Trist å tenke på at jeg ikke skal være gravid igjen

[verpesyk]

Stuptrøtt etter å ha lagt gutten på 5 mnd og han som nettopp ble 3 år, og så sitter jeg her og er vemodig for at vi ikke skal ha flere barn.

Vi tok avgjørelsen etter siste ble født. Argumenter:
- huset er ikke stort nok
- bilen har ikke plass til tre barn
- jeg hadde svangerskapsdiabetes med insulin og vil nok få det igjen
- jeg blir 33 straks og mannen er 39

Likevel så sitter jeg med et savn om den siste. Tror kanskje det bunner i en sorg over et mislykket IVF vi hadde. Føler liksom jeg var gravid etter innsett av embryo og har undret mange ganger på hvilket menneske det ville blitt om embryo hadde vokset seg ferdig og vi hadde fått det barnet. Kanskje det hadde blitt lille jenta som jeg alltid har hatt en fornemmelse om at jeg skulle få.

Flere som har bestemt seg for at det ble siste og som føler på dette?

 

[Minipie]

Sender over en klem til deg

 

[verpesyk]

Sender over en klem til deg

Takk, det trenger jeg for tida Er litt nedfor, men burde jo ikke være det for har verdens fineste barn og må nyte tiden nå.

 

[Minipie]

Takk, det trenger jeg for tida Er litt nedfor, men burde jo ikke være det for har verdens fineste barn og må nyte tiden nå.

Synes du gjør rett i å lufte tankene og dele følelsene dine. Jeg skjønner hvordan du har det og det er sårt, har vært der selv.
Når tankene har fått sortert seg og du begynner å godta valget deres så blir det lettere

Liker dette ordtaket:
Tenk positive tanker,
si positive ord,
gjør positive handlinger
og det positive gror.

 

[Moniq]

Jeg har ei på 3 år og ei på 5 mnd, kjenner også dette at det er trist at det er siste. Vil veldig gjerne gå gravid igjen, føde og oppleve barsel. Men her sliter jeg med å holde på graviditetene, og må ha mye oppfølging osv som jeg ikke tror jeg klare å gå gjennom mer. I tillegg er mannen der at to er mer enn nok og sier vi er ferdig

 

[Luna86]

Ja er siste her også, men veldig vemodig å tenke at aldri igjen skal jeg kjenne spark, vente, undre og føle på den spenningen. Vemodig å pakke bort babyvuggen og neste gang den skal frem er eventuelle barnebarn. Trist med alle kjolene som ikke fikk oppleve mer enn ett barn som brukte de. ( måtte donere noen bort bare for å få sett de på en jentebaby)

Og ekstra kjipt å kun oppleve en vanlig fødsel, for det er det sykeste jeg har opplevd

 

[verpesyk]

Synes du gjør rett i å lufte tankene og dele følelsene dine. Jeg skjønner hvordan du har det og det er sårt, har vært der selv.
Når tankene har fått sortert seg og du begynner å godta valget deres så blir det lettere

Liker dette ordtaket:
Tenk positive tanker,
si positive ord,
gjør positive handlinger
og det positive gror.

Jo, tror kanskje når man er gjennom det verste stresset og guttene begynner å leke fint sammen, så vil nok ønsket om en til forsvinne, om det ikke bare blir enda sterkere

 

[verpesyk]

Jeg har ei på 3 år og ei på 5 mnd, kjenner også dette at det er trist at det er siste. Vil veldig gjerne gå gravid igjen, føde og oppleve barsel. Men her sliter jeg med å holde på graviditetene, og må ha mye oppfølging osv som jeg ikke tror jeg klare å gå gjennom mer. I tillegg er mannen der at to er mer enn nok og sier vi er ferdig

Jeg synes siste fødsel var så fin, fikk lov å kjenne på hodet og selv om det var igangsatt var det bare så fint alt sammen, men igjen vet jo ikke om man hadde fått en så fin opplevelse igjen. Første var med vakum så jeg hadde fødselsskrekk i siste svangerskapet, så fantastisk det gikk så fint Jeg må også ha mye oppfølging pga diabetes som kommer i svangerskapet og er helt sykt med kosthold. Heldigvis får jeg beholde de som flytter inn i meg, men første tok det nærmere tre år før ble til så igjen har jo ingen garanti for å bli enkelt gravid heller. Første tok nesten tre år og andre tok 2 mnd Vi får høre på sikkert fornuftige menn som sikkert ser at det sliter på oss med svangerskap.

