Hvorfor er vi ikke mer glade?

Lillemy0894

Forelsket i forumet
MayDay2021
For oss som er unge, friske og god helse. Hvorfor gleder vi oss ikke mer over graviditeten? Hvorfor kan vi ikke nyte at vi er gravide uten at vi hele tiden skal være livredde for sa og ma? Det skjer, men når man er frisk og rask så skjer det ikke så ofte. Jeg har vært gjennom en MA, det vondeste i mitt liv. Det betyr ikke at det skjer igjen, og det blir ikke bedre av å være redd hele tiden:) det er jo trossalt større sjanse for at det blir baby, enn at det blir spontanabort :D
 
Jeg var uredd både første og andre gangen jeg var gravid og forventet det beste, men etter å ha gått gjennom 3 spontanaborter på et år er det svært vanskelig å ikke være redd dessverre:Heartpink Jeg gleder meg jo selvfølgelig masse over graviditeten, men bekymrer meg nok litt ekstra på grunn av det jeg har vært gjennom:Heartpink Føler meg derimot veldig positiv denne gangen og håper på det beste:happy:
 
Jeg var uredd både første og andre gangen jeg var gravid og forventet det beste, men etter å ha gått gjennom 3 spontanaborter på et år er det svært vanskelig å ikke være redd dessverre:Heartpink Jeg gleder meg jo selvfølgelig masse over graviditeten, men bekymrer meg nok litt ekstra på grunn av det jeg har vært gjennom:Heartpink Føler meg derimot veldig positiv denne gangen og håper på det beste:happy:
Åij, har dere tatt blodprøver for å utelukke at det er noe som gjør det?
 
Åij, har dere tatt blodprøver for å utelukke at det er noe som gjør det?
Ja, vi har vært på utredning for habituell abort uten at de fant noe galt:Heartpink Legene mener jeg rett og slett bare har vært skikkelig uheldig:sorry: Men jeg får uansett både progesteron og Klexane denne dagen som forebyggende, så håper det hjelper:Heartpink
 
For oss som er unge, friske og god helse. Hvorfor gleder vi oss ikke mer over graviditeten? Hvorfor kan vi ikke nyte at vi er gravide uten at vi hele tiden skal være livredde for sa og ma? Det skjer, men når man er frisk og rask så skjer det ikke så ofte. Jeg har vært gjennom en MA, det vondeste i mitt liv. Det betyr ikke at det skjer igjen, og det blir ikke bedre av å være redd hele tiden:) det er jo trossalt større sjanse for at det blir baby, enn at det blir spontanabort :D
Helt enig!
Livet blir ganske kjipt om man alltid skal tenke «hva hvis om» hele tiden
 
Tror det er slik mange føler det i 1.trimester, men at man kanskje kjenner enda mer på gleden av å være gravid når man har passert uke 12 :happy:
For min del er jeg veeeldig glad og lykkelig over at jeg er gravid, og kjenner ikke så mye på den frykten for sa/ma lengre - noe som er veldig godt!
Men for de av oss som har vært gjennon en sa/ma eller lignende tidligere, blir det kanskje litt ekstra vanskelig å ikke tenke på at det kan skje igjen:sorry: Men vi får tenke ad vi har oddsene på vår side ;)
 
Enkelt og greit fordi jeg er så jævlig kvalm og ubrukelig i hverdagen akkurat nå og jeg liker hverdagen min frisk og rask! :rolleyes:
 
For oss som er unge, friske og god helse. Hvorfor gleder vi oss ikke mer over graviditeten? Hvorfor kan vi ikke nyte at vi er gravide uten at vi hele tiden skal være livredde for sa og ma? Det skjer, men når man er frisk og rask så skjer det ikke så ofte. Jeg har vært gjennom en MA, det vondeste i mitt liv. Det betyr ikke at det skjer igjen, og det blir ikke bedre av å være redd hele tiden:) det er jo trossalt større sjanse for at det blir baby, enn at det blir spontanabort :D

Skulle ønske jeg var like flink som deg til å tenke positivt! Er nok av natur ganske pessimistisk av meg, og da jeg hadde en SA i august fikk jeg liksom "fôret" pessimisten i meg :( Men jeg skal prøve å tenke positivt, oddsene er jo selvsagt større for at det går bra enn at det ikke går bra, så jeg må prøve å være litt mer stolt over hva kroppen fikser på egenhånd uten min innvirkning :) :Heartred
 
Du har et poeng der! Det er så synd at det er så mye fokus på alt som kan gå galt, og ikke det fantastiske som skjer i kroppen vår :Heartred Jeg er egentlig stort sett ganske rolig så lenge jeg ikke har smerter, og har symptomer. Men ultralyd for meg er et stressmoment og helt j... Har vært på flere ultralyder, der de aller fleste har gitt meg en dårlig beskjed. Det er så synd at en skal grue seg sånn til det :( ultralyd skal være en fin ting!
Vi får være flinke på å muntre hverandre opp, og fokusere på det fine isteden :)
 
