
Det der er jo bare sjukt, dei skulle fått krav om tilbakebetaling når dei gjer sånt.. Alvorlige misdannelser kan eg forstå, men svangerskapskvalme og andre plager er ikkje grunnlag for abort...Min første tanke var også at dette virker noe urettferdig. Hvorfor skal vi måtte bevise at vi er skikket til å ta vare på et barn når så mange andre ikke må det? Har vi det ikke vanskelig nok fra før?
Likevel ser jeg poenget. Det er jo faktisk en del tilfeller der personer som får ivf ikke burde hatt det. Min søster er jordmor og har bl.a. opplevd par som får innvilget ivf, for så å ta abort pga. svangerskapskvalme. Og det etter at det samme skjedde i første svangerskap. Jeg tror det er flere slike historier der ute enn hva vi er klar over. Man ønsker vel å unngå at narkomane, alkoholiker, voldtektsmenn og det som verre er får statlige hjelp til befruktning. Staten føler vel et større ansvar når den er en direkte bidragsyter?