 

[verpesyk]

Ja er siste her også, men veldig vemodig å tenke at aldri igjen skal jeg kjenne spark, vente, undre og føle på den spenningen. Vemodig å pakke bort babyvuggen og neste gang den skal frem er eventuelle barnebarn. Trist med alle kjolene som ikke fikk oppleve mer enn ett barn som brukte de. ( måtte donere noen bort bare for å få sett de på en jentebaby)

Og ekstra kjipt å kun oppleve en vanlig fødsel, for det er det sykeste jeg har opplevd

Samme tenker jeg med vuggen spesielt, fikk den av foreldrene mine i 2016 og begge guttene har brukt den straks skal den pakkes bort igjen. Undres på om noen barnebarn kan ligge i den, og så vurdering om hva man skal gjemme eller ikke av utstyr Og jeg elsket ultralydene. Skulle ønske jeg kunne få bli med på det igjen en gang, men jeg har bare gutter og tipper svigerdøtre ikke ønsker svigermor med på UL liksom ;p Nei, hadde trengt en datter sånn helt til slutt. Slemt å si, men føler mange «bare guttemammaer» snakker om et savn av nærhet når de blir voksne, men guttene mine elsker meg nå så skal gjøre alt jeg kan for at det skal fortsette.

 

[Moniq]

Jeg synes siste fødsel var så fin, fikk lov å kjenne på hodet og selv om det var igangsatt var det bare så fint alt sammen, men igjen vet jo ikke om man hadde fått en så fin opplevelse igjen. Første var med vakum så jeg hadde fødselsskrekk i siste svangerskapet, så fantastisk det gikk så fint Jeg må også ha mye oppfølging pga diabetes som kommer i svangerskapet og er helt sykt med kosthold. Heldigvis får jeg beholde de som flytter inn i meg, men første tok det nærmere tre år før ble til så igjen har jo ingen garanti for å bli enkelt gravid heller. Første tok nesten tre år og andre tok 2 mnd Vi får høre på sikkert fornuftige menn som sikkert ser at det sliter på oss med svangerskap.

Første fødselen min var igangsatt og ikke en positiv opplevelse da jm ikke tok vare på meg. I tillegg ble det styrtfødsel og meg rett opp på operasjonsbordet pga morkaka satt fast og stooor blødning. Så jeg var veeldig skeptisk til en ny fødsel. Men andre fødsel ble planlagt keisersnitt som gikk kjempe fint og nydelig tid på barsel.

Huff ja jeg vet hvordan det er å prøve lenge. Med første brukte vi 2 år før hun endelig satt, men hadde mistet to ganger før. Nr to tok også nesten 2 år, og mistet fire ganger før hun endelig satt.

Høres veldig slitsomt ut med diabetes altså! men er jo veldig positivt at man får masse oppfølging selv om det er slitsomt på en måte det også. Men ja vi får vel bare høre på mennene våre og tenker at de har nok rett

 

[verpesyk]

Første fødselen min var igangsatt og ikke en positiv opplevelse da jm ikke tok vare på meg. I tillegg ble det styrtfødsel og meg rett opp på operasjonsbordet pga morkaka satt fast og stooor blødning. Så jeg var veeldig skeptisk til en ny fødsel. Men andre fødsel ble planlagt keisersnitt som gikk kjempe fint og nydelig tid på barsel.

Huff ja jeg vet hvordan det er å prøve lenge. Med første brukte vi 2 år før hun endelig satt, men hadde mistet to ganger før. Nr to tok også nesten 2 år, og mistet fire ganger før hun endelig satt.

Høres veldig slitsomt ut med diabetes altså! men er jo veldig positivt at man får masse oppfølging selv om det er slitsomt på en måte det også. Men ja vi får vel bare høre på mennene våre og tenker at de har nok rett

Nei, graviditet føles liksom helt utrolig når man har ventet og savnet en baby. Og mye styr og oppfølging og veien tilsykehuset er 10 mil en vei ;o

 

[Luna86]

Samme tenker jeg med vuggen spesielt, fikk den av foreldrene mine i 2016 og begge guttene har brukt den straks skal den pakkes bort igjen. Undres på om noen barnebarn kan ligge i den, og så vurdering om hva man skal gjemme eller ikke av utstyr Og jeg elsket ultralydene. Skulle ønske jeg kunne få bli med på det igjen en gang, men jeg har bare gutter og tipper svigerdøtre ikke ønsker svigermor med på UL liksom ;p Nei, hadde trengt en datter sånn helt til slutt. Slemt å si, men føler mange «bare guttemammaer» snakker om et savn av nærhet når de blir voksne, men guttene mine elsker meg nå så skal gjøre alt jeg kan for at det skal fortsette.