Skulle ønske jeg var like flink som deg til å tenke positivt! Er nok av natur ganske pessimistisk av meg, og da jeg hadde en SA i august fikk jeg liksom "fôret" pessimisten i meg :( Men jeg skal prøve å tenke positivt, oddsene er jo selvsagt større for at det går bra enn at det ikke går bra, så jeg må prøve å være litt mer stolt over hva kroppen fikser på egenhånd uten min innvirkning :) :Heartred
Jeg er også litt naturlig pessimistisk, men for å kunne komme gjennom disse ukene på best måte, tror jeg det er lurt at man tenker positivt! :D vi har jo endelig fått det til, og da må man stole på kroppen! Jeg har liiitt problemer med nettopp det pga MAen i Mars da kroppen fortsatte som dne var gravid, men jeg prøver å tenke at det skjer ikke igjen :D
 
Du har et poeng der! Det er så synd at det er så mye fokus på alt som kan gå galt, og ikke det fantastiske som skjer i kroppen vår :Heartred Jeg er egentlig stort sett ganske rolig så lenge jeg ikke har smerter, og har symptomer. Men ultralyd for meg er et stressmoment og helt j... Har vært på flere ultralyder, der de aller fleste har gitt meg en dårlig beskjed. Det er så synd at en skal grue seg sånn til det :( ultralyd skal være en fin ting!
Vi får være flinke på å muntre hverandre opp, og fokusere på det fine isteden :)
Huff så trist :sorry: Denne gangen skal det være vår tur!:Heartpink
 
Enig i at bekymring overgår mye av gleden ... husker det fra første; at man var bekymret fra første posetive test og hele livet etter. Men tanken på SA / eller annet var ikke en slik bekymring ... er litt slik nå også, tenker ikke SÅ mye på det. Mer på at jeg lever sunt og rett nå, stresse ned og passe på medisinering etc. :) - og å ikke bli kvalm. Hihi.. huff :) masse spising hele tiden
 
Veldig sant det du sier :) tror det bare må være at de fleste av oss håper så inderlig og er redde for at det skal skje noe. Man vet at muligheten er der liksom.. det første legen min sa til meg var at 1/3 graviditeter blir sa.. :wideyed:

Men jeg har troa på at det går bra :) kvalmere enn noen gang i dag:laughing002
 
Veldig sant det du sier :) tror det bare må være at de fleste av oss håper så inderlig og er redde for at det skal skje noe. Man vet at muligheten er der liksom.. det første legen min sa til meg var at 1/3 graviditeter blir sa.. :wideyed:

Men jeg har troa på at det går bra :) kvalmere enn noen gang i dag:laughing002
Helt klart, og det er en ekkel tanke. Jeg tror at man må bare prøve å nyte og leve i «nuet». Vi prøvde i to år før spira satt, så jeg prøver utrolig hardt å være positiv. Jepp det gjør det, men den 1/3 er FØR man vet at man er gravid. Synes det er så ufattelig dårlig av leger å si sånt. Sier så jordmor sa til meg «leger kan ikke så mye om fosterlivet, det er bare det generelle. Det er jordmor og gyn som bør utale seg om slike ting» :)
 
Tja...fordi jeg har mistet flere ganger, og bruker pessimisme som en forsvarsmekanisme mot å bli veldig lei meg.
 
Helt klart, og det er en ekkel tanke. Jeg tror at man må bare prøve å nyte og leve i «nuet». Vi prøvde i to år før spira satt, så jeg prøver utrolig hardt å være positiv. Jepp det gjør det, men den 1/3 er FØR man vet at man er gravid. Synes det er så ufattelig dårlig av leger å si sånt. Sier så jordmor sa til meg «leger kan ikke så mye om fosterlivet, det er bare det generelle. Det er jordmor og gyn som bør utale seg om slike ting» :)
Ja, unødvendig å si det til en som nettopp har funnet ut av det og som er skikkelig glad!

Men det går som regel bra ❤️
 
Vi har mistet 6 ganger. Hvilket betyr at man helt naturlig engster seg. Vi gleder oss selvfølgelig også. Vi «baker» det kjæreste vi noen sinne kommer til å «bake», med det følger det selvfølgelig både bekymring, glede osv...

Men flott for deg og de som er positive og bare tenker gode og positive tanker.
Mens mange av oss teller nok ned til uke 12 og deretter med til fødsel...
 
Jeg sier jo ikke at vi ikke skal bekymre oss, for det er helt naturlig! Jeg tenker bare på at kanskje det blir litt enklere om man prøver å glede seg litt mer. Jeg har selv mistet, og er så klart bekymret. Det jeg vil frem til er å nyte det å være gravid:)
 
Back
Topp