Jeg hadde svigermor med på ul, hadde aldri med min egen mor. Fordelen med svangerskapsdiabetes var alle ul'ene.

 

[Snorkfrøken1984]

Er siste her også. Har nå 3 gutter på 11, 9 og 5 mnd❤ Jeg vil gjerne ha en til med mannen vil ikke ha flere.. Føler veldig på det jeg å..

 

[Dreamy]

Jeg synes også det er litt vemodig om dette er siste. Mannen mener vi er ferdig med de 2 vi har fått, mens jeg er åpen for en til

 

[LilleMyyy]

Her har mannen bestemt oss for at det blir siste. Jeg for min del skulle gjerne hatt en til, men må nesten være to om det, og jeg klarer ikke tre barn med såpass lite hjelp i hverdagen, der strekker jeg rett og slett ikke til.
Kjenner på savnet av det jeg ikke får oppleve igjen, og følelsene jeg aldri mer vil føle. Håper det letter litt med tiden.
Sender deg en god klem!

 

[verpesyk]

Her har mannen bestemt oss for at det blir siste. Jeg for min del skulle gjerne hatt en til, men må nesten være to om det, og jeg klarer ikke tre barn med såpass lite hjelp i hverdagen, der strekker jeg rett og slett ikke til.
Kjenner på savnet av det jeg ikke får oppleve igjen, og følelsene jeg aldri mer vil føle. Håper det letter litt med tiden.
Sender deg en god klem!

Ja, rart og litt trist men en gang må jo blir siste

 

[verpesyk]

Jeg synes også det er litt vemodig om dette er siste. Mannen mener vi er ferdig med de 2 vi har fått, mens jeg er åpen for en til

Plutselig har han ombestemt seg...

 

[verpesyk]

Er siste her også. Har nå 3 gutter på 11, 9 og 5 mnd❤ Jeg vil gjerne ha en til med mannen vil ikke ha flere.. Føler veldig på det jeg å..

Kunne også tenkt med en når de to vi har blir litt større, men når de er 6 og 9 er jeg 39 så tida går ikke helt opp her

 

[Dreamy]

Plutselig har han ombestemt seg...

Hehe, jeg har mine tvil

 

[Migica]

Jeg synes siste fødsel var så fin, fikk lov å kjenne på hodet og selv om det var igangsatt var det bare så fint alt sammen, men igjen vet jo ikke om man hadde fått en så fin opplevelse igjen. Første var med vakum så jeg hadde fødselsskrekk i siste svangerskapet, så fantastisk det gikk så fint Jeg må også ha mye oppfølging pga diabetes som kommer i svangerskapet og er helt sykt med kosthold. Heldigvis får jeg beholde de som flytter inn i meg, men første tok det nærmere tre år før ble til så igjen har jo ingen garanti for å bli enkelt gravid heller. Første tok nesten tre år og andre tok 2 mnd Vi får høre på sikkert fornuftige menn som sikkert ser at det sliter på oss med svangerskap.

Har det ganske likt som deg, bortsett fra at jeg ikke greier å holde på dem så lett. Ellers er mye likt. Svangerskapsdiabetes, igangsatt og flott fødsel.
Dette er siste for oss også, da vi har tre til til sammen som er 13,10 og 9 år. De to eldste er hans og hun på ni er mi. Og nå mini sammen. Vi har ikke nok soverom i utgangspunktet til de vi har . Så de to som bare er her på helg deler rom. Skal lage ett rom til i kjelleren bare økonomien tilsier det. Men to må uansett dele. Vi skal da ikke ha fler nå, gubben blir 40 til neste år og jeg blir 38. Vi har stor nok bil i grunn, men alt i alt vil vi gi oss nå. Men vemodig er det. Mimrer stadig om fødselen og den fine tiden på barsel, ser milepælene fly forbi og vet at jeg aldri skal se det med mine egne igjen. Så ja, det er trist, men samtidig vet jeg at det er riktig valg å ta. Vi er også heldige at alle er friske og da tar vi ikke sjansen en gang til. Spesielt siden jeg mistet fire ganger før denne siste satt.